SIMBA

1. SIMBA Sammen for barn og unge! Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen kommune

2. Barnefattigdom • Hva, Hvem, Hvordan • Om fattigdom i det norske samfunn • Helse, utdanning, økonomi

3. Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

4. Helseforskjeller berører mao ikke bare bestemte yrkesgrupper, de fattigste eller de med kortest utdanning. Det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen. Helseforskjellene danner mao en gradient Sosial ulikhet i helse

5. Sosial ulikhet i helse • Ingen biologiske grunner til forskjellene • Sosiale årsaker • Det er mulig å gjøre noe med det

6. Sosial ulikhet i helse • Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt • Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

7. Sosial ulikhet i helse - Barn • Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. • Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

8. De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt. Sosial ulikhet i helse - Barn

9. Gir vond oppvekst dårlig helse? • Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. • Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

10. Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet ”Majoriteten av de fattige bare er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. – Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet”, sier Ole Rikard Haavet ( lege og 1. am.. ved UIO). ”Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet”.

11. Budskap Ole Rikard HaavetForum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 11

12. Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom • EU – skala 60 % av medianen: 11, 7 % = 554 249 personer • OECD – skala 50% av medianen: 5,9 % = 279 493 personer

13. Fattigdom – Drammen Andel og antall barn av barnebefolkningen: • 2000: 9,5% = 1199 barn levde i inntektsfattigdom EU mål 60% • 2006: 12% = 1623 barn lever i inntektsfattigdom EU mål. • Drammen blant de 20 kommunene i landet som har høyest andel barnefattige og barn i familier med sosialhjelp • Barn som lever i familier som mottar sosialhjelp, har økt fra 2000 - 2006 : • 2000: 6,0% av barnebefolkningen = 673 • 2006; 9,5% av barnebefolkningen = 1199 barn

14. Fattigdommens psykologi • Underlid Kjell (2005): ” Fattigdommens psykologi.Oppleving av fattigdom i det moderne Norge.Samlaget . • ”Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling”

15. Hovedkonklusjon Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 ”essenser” : • Opplevd uttrygghet • Hemming/tap av autonomi • Sosial devaluering • Truet selvbilde og selvoppfattning

16. Funn: • Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten • Mange kvier seg for å be sosialkontoret om hjelp • De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering. • Ofte unnlater sosialtjenesten å benytte seg av helsetjenester på grunn av pengemangel • Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig • De har konstant økonomiske bekymringer. Uttrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet • Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn. • De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet.

17. Barn og fattigdom: I Hjelmtveits materiale gir barna gjennomgående uttrykk for at de har for lite av følgende goder • mat: ”det merkes at vi har lite penger på slutten av måneden – da er det tomt kjøleskap” • klær: ”jeg ønsker meg mest klær – klær og penger.” ”jeg merker at jeg ikke har råd til klær så ofte som mange andre.” ”skulle ønske det hadde vært skoleuniform.” • ferier og reiser: ”jeg har aldri vær i utlandet, vi har ikke hatt råd.” • fritidsaktiviteter: ”jeg kunne ikke være med på kino, bading og andre sånne ting.” ”det koster jo penger å komme inn i skibakker og å dra på fjellet og sånt, det har vi aldri gjort.”

18. SIMBA - MÅL • Bekjempe fattigdom blant barn og unge i Drammen gjennom utvikling av helhetlig, koordinert og brukerrettet tjeneste, herunder utvikling og etablering av ny tjenestemodell og praksismetode.

19. SIMBA: Flerspektret perspektiv • Barneperspektivet sentralt • Foreldreperspektivet • Profesjon/fagperspektiv • Systemperspektiv • Kompenserende tiltak lagt inn ( fritid, materiell )

20. Hva er nytt ? • SIMBA inngår i en kjede av tiltak som er utviklet under prosjekt barnefattigdomsbekjempelse • Med SIMBA bringer vi inn fokus på system og struktur gjennom å rette oppmerksomhet om tjenestemodell og praksismetode. Vi stiller blant annet spørsmål som: • Hvorfor reproduseres fattigdom? • Hvordan kan man bryte en negativ sosial arv? • Er det noe i tjenesteapparatet som gjør folk hjelpeløse? • Hvordan kan menneskelige ressurser nyttiggjøres bedre?

21. Modell – og metodeutvikling • Når prosjektet har valgt å fokusere på modell- og metodeutvikling, dreier dette seg om en erkjennelse av at arbeidet med å bekjempe fattigdom ikke alene omhandler endring hos den enkelte bruker. • Det dreier seg like mye om at tjenesteapparatet som skal bistå brukere, må tilrettelegges slik at det optimaliserer brukernes potensial og muligheter.

22. Modell – og metodeutvikling • Strukturene som ansatte jobber innenfor, og som brukerne møter, må legge til rette for en likeverdig og myndiggjørende praksis. • Tjenestemodellen er strukturen. • Praksismetoden er den praksis som foregår innenfor strukturene, det som skjer i møtet mellom bruker og saksbehandler. • Om prosjekt SIMBAs mål skal realiseres, fordrer dette at modell og metode ”snakker sammen”. Dette innebærer at modellen må legges til rette for ønsket metode. Pilotperioden skal legge grunnlag for den videre innsats på området.

23. Bærende prinsipper/ kjerneverdier i arbeidet er: • Likeverdig partnerskap mellom tjenesteforvaltning og brukere* • Samarbeide aktivt, fordomsfritt og uten moralske innvendinger • Myndiggjorte brukere og ansatte • * anerkjennende samtaler

24. En mor sa det slik: • ”Det er lurt med en slik kontakt. Gjensidig ærlighet er også gjensidig tillit. Jeg er glad for at dere har gått inn i prosjektet med blanke ark og hele tiden gir oss nye blanke ark. Dere lytter ordentlig og hører på det vi sier. Vi følger at dere respekterer oss”.

25. Prosjektaktører • Prosjektmedarbeider/ medforskere er å anse som friaktører. De er ikke bundet av tradisjonelle forvaltningsroller. Denne friaktørrollen skal også være gjenstand for særskilt vurdering, som ledd i å identifisere ”den gode fagpraksis”. • Telemarksforsking: Aksjonsforsking og aksjonslæring

26. SIMBA - pilot • Prosjektet besluttet å gjennomføre en pilotperiode fra og med oktober 2009 til 15. februar 2010. • Piloten danner grunnlag for det videre arbeidet i 2010

27. Invitasjon i samarbeid med tjenesteforvaltningen. Første kontakt ved medforskere Kartlegging av levekår inkl. materielle levekår, erfaring med tjenesteforvaltningen, ressurser / talenter / drømmer og løsningsforslag. Hjemme hos familiene, medforsker og forsker Prosjektsamtale etter 3 mnd - erfaringer Medforskere logger: gjort – lært - lurt Logger fra alle familiene, danner grunnlag for dialog, refleksjon og læring SIMBA: Fremgangsmåte

28. Fakta levekår pilotperioden • Av 9 kartlagte familier, lever tre familier i det som må betraktes som svært dårlige både bo- og levekårsforhold og tildeles graverende mangel på nødvendig utstyr og klær. • Tre familier har til dels akseptable boforhold, nøkternt på utstyrsiden, men dårlige levekår ift. økonomi, avstand til arbeidsmarkedet og/eller helse. • To av disse familiene har også usikre bo -forhold. • En familie får betydelig hjelp fra mors foreldre og bor av den grunn trygt, samt har nødvendig utstyr. I denne familien er det et helsetema. • Helse er for øvrig et gjennomgående tema. • To ungdommer er blant de 9 deltagere.

29. Fakta Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: • Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine bar. • Ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.

30. Erfaringer medforskere • ”Jeg og andre i tjenesteforvaltningen har kjent denne familien i mange år og har vært på mange hjemmebesøk. Men ingen har sett dette! Ingen har vært opptatt av familiens levekår. Vi har unnlatt å se hvor elendige forhold barna lever under, som handler om levekår. Jeg får dårlig samvittighet, jeg blir lei meg og får bare lyst til å gråte”.

31. Erfaringer: Kartleggingsskjema • Dette utsagnet viser nettopp at tjenesteforvaltningen, til tross for at den på ulike måter kan ha kontakt med familier over mange år, kan stå i fare for å låse folk fast i hjelpeløshet gjennom mangel på helhetlig tilnærming og en tilnærming som også inkluderer fattigdomsfokus.

32. Erfaringer: Kartleggingsverktøy- om å våge se alt • I prosjekt SIMBA har vi benyttet et kartleggingsverktøy som fanger opp dimensjonene levekår, herunder erfaring med tjenesteforvaltningen, materiellsituasjonen og drømmer/talenter. • Vi har utviklet verktøyet/skjema som ledd i prosjektarbeidet. • I motsetning til andre kartleggingsverktøy som vi kjenner til (f.eks. KIS, arbeidspengeavklaring), har vi i vår tilnærming valgt et helhetlig fokus der også deltakernes erfaringer som bruker er trukket inn • Dette har gitt oss tilgang til detaljer i hverdagslivet som tjenesteforvaltningen står i fare for ikke å se gjennom mer overflatiske kartlegginger.

33. Erfaringer: Kunnskap om og fokus på fattigdom • Tjenesteforvaltningens fravær av fokus på fattigdom og dets implikasjoner, oppfatter vi som en sentral erfaring i prosjektet. • Dette i seg selv viser betydningen av å sette fattigdom på dagsorden i det faglige arbeidet.

34. Fakta: Brukermedvirkning • Det er ingen som har spurt hva jeg tenker og hva jeg vil. Ingen har spurt om meg og mitt, hva jeg tenker og hva jeg mener. Jeg har blitt sløvet. ( sitat deltager)

35. Fakta bruker med virkning! Talenter og ressurser: • 8 av 9 deltagere melder om ønske ift. arbeid og aktivitet. • 1 deltager har svært dårlig helse og har ingen ambisjoner om å komme ut i lønnet arbeid, men ønsket å få bistand til å sørge for aktiv hverdag for seg og sine barn.

36. Erfaringer • Brukere vil være i arbeid og aktivitet, de har drømmer og løsningsforslag • NAV er ikke i samme grad tilgjengelig for handling • Brukere oppfatter at det er vanskelig å fremme sin sak overfor NAV • Viktig: Vi har hatt kontakt med brukere med sammensatte behov, som var/er NAV - reformens ”begrunnelse” -

37. Erfaringer En deltager uttrykte seg slik: • Jeg synes det er klokt dette prosjektet. Jeg tror det er mange som tenker som meg, at vi vil noe. Så nå som der har et prosjekt som også skal se på drømmene og hva som skal til for å få til det, det er jeg kjempeglad for å være med på.

38. Fakta: Tid og tilgjengelighet: • ”Man skal være aktiv og ringe kontakten man har på NAV, men når du har dårlig råd kan du ikke sitte i kø på telefonen. De har sagt at jeg kan legge igjen en beskjed, som regel får jeg beskjed om att de skal ringe tilbake, men det gjør de ikke. Kanskje ringer de tilbake etter flere dager”.( sitat deltager)

39. Erfaringer • I pilotperioden har medforskere gjort mange av de samme erfaringer som brukere har gjort mht til kontakt med NAV. • Medforskerne har erfart at det er problematisk å komme i posisjon til NAV

40. Fakta: Koordinering og samarbeid • Ut i fra en ting har det vært gjort andre ting. Men etatene har ikke snakket sammen, de gjør alt hver for seg. Og de sjekker ikke ut med verken meg eller hverandre. Jeg har ikke bestemt noen ting, andre har bare gjort det( sitat deltager)

41. Erfaring • I flere av deltagerfamiliene er det sammensatte behov. • Tjenesteforvaltningen har i liten eller ingen grad koordinert sin innsats. • Flere deltagere uttrykker slitasje ift. hvor mange instanser som de er i kontakt med • Behov for LOS? Hva med kommunens koordinerende enhet? • Bruk av individuell plan: Prosjektet skal øke oppmerksomheten om dette området.

42. Konklusjoner som fremgår av rapporten • I sammensatte saker er det nødvendig med en koordinator som følger familien (modellnivå). • En helhetlig tilnærming er avgjørende for å se familiens samlede behov og ressurser. Oppsplitting kan ødelegge for familiens muligheter (modellnivå). • Folk med behov for bistand fra tjenesteforvaltningen, har ressurser som er uutnyttet. Det er helt avgjørende at tjenesteforvaltningens i sin kontakt med brukere har et aktivt og likeverdig forståelse av relasjonen. Dette fremmer utvikling av brukeres eget løsningsreportuar og forhindrer lært hjelpeløshet (metodenivå).

43. Konklusjoner som fremgår av rapporten • Tjenesteforvaltningens praksis kan i flere tilfeller tyde på at brukere blir umyndiggjort. Dette er viktig å motvirke. Det må utvikles en praksis basert på fordomsfri og likeverdig kontakt. En slik praksis er dessuten utviklende for begge parter (metodenivå). • Tjenesteforvaltningens praksis kan tyde på at byråkratiske prosesser og privat praksis medfører lav tilgjengelighet og lang saksbehandlingstid. Dette kan forhindre at brukere blir selvhjulpne. • Tjenesteforvaltningen må våge å se alt, også når det gjelder familiens samlede situasjon i forhold til økonomisk og materiell situasjon. Uten at vi våger å se alt, er det vanskelig for tjenesteforvaltningen å bli en adekvat samarbeidspartner for brukere (modell og metode).

44. Konklusjoner som fremgår av rapporten • Det er viktig å bryte ned fordommer. Dette gjelder både mellom ulike deler av tjenesteforvaltningen, mellom tjenesteforvaltning og brukere og vice versa. SIMBAs kjerneverdier, som også omhandler holdninger, bidrar til å bryte ned fordommer. Derfor er det viktig å være bevisst på at verdier og holdninger også må innlemmes i praksis, både på modell- og metodenivå.

45. Veien videre • Drammen har mottatt tilskudd for 2010 • Rekruttere nye deltagere, anslår at vi i løpet av 2010 har hatt kontakt med ca 30 familier. • Erfaringer fra utviklingsarbeidet logges fortløpende og danner grunnlaget for refleksjon i prosjektgruppa • Datadialoger med aktuell tjenesteforvaltning • Rapport fra arbeidet • Kommunal handlingsplan utarbeides i 2011( ny-utvikling )

46. Veien videre • Hva kan vi samarbeide med NAV om videre for å nå målene med bekjempelse av barnefattigdom? • Fokus barna • Dialog • H&H være tilstede i NAV • Hva betyr det å ha et barneperspektiv i praksis? • SIMBA som ressurs - bidra til å identifisere den gode praksis • Fokus gode eksempler – eks. mulighetskonferansene • Gjøre begge deler: Både lære av erfaringer gode/mindre gode, hente inn gode eksempler