Lesedidaktikk

1. Lesedidaktikk Om den andre leseopplæringen

2. Hva er leseferdighet? Én mulig definisjon: L = A x F L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse

3. Hva er leseferdighet? Justert modell: L = A x F x M L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse M = motivasjon

4. Hva er leseforståelse? En prosess der leseren • trekker mening ut av og samtidig • konstruerer mening gjennom en interaksjon med teksten (Snow 2002)

5. Litteraturquiz [...] Og næres og bevæges,Og blive lig den Ild,Der laa i Digter-Sjelen,Før Strofens Liv blev til.Kun da bevarer DigtetSin rette Tryllemagt;Det UudsigeligeEr da i Ordet lagt.Betragt den stille Lykke,Der gjør en Digter varm,Mens Aanden i hans SangeSvæver fra Barm til Barm. [...]

6. Ulike nivåer for forståelse • Evne til å hente ut informasjon fra tekst. • Tolke og sammenholde informasjon. • Vurdere og reflektere over form og innhold.

7. Bjorvand og Tønnesen Den andre leseopplæringa (2002) Den andre leseopplæringen: En leseopplæring som tar sikte på å utvikle leseferdighet som • et redskap for kunnskapstilegnelse • en kilde til opplevelse og undring

8. Undersøkelser viser at: De færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om og hva de vet om temaet fra før. De færreste leser nøkkelordene på første side i kapitlet. De færreste ser på bilder. De færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over teksten. De færreste ser på overskriftene i teksten. De færreste stiller spørsmål om formålet med lesingen. De fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boken i etterkant av lesingen. De fleste leser fort for å bli raskt ferdig. Spørsmålene var knyttet til Fra saga til cd, lærebok i norsk for 8. klassetrinn, a-boken (Jensen og Lien 1997)

9. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren? Å skrive en bok – det er det mest merkelige og magiske jeg vet. Bilder og tanker renner ned i hånden og blir til små, svarte prikker og streker! Bokstaver kaller vi dem. Og disse sitter leseren siden helt alvorlig og stirrer på – og prøver å oversette tilbake til tanker og bilder. For det er først silt gjennom øyet og i vårt eget hode at bokstavene blir til noe annet enn muselort på hvitt papir. Derfor: For at det skal bli en god bok, trengs det ikke bare en god forfatter, det trengs også en god og meddiktende leser. (Tor Åge Bringsværd 2000)

10. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren? ”Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte sørgjefuglar og som blømande kirsebærtre. Av og til skulle vi tenkje over kor merkeleg det er.”

11. Nyttig for alle – uunnværlig for noen ”Nå har jeg lest i ti minutter,” sier Even og har for lengst mistet interessen for boka som ligger oppslått foran ham. Han er ferdig, har lest nesten alt det læreren sa han skulle gjøre. Det er noe dritt, tenker han, kjedelig og dumt. Dette liker jeg ikke.

12. Nyttig for alle – uunnværlig for noen ”Det har noe med interesse å gjøre. Og konsentrasjon, sier de tre elevene […] Det må være fryktelig spennende hvis jeg skal lese en hel bok. Hvis den ikke fenger etter ti sider, legger jeg den bort. Jeg tar heller med meg gitaren på senga.” (Aftenposten 10.01.03)

13. Nyttig for alle – uunnværlig for noen ”Jeg er interessert i å lese. Faren min kaller meg en ”boksluker”. Jeg liker Margit Sandemo, som skriver bøker om mystiske hendelser. Jeg tror jeg har lest alle. Jeg liker også romantiske og tragiske bøker, men det kan gjerne være eventyr, litt action. Ikke uten min datter av Mahmoody. Det er en spennende bok. Før leste jeg alle hestebøkene jeg kom over. Jeg er veldig glad i hester. Peter Pohls bøker har jeg også lest. Jeg leser nesten hele tiden.”

14. Nyttig for alle – uunnværlig for noen En journalist beskrev sin sluking av bøker slik: ”Jeg har strøket på eksamener, ødelagt forhold, blitt halvveis påkjørt av biler, misset deadlines, fått skjev rygg og droppet hele sove-greia flere døgn i strekk bare fordi jeg ikke klarer å slutte når jeg først har begynt. Jeg leser… leste… på do, ved matbordet, i senga, foran tv-en, på vei til skolen, på skolen, romaner gjemt under pensumbøkene. Selv når jeg leste lekser hjemme. Var det ikke romaner, var det aviser, tidsskrifter og melkekartonger.”

15. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren? • Gode lesere er oppmerksomme på hva som skjer under lesingen og har oversikt og kontroll over tankeprosessen sin • Gode lesere tilegner seg et stort repertoar av lesestrategier • Gode lesere er klar over om de leser for å lære eller om de leser for å bli underholdt • Gode lesere bruker kunnskaper om teksters form og oppbygning til å organisere lesingen sin på en effektiv måte • Gode lesere er gode problemløsere som er vant til å finne løsninger på egenhånd

16. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren? • Denne lesergruppen har sikre og automatiserte avkodingsferdigheter og et adekvat ordforråd. • De er aktive både før, under og etter lesing. De vet hvorfor og hvordan de leser. • De vet når de forstår, og hva de kan gjøre når forståelsen bryter sammen. • De kyndige lesere er metakognitive. Det vil si at de har styring og kontroll over egen lesing så vel som egen forståelse.

17. Arbeid med ordforråd Fleip eller fakta? Elevene samler definisjoner av bestemte ord får utdelt blanke kort skriver ordet på den ene siden av kortet, definisjonen på den andre siden av kortet sitter i grupper og trekker etter tur et kort. De kan velge å la definisjonen være synlig, og elevene skal da gi ordet, eller de kan la ordet være synlig og elevene gir da definisjonen. ”Boksen” eller ”å gjemme under genseren”.

18. Tenkepause Hvorfor er høytlesing viktig?

19. Hvorfor er høytlesning viktig? • Høytlesning gir barna et bedre grunnlag for begynnerinnlæringen i lesning. • Lærerens høytlesning styrker elevenes lytteferdighet. • Lærerens høytlesning stimulerer elevenes interesse til å lese selv. • Høytlesning for elevene øker deres ordforråd. • Høytlesning for elevene forbedrer deres leseforståelse. • Lærerens høytlesning gir grunnlag for et generelt bedre språklig nivå blant elevene. • Høytlesning for elevene gir bedre grunnlag i skrivning. • Måten å lese høyt på.

20. Vi tar ofte for gitt: • at elever lærer seg fagspesifikke ord og uttrykksformer bare ved å lytte og lese. • at elevene har den kommunikative kompetansen som skal til for å presentere sin faglige innsikt muntlig (og skriftlig).

21. Å lese i alle fag ”Educational failure is linguistic failure” Michael Halliday • Å mestre fagets språk er på mange måter det samme som å mestre faget. • I skolen er det en forutsetning at elevene erobrer dette språket.

22. Hva er leseforståelsesstrategier? Leseforståelsesstrategier er mentale aktiviteter som leseren velger å iverksette for å tilegne seg, organisere og utdype informasjon fra tekst, samt å overvåke og styre sin egen tekstforståelse.

23. Utvikle forståelsesstrategier (noen utvalgte punkter) • Aktivere tidligere kunnskap om emnet • Stille spørsmål under lesingen • Skrive spørsmål og svar • Skrive ordforklaringer • Lage tankekart • Skrive to- og trekolonnenotater • Finne hovedidéen i det jeg har lest • Skrive oppsummeringer • Sjekke at jeg husker det jeg har lest • Bli meg bevisst hva jeg ikke har forstått • Sammenligne det jeg har lest med egen erfaring • Gjette fortsettelsen • Beskrive strukturen i det jeg har lest (begynnelse, midtdel, slutt, ”fortellingsgrammatikk”)

24. Bruk av lesestrategier Elevene oppgir to typer strategier: • De leser om igjen hvis de har lest ukonsentrert eller tenkt på noe annet - noe svært mange sier at de ofte gjør. • De spør læreren eller foreldrene om hjelp hvis det er noe de ikke forstår.

25. Bruk av lesestrategier • Har du fått leseopplæring på skolen de siste årene? • Leseopplæring? Hva er det for noe? • Når læreren gjennomgikk hvordan tekster i ulike sjangrer er bygget opp, eller når hun la vekt på virkemidler som er brukt i tekstene. Tenker du ikke på det som leseopplæring, da? • Jeg har egentlig aldri tenkt på det. Jeg bare tenker at det liksom er norsk. Jeg vet jo at det liksom går ut over skrivenivået, men…I syvende så hadde vi sånne turer til biblioteket med hele klassen og så fikk vi anbefalt bøker og så skulle vi skrive en sånn … skrive om en bok som vi leste. Det var ganske artig, syns jeg.

26. Leseforståelsesstrategier Fire utvalgte strategier: • Foregripelse/forkunnskaper • Oppklaring • Spørsmålsstilling • Oppsummering • Les mer om dette i kap. 4 hos Roe

27. Foregripelse/forkunnskap Foregripelse (å spå) vil si å stille opp antagelser om hva teksten kommer til å handle om, på grunnlag av overskrifter, bilder eller et kort overblikk, og det kan ta form av kvalifisert gjetting om hva som følger videre i teksten. Det innebærer også å trekke slutninger på grunnlag av det leseren allerede vet, og sjekke disse fortløpende under lesing. Disse aktivitetene handler med andre ord om aktivisering av relevante forkunnskaper.

28. Spørsmålsstilling Det å stille spørsmål til teksten handler om å identifisere viktig informasjon i teksten og å teste egen forståelse.

29. Oppklaring Oppklaring innebærer å vurdere om noe i teksten er spesielt vanskelig å forstå, samt hva en kan gjøre for å reparere manglende forståelse.

30. Oppsummering Oppsummering innebærer at eleven må rette oppmerksomheten mot hovedinnholdet i teksten, noe som betyr at hun eller han må skille mellom viktig og mindre viktig informasjon.

31. Fire retningslinjer for god opplæring i leseforståelse • Ta konsekvensen av et konstruktivistisk syn på læring og forståelse. • Velg ut noen virkningsfulle lesestrategier som du gjør deg godt kjent med. • Legg en plan for hva du vil gjøre for at elevene skal lære å bruke strategiene. • Koble strategibruk og leseforståelse til sentrale begreper innefor aktuelle faglige tema.

32. Gruppedialog ”Sylvia Spådame” kan representere strategien foregripelse. ”Nysgjerrigper” kan representere strategien spørsmålsstilling. ”Frøken Detektiv” kan representere strategien oppklaring. ”Cowboyen Sam” (med lassoen) kan representere strategien oppsummering

33. Aktiviteter for å utvikle forståelsesstrategier Før vi leser – mens vi leser – etter at vi har lest • BISON-overblikk • VØL-skjema • Tankekart • Jeg vet-tekster • Nøkkelord • Å stille spørsmål til tekster • Tokolonnenotater • Trekolonnenotater • Loggskriving • Definisjoner

34. Å vurdere egen forståelse:”Knyttneve-prøven” • Velg en bok, finn en vilkårlig side. • Legg den ene hånden flatt ved siden av teksten. • Les teksten. • Hver gang du kommer til et ukjent ord, bøyer du en finger. • Blir den flate hånden til en knyttneve, er teksten kanskje litt vanskelig. • Prøv 2-3 sider til. • Hvis du også her finner 5 vanskelige ord, bør du vurdere å finne en ny bok. (Fritt etter Susan M. Glazer)

35. Fra saga til cd ”De unge forfatterne i 1960-årenes Norge kritiserer den realistiske romanen som de synes er borgerlig, gammeldags og direkte kjedelig. Som tidligere nevnt går de unge lyrikerne nye veier, og den tradisjonelle lyrikken blir sett på som ”umoderne”.” (Jensen og Lie 1999:276)

36. Sosiokulturelle rammer for lesing Forskning viser at følgende variabler har en positiv sammenheng med leseprestasjoner: Antall år elevene har gått i barnehage. Språklige aktiviteter før skolestart. Antall bøker i hjemmet (mål på ”kulturell kapital”). Foreldrenes positive holdning til skolen. Lesing av varierte tekster i fritiden. Positiv vurdering av egen leseferdighet. Leserelaterte fritidsaktiviteter. Det å ikke ha negative holdninger til lesing. At lærere legger opp til aktiviteter etter at elevene har lest. Et godt skoleklima (Van Daal mfl. 2007)

37. Tekstenes utfordringer og muligheter • Fokusere på språk • Fokusere på struktur • Fokusere på vurdering

38. Fokusere på språk • Ordkunnskap og forståelse henger sammen. Ett enkelt ord som ikke gir mening, kan gjøre at hele sammenhengen i setningen bryter sammen. • Lærere i de enkelte fagene vet best hva som er typisk for fagtekstenes språkbruk. • Det å fokusere på ord og begreper i de tekstene elevene skal lese, bør være en naturlig del av læringsarbeidet i alle fag.

39. Fokusere på struktur Markører i sakpreget tekst som skal lette tilegnelsen av informasjon: • Overskrifter • Undertitler • Nummerering av avsnitt • Utheving

40. Fokusere på vurdering • Hvilke del av teksten likte du best, og hvorfor? • Hva mener du var det viktigste i denne teksten, og hvorfor? • Hva var problematisk i denne teksten, og hvorfor? • Lærte du noe nytt av denne teksten?

41. Tenkepause Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese?

42. Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese? Hva skal ut? Øks Sag Rive Tømmerstokk

43. Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese? Her i Usbekistan dyrker dere bomull. Bomull krever varmt og tørt vær. Det finnes et land som heter England, der er det kaldt og fuktig. Kan en dyrke bomull i England?

44. Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese? Intervjuer: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke forstår? Elev: Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått. Intervjuer: Hvor lenge kan du lese før du oppdager det? Elev: Det kan vare ganske lenge også. Intervjuer: Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Elev: Da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Roe 2007)