FUNKSJONSTESTER

1. FUNKSJONSTESTER ELDRE blanghammer2002

2. Tester og funksjonsmålinger • Handlinger innen fysioterapi et uttrykk for forståelse, de skal ikke være tilfeldige eller vilkårlige men begrunnede • Tester, vurderingsskalaer og undersøkelser kan gi oss verdifull informasjon i denne sammenheng blanghammer2002

3. Validerte instrumenter • Standardisert gradering gir en kvantitativ vurdering av funksjon • hvor gyldig denne vurdering er, er et sentralt spørsmål • ”A measurement tool is never just valid, it is valid for making a particular measurement” (Sim & Arnell, 1993) blanghammer2002

4. Mål med test • Tester kan vise fremgang eller tilbakegang • forskjeller mellom ulike prestasjoner i ulike situasjoner • utvikling av kontroll blanghammer2002

5. Hovedgrunner for test(Westcott et al) • Diskriminere • Predikere • Evaluere blanghammer2002

6. Evaluering av test • Valid • er test resultatet gyldig? • Måler instrumentet det det er tiltenkt? • Reliable • er de pålitelige? • Intra-, inter • korrelasjon indikator - høy - lav blanghammer2002

7. Valg av måleinstrument: • Praktisk i bruk i en gitt situasjon • takeffekt - gulveffekt • tilgjengelighet • tid • Målgruppe • funksjonsnivå • funksjonsutfordring blanghammer2002

8. Valg.. • bruk av samme instrument i forskning og klinisk praksis = økt kunnskap • kan relatere til forskning • kan integrere større material blanghammer2002

9. Punkter til betraktning ved valg av test: • Er hensikten en beskrivelse av pasient gruppe, sammenligning av gruppe eller evaluering av behandlings resultat? • Hvilket perspektiv - biomedisinsk, psykososiale eller miljøorientert? • Begrepsdefinisjoner i instrumentet - er du enig i definisjonene? • Måler instrumentet de områder du tenkt deg? blanghammer2002

10. WHO´s klassifisering ICIDH / ICF • Funksjonsvikt på organnivå og på personnivå er ikke lineær • Klassifiserings systemet kan brukes for å systematiserer både test og funn blanghammer2002

11. Postural kontroll / balanse / stabilitet • I forhold til eldre et problem • begrepene ikke konsistente / avklaring • ulike ferdigheter inkludert: sanser, motorikk og kognisjon blanghammer2002

12. Statiske-, dynamiske testsammensatte funksjonstest • Grad samvariasjon mellom stående balanse ( statisk) og andre motoriske funksjoner er oppgitt forskjellig • ( Nichols 1997, Berg 1992) • samvariasjon mellom gang parametre og sammensatte funksjonstest viser større samvariasjon enn stående balanse og sammensatte balansefunksjoner og gange • (Mathias et al 1986, Berg et al 1989-92, Richards et al 1996) blanghammer2002

13. Eksempel ulike test: • Functional reach • Get up and go • Time up and og (TUG) • TUG manual (med vann glas) • Clinical test for Sensory Interaction in balance • Enkel bentest blanghammer2002

14. Ulike test: • Stops walking when talking • Bergs balanse skala • Åtte talls test • Step test • Motor assessment Scale (MAS) • Mestringsvurderingsskala - Selfefficacy • Dual task • gangtest på tid / lengde blanghammer2002

15. Functional reach” Funksjonell rekketest” statisk test • For å oppdage balanseproblemer hos eldre, prediksjonstest • Duncan et al 1990, 1992, Weiner et al 1992) • Hensikt: å måle en personsevne til å tilpasse seg enkle selvgenererende armbevegelser og justerer seg i forhold til selvpåført fremoverforflytning av tyngdepunktet • Fishman et al 1997) blanghammer2002

16. FR • Intra og inter reliabilitet er god • god prediktiv validitet • Berg et al 1992, Franchignoni et al 1998, Giorgetti et al 1998 • sensitiv for forandringer i rehabiliterings-program • Fung et al 1995 blanghammer2002

17. FR • FR korrelerer med skår på ganghastighet, tandemgange, forflytningsferdighet, enkel benstående • Weiner et al 1993 • trenger å standardiseres for alder og aktivitetsnivå • Franzen et al 1998 blanghammer2002

18. Normerinches / cm blanghammer2002

19. Time up and go TUG dynamisk balansetest • Get-up-and-go • For å oppdage balanse problem hos eldre • Mathias et al 1986 • TUG • informasjon om balanse, ganghastighet og funksjonsevne • Podsiadlo & Richardson 1991 blanghammer2002

20. TUG • Reliabel og valid for å fange opp endringer over tid • Cole et al 1994 • samtidig validitet med ganghastighet, Bergs balanse skala og Barthel ADL indeks • Mahoney & Barthel 1965, Gauthier- Gaugon 1986,Podsiadlo & Richardson 1991, Berg et al 1992 blanghammer2002

21. Normer • Voksne 10 s • eldre skrøplige / invalidiserte 11 - 12s • ikke personhjelp ved forflytning <20s • personhjelp i forflytning, ikke trapper og kan ikke gå ute alene >30s blanghammer2002

22. Dual task”Stops walking when talking” • Betydningen av kognitive funksjoner. Prosessen ikke adskilt men den relative vektingen er avhengig av oppgaven som skal utføres og ferdighetene til den som utfører oppgaven • Gentile 1987, Mulder 1993, Shumway-Cook 1995 • for å avgjøre i hvilken grad oppmerksomhet er tilstede for å utføre den primær oppgaven • Lajoie et al 1993 blanghammer2002

23. Clinical test for sensory interaction CTSIBtidsbasert statisk balansetest • En klinisk versjon av computerbasert balanseplatform test • samspill mellom somatosensorisk, det visuelle og det vestibulære systemet • Tidskår registreres fra start til balansen tapes. Ideelt 30 s blanghammer2002

24. Enkel benstående / Romberg(tandem) • Introdusert 1853! • Rask screening test • stå med benen sammen, lukkede øyner i 20-30 s • tandem stilling blanghammer2002

25. Hypoteser angående sko og balanse • Barbeint gir best resultat pga økt propriosepsjon blanghammer2002

26. Skotøy FR • Barbeint, gåsko og høyhelte sko • barbeint - høyhelte: 15% forskjell i lengde mean 5.1cm • barbeint - gå sko: liten forskjell, mean 2.45 cm • Arnadottir et al 2000 blanghammer2002

27. Hypotese • Gåsko gir beste tid, fulgt av barbeint og så høyhelte sko • Forklaringsvariabler: • redusert stabilitet høyhælte • økt sjokkabsorbering gå-sko • Arnadottir et al 2000 blanghammer2002

28. Skotøy TUG • Barbeint - gåsko - høyhælte sko • barbeint - gå-sko: eldre kvinner økt tempo ved gange med sko • barbeint - høyhælte sko: eldre kvinner økt tempo barbeint • gå-sko - høyhælte sko: eldre kvinner økt tempo med gå-sko, 10 - 15% forskjell • Arnadottir et al 2000 blanghammer2002

29. Gangtest • 10 m gangtest • ta utgangspunkt i rask gange, m/s • 3 m gangtest • utgangspunkt i vanlig gange m/s, i hjemmet • 6-min gangtest • utgangspunkt i lengde på gange, m blanghammer2002