Opplevd oppdagelsesrisiko

1. Opplevd oppdagelsesrisiko Stian Fagerli Arntsen, Anders Berset og Tormod Reiersen

2. Innhold • 1. Innledning og bakgrunn • 2. Hva viser teori og tidligere forskning? • 3. Hva viser våre analyser?

3. 1. Innledning og bakgrunn

4. Hva er opplevd oppdagelsesrisiko? Opplevd oppdagelsesrisiko er skattyters subjektive vurdering av både sannsynlighet og konsekvens av å bli oppdaget ved unndragelse av skatt/avgift. • Spørreundersøkelser i Norge har i stor grad målt sannsynlighet for å bli oppdaget

5. Viktig omtale av opplevd oppdagelsesrisiko i tildelingsbrev til Skatteetaten I tildelingsbrev til Skatteetaten påpeker Finansdepartementet at: • Skatteetatens innsats innenfor kontroll av næringsdrivende må være effektiv slik at opplevd oppdagelsesrisiko øker og skattyter i økende grad etterlever skatte- og avgiftsreglene • Resultater av kontrollene må synliggjøres gjennom aktiv bruk av informasjon • Kontrollinnsatsen skal både avdekke eventuelle ulovlige disposisjoner og bidra til korrekt etterlevelse i framtiden

6. Hovedproblemstillinger • Hva viser tidligere forskning om forholdet mellom opplevd oppdagelsesrisiko og skattyters etterlevelse? • Hvordan vurderer næringslivet i Norge opplevd oppdagelsesrisiko? • Hva viser våre analyser om sammenhengen mellom opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse? • Er opplevd oppdagelsesrisiko en vesentlig barriere mot å unndra skatt eller avgift? • Hvordan bør forholdet mellom opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse måles fremover?

7. 2. Teori og tidligere undersøkelser

8. 2. Teori og tidligere forskning • Det har blitt gjort mye forskning på skatteunndragelser på individnivå (personlige skattytere og selvstendig næringsdrivende) • Svært lite forskning på selskaper og unndragelse av merverdiavgift • Likevel er det i begge tilfeller personer som sitter igjen med gevinsten • De foreslåtte teoretiske mekanismene er derfor trolig også gyldige for selskaper • Vi har sett på to hovedteorier • Skattyter som profittmaksimerende og rasjonell aktør • Adferdsøkonomisk psykologisk modell (Behavioristisk økonomi)

9. Rasjonell og profittmaksimerende aktør: • Allingham og Sandmo (1972) kom med det første viktige bidraget i litteraturen om oppdagelsesrisiko og unndragelse. Skattyter er rasjonell og profittmaksimerende: • Vil unndra dersom oppdagelsessannsynlighet og straff er lav, samtidig som gevinsten er stor. Det må både foreligge en sannsynlighet for å bli tatt, og en betydelig konsekvens • Modellen predikerer et høyt omfang av unndragelser noe som passer dårlig med de fleste vestlige land hvor etterlevelsen er relativt høy • Liten empirisk støtte (data og dokumentasjon) fra psykologiske eksperimenter eller statistikk om unndragelse

10. Nyere forskning har likevel gitt noe støtte til Allingham og Sandmo • Studie i samarbeid med Skat i Danmark og Kleven et al. tar hensyn til tredjepartsopplysninger • Eksperiment som foregikk over 2 år • Stratifisert utvalg på 40 000 personer • Gjennomførte i første runde kontroller av selvangivelser hos halvparten • Andre året ble det sendt ut brev • Noen mottok brev om at selvangivelsen garantert ville bli kontrollert • Noen mottok brev om at halvparten som mottok brevet ville bli kontrollert

11. Klevens studie i Danmark • Generelle funn: • Relativt få unndrar • Ca 99 prosent av personlige skattytere regnes som medspillere • Ca 93 prosent av næringsdrivende regnes for å være medspillere • Muligheter til å unndra er viktig • 0,3 prosent unndragelse for inntektsforhold med tredjepartsopplysninger • 37 prosent unndragelse for inntektsforhold uten tredjepartsopplysninger

12. Klevens studie i Danmark • Funn knyttet til opplevd oppdagelsesrisiko og kontroll: • Kontroll førte i gjennomsnitt til 1 prosent høyere inntekt året etter • Informasjon om at skattyter med 50 eller 100 prosent sannsynlighet ville bli kontrollert ga også høyere etterlevelse • Dette tyder på at særlig informasjon om kontroll er effektivt for å øke etterlevelse for inntektsposter som ikke er gjenstand for tredjepartsinformasjon • 37 prosent unndragelse i inntektsforhold som ikke rapporteres fra tredjepart • Men hvorfor etterlever da de resterende 63 prosentene?

13. Adferdsøkonomisk (behavioristisk) modell • Motsvar til Allingham og Sandmos manglende empiriske støtte • Basert på empiriske resultater fra psykologiske eksperimenter • Vi handler svært sjeldent i tråd med hva rasjonelle økonomiske modeller skulle tilsi • Tar hensyn til at mennesker sjeldent handler rasjonelt og at andre faktorer som moral også spiller en stor rolle • Gir forklaring på hvorfor etterlevelsen i moderne land er høy når risikoen for å bli oppdaget er relativt lav • Denne teorien sier at etterlevelse er et resultat av • Indre motivasjon (betaler skatt fordi jeg ønsker å bidra) • Ytre motivasjon (etterlever fordi vedkommende frykter konsekvensene av å unndra) • Samspillet mellom ytre og indre motivasjon (Crowding Theory) forklarer etterlevelse • Skattemoral forklarer hvorfor så få unndrar

14. Empirisk støtte til adferdsøkonomiske teorier • Studier fra USA og Sveits viser at segmenter hvor etterlevelsen er høy, kan få dårligere etterlevelse som følge av økt oppdagelsesrisiko • For stort ytre press undergraver viljen til å gjøre det rette • Skattyter kan føle seg mistenkeliggjort og dårlig behandlet • Viktig at skattyterne opplever at kontroll utføres der det er risiko for unndragelser eller alvorlige feil • Studien i Danmark finner imidlertid ikke de samme negative effektene

15. Begge tilnærmingene har imidlertid nytteverdi • Adferdsøkonomisk modell forklarer etterlevelsen i store trekk • For de aller fleste er det uaktuelt å unndra • Allingham og Sandmo – særlig i lys av den danske studien – forklarer viktige mekanismer for hvorfor de med lav skattemoral velger å unndra • Mulighetene for å unndra må være til stede • Oppdagelsessannsynlighet og straff må være lavere enn den forventede gevinsten av å unndra • Men personen må ha en dårlig holdning til å betale skatt – lite tyder på at muligheter og gevinst alene motiverer til unndragelse

16. OECDs modell for etterlevelse • OECD oppsummerer mange viktige poenger i forskningen • Ulike virkemiddel bør brukes mot ulike grupper av skattytere • Et fåtall vil alltid forsøke å unndra skatt og avgift – uansett hvilken risikoen det er for å bli tatt • Avskrekkende virkemiddel som kontroll fungerer mot de som ikke ønsker å etterleve, men som kan påvirkes av oppdagelsesrisiko • Men de som allerede prøver å etterleve, trenger i størst grad veiledning og forenkling

17. Hva en konklusjonen etter litteraturgjennomgangen? • Opplevd oppdagelsesrisiko er en viktig faktor for skattytere som ikke ønsker å etterleve • Tredjepartsopplysninger (institusjonelle hindringer) gjør at langt færre kan unndra • Skattemoral forklarer hvorfor de fleste etterlever • Hvordan passer resultatene fra tidligere forskning på norske data?

18. 3. Analysene

19. Vi har benyttet oss av flere undersøkelser Kilder: • Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) (2006-2009 og 2011) • Undersøkelsen Svart Økonomi (2002 og 2005)

20. Utvikling i opplevd oppdagelsesrisiko over tid fra KRISINO • Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sannsynlighet tror du det er for at skattemyndighetene vil oppdage dette? • Andelen som svarer liten eller svært liten økte betydelig fra 2006 til 2007, men har holdt seg relativt stabil siden

21. Bransjemessige forskjeller i opplevd oppdagelsesrisiko i KRISINO 2011 • Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sannsynlighet tror du det er for at skattemyndighetene vil oppdage dette?

22. Hvor mange innrømmer unndragelse i 2011 • Kan du utelukke at det kan ha forekommet bevisst unndragelse av skatt eller avgift i din virksomhet? • Spørsmålet ble kun stilt i 2011 • 93 prosent kan utelukke at unndragelse har forekommet i sin virksomhet

23. Unndragelse fordelt på bransje i 2011 • Kan du utelukke at det kan ha forekommet bevisst unndragelse av skatt eller avgift i din virksomhet? • Merk at søylene starter på 80 % (for å gjøre figuren lesbar) • Forskjellene mellom bransjene er ikke statistisk signifikant • Det er dermed usikkert om dette gir et representativt bilde av omfanget av unndragelse i disse bransjene

24. Opplevd oppdagelsesrisiko og unndragelse i 2011 • De som innrømmer at unndragelse kan ha forekommet har en lavere opplevd oppdagelsesrisiko • Men vi vet ikke noe om årsaksretningen - kan gå begge veier • Unndrar de fordi de har en lav opplevd oppdagelsesrisiko? • Eller har de en lav opplevd oppdagelsesrisiko fordi de har unndratt uten å bli oppdaget?

25. Hva viser undersøkelsen Svart økonomi (2002 og 2005)? • Inneholder langt flere spørsmål knyttet til skatte- og avgiftsunndragelse • Men undersøkelsen ser bare på 3 bransjer i 2002 og 4 bransjer i 2005 • De som svarer at de har blitt kontrollert de siste 3-5 årene har 5-9 prosentpoeng høyere gjennomsnittlig opplevd oppdagelsesrisiko • Dette gir støtte for at kontroll fra myndighetenes side fører til at den enkelte virksomhet naturlig nok opplever større risiko etter å ha blitt kontrollert • Men vi er mer usikker på hvor stor den allmennpreventive effekten er i de aktuelle bransjene

26. Hvordan henger kontroll sammen med opplevd oppdagelsesrisiko? • Ikke signifikante endring i rapportert kontroll omfang fra 2002 til 2005. • Andelen kontrollerte innen bygg- og anlegg er noe lavere i 2005, men likevel økte opplevd oppdagelsesrisiko • Innen restaurant ser vi det motsatte – noe større andel kontroller i 2005, men lavere opplevd oppdagelsesrisiko • For fiskeri øker også andel kontrollerte virksomheter noe, men opplevd oppdagelsesrisiko holdes stabil Andel kontrollerte virksomheter Gjennomsnittlig opplevd oppdagelsesrisiko

27. Hvordan henger opplevd oppdagelsesrisiko sammen med unndragelse? • Opplevd oppdagelsesrisiko økte innen bygg- og anlegg fra 2002 til 2005. Innen fiskeri er andelen uendret, mens den avtar i restaurant i samme periode • Andelen som innrømmer unndragelse i 2005 øker i samtlige bransjer • Datagrunnlaget egner seg ikke til å trekke klare konklusjoner, men funnene indikerer at sammenhengen mellom kontroll, opplevd oppdagelsesrisiko og unndragelser er mer komplisert enn antatt Gjennomsnittlig opplevd oppdagelsesrisiko Andel som innrømmer unndragelse

28. Motivasjoner for å unndra i KRISINO 2011 • De som ikke kan utelukke unndragelse har blitt spurt om hvorfor de tror unndragelse har forekommet • Størsteparten gir svar knyttet til lønnsomhet • Ca 8 prosent nevnte konkret at lav risiko for å bli oppdaget var en motivasjon for å unndra

29. Barrierer mot å unndra i KRISINO 2011 • De som ikke tror unndragelse har forekommet har blitt spurt hvorfor de ikke har unndratt • Etikk og moral er klart viktigst – de fleste ønsker å etterleve • Institusjonelle hindringer som intern kontroll og regnskapsfører er også viktige • Få nevner skattemyndighetenes kontrollrutiner

30. KRISINO – noen utfordringer • Inneholder kun virksomheter med ansatte (svært få enkeltpersonsforetak er med i undersøkelsen) • Skatt og avgift er ett av mange tema som dekkes i undersøkelsen • To typer respondenter – daglig leder eller sikkerhetsansvarlig. • Sikkerhetsansvarlig har trolig dårligere forutsetninger for å svare på skatte- og avgiftsrelaterte spørsmål. • Svarprosent er 16 % innen privat næringsliv og 31 % i offentlig sektor. Ikke usannsynlig at dette gir noen skjevheter • KRISINO er ikke tilstrekkelig til å belyse hele forholdet mellom opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse (Her er det behov for flere kilder)

31. Svart økonomi – noen utfordringer • Noen risikobransjer gjør det vanskelig å generalisere • Det er positivt at Svart økonomi inneholder informasjon om virksomhetene er kontrollert. Men relativt små endringer i kontrollomfang gjør de vanskelig å tolke effekter av kontroll

32. Oppsummering • Moral og etikk fremgår som klart viktigst for å forklare etterlevelse • Kontrollmekanismer er også viktige pilarer • Tiltak for å øke opplevd oppdagelsesrisiko, i form av kontroll eller informasjon om kontrollhandlinger, er mest relevant for å øke etterlevelsen hos de som bevisst feilrapporterer, men som kan påvirkes til bedre etterlevelse. • KRISINO og Svart økonomi har påvist mange interessante sammenhenger, men det er behov for mer kunnskap om sammenhengene mellom kontroll, opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse