290 likes | 404 Views
Kunstkonsum i storbyene. Egil Bjørnsen, Seniorforsker Emma Lind, Forsker. Kunstkonsumet i storbyene. Noen hovedresultater Demografisk informasjon Noen brukertypologier Konsekvenser / anbefalinger. En gjennomgang av tidligere norsk publikumsforskning
E N D
Kunstkonsum i storbyene Egil Bjørnsen, Seniorforsker Emma Lind, Forsker
Kunstkonsumet i storbyene • Noenhovedresultater • Demografiskinformasjon • Noenbrukertypologier • Konsekvenser/ anbefalinger
En gjennomgangavtidligerenorskpublikumsforskning Resultaterfra en studieavbrukereavdetoffentligfinansiertekunsttilbudeti Bergen, Oslo, Kristiansand, Stavanger og Trondheim En studieav et utvalgikke-brukerne de sammenbyene En gjennomgangavnoenpublikumsutviklingstiltak Anbefalinger Rapportens innhold
Harikkeforetatt et representativtutvalgblanthelebefolkningen Hargåttrettpåbrukerne Kanderforværenoenskjevheter (f.eks. storovervektavkvinner) Vi skalværevarsomme med å generalisere for mye – måletermerfinmasketkunnskap MEN, vi kommertettpåbrukerne Først – litt om metode
Storovervektavkvinner (men kanværeskjevheter) Brukenøker med alderen for de flestekunstarter (unntakene; rytmiskmusikkogsamtidsdans) Betydelighøyereutdannelsesnivåennrestenavbefolkningen Fåharikkehjemmeværende barn Ingen med ikke-vestligkulturellbakgrunn Hovedresultater - brukere
‘Kjerringa reiser seg. Kjerringa har kjepp. Ikke bare det. Kjerringa har full jobb og ganske god lønn, ikke så god lønn som mannen da, men det skulle bare mangle. Pensjonen er heller ikke like god. Hun var jo hjemme noen år. Men nå har barna blitt voksne og hun har altså både penger og tid. Penger nok til å kjøpe klær på Design Forum. Ha fargerike artige klær. Og fordype seg i kulturen som de andre lager. • Ellisiv Lindkvist Kulturkjerringene
Over 46. Høytutdannetinnenpedagogikk/lærerutdanning, samfunnsvitenskapellerhumaniora Gift ellersamboer Ingenhjemmeboende barn God økonomi Tilhørerpolitiskpåvenstresiden Kulturkjerringene
Ikke vestlig kulturell bakgrunn INGEN !!!
Typologier basert på frekvens Super-brukere «Av og til» brukere Sjeldne brukere
Typologier basert på behov De forutsigbare Oppdageren
Barn boendehjemme Unge mennesker (under 30) Utenhøyereutdannelse Ikke-brukerne (3 grupper)
Selvelivsfasenerbarrieren Flerehaddeværtstorforbukerefør de fikk barn Foretrekker å brukefritidenpåaktivitetersammen med barna – særligutiskogog mark Hardårligsamvittighetpåbeggefronter Foreldre med hjemmeboende barn
Foreldre med hjemmeboende barn «Jeg er kulturbruker, men er vel mer eller mindre ikkepraktiserende» «Det med unger er interessant. Det har jo endret seg. Da vi bodde i Bergen brukte vi mye voksenkultur – vi så blant annet alle forestillingene til Carte Blanche. Etter at vi flyttet til Kristiansand og ungene blitt større har jeg knapt sett et menneske danse på de 8 årene vi har bodd her. Det savner jeg. Den voksenkulturbiten. Hvis en setter vekk ungene for å gå ut å gjøre noen voksen ting, får jeg litt dårlig samvittighet. Da velger man heller kulturtilbud der man kan ta med ungene».
Merkresne I forholdtilfritidsaktiviteterpga. mangelpåkjøpekraft Opptattavtrening (ogfriluftsliv) Gjørbrukavfritidstilbudhvordetermulig å væresosiale Avskriverikkekunsttilbudet, men detharikkeførsteprioritet Unge mennesker (under 30)
Unge mennesker (under 30) «Jeg går ikke på de vanskelige tingene men heller på lavterskelting. Opplevde å se et moderne operastykke i Østerrike på skolen, men det var jo møkka-kjedelig. Ga meg ikke noe lyst til å se opera»
Priserbarriere (delvisfordikunstbesøketopplevessom del av en størrehappening (inkl. restaurant, bar, taxi, barnevaktosv.) Et stortmindretallavdissefølerkunstarenaenesomfremmedgjørende Mange somrettogslettikkeerinteressert Negative forventninger Prioritererigjenfriluft De uten høyere utdannelse
De uten høyere utdannelse • «Ikke noe som har fristet nok» • «Kjenner ikke til tilbudene» • «Er ikke vant til å bruke det, eller så får jeg ikke tid» • «Ikke noe av interesse som blir satt opp» • «Ikke nok i område av interesse»
Betydelige barrierer • Tid • Kostnad • Identitet og gjenkjennelse • Fysisk nærhet
Kulturpolitiske utfordringer • Publikumsutvikling (hva slags – hvor langt kan vi strekke oss) • Kulturelt lederskap (hva slags ledere trenger institusjonene i det 21st århundre)? • Kunstnerisk program og genre • Digitale kontaktflater
Kunstinstitusjonenes utfordringer • Riktig tidspunkt og visningssted/spillested? • Kunnskap om publikum • Branding • Kontinuitet
Våre anbefalinger (kommunen) • Vurder hvilke institusjoner og tiltak som skal ha inkludering på dagsorden • Vurder om eventuelle nye tiltak, altså i forhold til de gruppene som ikke gjøre seg bruk av tilbudet i dag • Definer klare publikumsmål for de institusjonene som mottar støtte • Kunnskap om publikum • Branding • Kontinuitet
Våre anbefalinger (kommunen) • Vurder styrerepresentasjonen nøye • Vurder om det er kunstneriske genre som mottar lite støtte i dag men som allikevel er kunstneriske verdig og som bør motta mer støtte • Vurder om flere kunstaktiviteter skal finne sted i bydelene • Kunnskap om publikum • Branding • Kontinuitet
Våre anbefalinger (kommunen) • Vurder om institusjonene behøver ny formidlingskompetanse som kan jobbe ved siden av kunstneriske ledelse • Vær klar på hvilke digitale strategier som forventes av de ulike institusjonene • Kunnskap om publikum • Branding • Kontinuitet
Våre anbefalinger (kunstinstitusjonene) • Vær helt klar på hva formålsparagrafen er, og om inkludering er en av hovedmålsettinger • Dersom inkludering er en målsetting, vurder om institusjonene skal iverksette målrettet publikumsutvikling • Opparbeid god kunnskap om institusjonenes eget publikum, hvem de er og deres preferanser • Evaluer alle publikumsutviklingstiltak
Våre anbefalinger (kunstinstitusjonene) • Vurder om endring i visningssted/spillested og tidspunkt/åpningsstider kan hjelpe med inkludering • Gjør en brand-revisjon • Ikke gjennomfør publikumsutviklingsstunts • Vurder spesielle tiltak for barnefamilier og spesielt barneforledre, både analogt og digitalt.