NOKUT-KONFERANSEN 2008 29 – 30 april, Hamar

1. Svein Kristiansen, NTNUHøykonjunkturen i norsk økonomi- en trussel for langsiktig utvikling av teknologisk kompetanse kunnskap gir vekst NOKUT-KONFERANSEN 2008 29 – 30 april, Hamar www.forskerforbundet.no www.forskerforbundet.no

2. Utvikling av norsk teknologisk kompetanse…… krever God rekruttering av forskere • Tilstrekkelig produksjon av PhD kandidater • Attraktive arbeidsforhold ved universitetene • Kunne konkurrere om de beste kandidatene til vitenskapelige toppstillinger Sørge for en god arbeidsdeling mellom UH-sektoren, forskningsinstituttene og næringslivet mhp forskningen Men dette trues i dag av • Svak rekruttering til realfagene i videregående skole • Ressursknapphet og dårlig økonomi i UH-sektoren • Taper kampen om den høyt kvalifiserte kompetansen www.forskerforbundet.no

3. Veien til en akademisk toppstilling er lang og kronglete – dessuten .... dreier det seg om tilbud og etterspørsel www.forskerforbundet.no

4. Oversikt • Vi trenger teknologene • Sviktende interesse for realfag og teknologi • Situasjonen i arbeidsmarkedet og karrierevalg • Staten vil ikke betale for kompetanse • UH-sektoren i skvis: Offentlig fattigdom • Litt om situasjonen på NTNU www.forskerforbundet.no

5. Vi trenger teknologene • Vekstteorien sier at langvarig økonomisk vekst krever teknologisk framgang • Andre aktuelle utfordringer er: • Miljøproblemet • Globaliseringen • Spesielt for Norge: • Ny virksomhet ved utfasingen av olje- og gassvirksomhet • Den sterkt økende tjenestesektoren trenger også nye teknologiske løsninger www.forskerforbundet.no

6. Matematisk-naturvitenskapelig og teknologisk forskning har hatt en relativ tilbakegang i ressurstildeling Bevilgning til vitenskapelig utstyr har hatt en realnedgang på 25 % Teknologiske doktorgrader faller i antall og andel Studentenes fagvalg betyr mye for finansieringen av forskning Prioriteringen av forskning styres av utdanningaspolitikk og ikke forskningspolitikk ”Ungdoms studievalg påvirker forskningsressursene”(Universitetsavisa NTNU 20.01.05) www.forskerforbundet.no

7. TU.no 23. april 2008(nettstedet til Teknisk Ukeblad) Må ha ekstratimer i realfag Norske ingeniørstudenter i Toulouse må ha ett års ekstraundervisning i realfag før de er på nivå med sine franske medstudenter. • Videregående skole • Valg av realfag • Full fordypning i • matematikk og fysikk www.forskerforbundet.no

8. Teknologi- og realfag er ikke så populære som tidligere(SSB, 2008) Det tilbudet på kandidater har hatt en lavere vekst www.forskerforbundet.no

9. Interessen for høyere realfagsstudier har avtatt etter 1967(Hægeland & Baumgarten Skogstrøm, 2007) Utdanningseksplosjonen ANDEL MED HØYERE UTDANNING ANDEL MED REALFAGSUTDANNELSE PÅ HOVEDFAGSNIVÅ www.forskerforbundet.no

10. Den høyt utdannede delen av befolkningen blir stadig eldre(Hægeland & Baumgarten Skogstrøm, 2007) Snittalderen har økt med 0.7 år i løpet av 8-års perioden Demografiske forhold: De store kullene er ennå i arbeid mens de yngre kullene er mindre. www.forskerforbundet.no

11. De med høyere/lang realfagsutdanning er yngre, men snittalderen går raskere opp(Hægeland & Baumgarten Skogstrøm, 2007) Snittalderen har økt med 1.6 år i løpet av 8-års perioden www.forskerforbundet.no

12. Men for realfagsutdannede i undervisningssektoren er bildet mørkest(Hægeland & Baumgarten Skogstrøm, 2007) Undervisning Industri www.forskerforbundet.no

13. Aldersfordeling for professorer ved NTNU - 2008 • Sviktende rekruttering • Ledige stillinger holdes ubesatt • Dessuten vet vi at unge forskere er mer produktive ! Antall Alder www.forskerforbundet.no

14. Hva bestemmer valget: Status Lønn: Nivå & utvikling Begrenset adgang til studiet Privat vs. offentlig sektor Kjønn 50 % forskjell i livslønn mellom siviløkonom 0g sykepleier Karierevalg og livsløpsinntekt(Hægeland & Møen, 2000) www.forskerforbundet.no

15. Verdsetting av utdanning og erfaring i offentlig sektor - 2001(Schøne, 2004) Avkastning av utdanning Privat: 50 % høyere Privat: 50 % høyere Lønnsprofiler etter erfaring Privat: 100 % høyere www.forskerforbundet.no

16. Relativ nettolønn for forskere etter sektor (Røed & Schøne, 2004) • Forskere i privat sektor tjener i gjennomsnitt 16 % mer enn i Staten • I privat sektor ellers mer enn 30 % for dem med den samme utdanningen www.forskerforbundet.no

17. Nettolønnsforskjeller etter sektor og fagfelt (Røed & Schøne, 2004) Forskere innen teknikk og naturvitenskap tjener 35 % mer i privat sektor www.forskerforbundet.no

18. Lønnsnivå for teknologifag - ekskl. informatikk og EDB 1995 - 97(Hægeland & Møen, 2007) 150.000 kr mer i årslønn i privat sektor www.forskerforbundet.no

19. Lønnsforhold for informatikk og data 1995 - 97(Hægeland & Møen, 2007) Over300.00 kr mer i årslønn i privat sektor for PhD www.forskerforbundet.no

20. Staten vil ikke erkjenne at de har et kompetanseog rekrutteringsproblemAftenposten 24. april(http://e24.no/makro-og-politikk/article2389803.ece) • Omfattende bruk av konsulenter i departementene • Brudd på anbudsreglene • Har behov for kompetansen i den private sektoren • Dokumenterer at Staten har et rekrutteringsproblem Statsrådene bryter loven www.forskerforbundet.no

21. Sterk sysselsettingsvekst i Norge(Konjunkturindikatorer for Norge, 2008, SSB) Arbeidsstyrkens størrelse er begrensningen i økonomien 2.1 % arbeidsledge I presset arbeidsmarked stiller ikke UH-sektoren først i køen www.forskerforbundet.no

22. Studentene rekrutteres før de er ferdige(TEKNISK UKEBLAD nr 14 april 2008) Mariningeniører får flest jobbtilbud www.forskerforbundet.no

23. Hva er situasjonen Manglende forståelse for grunnforskningen Utdanningspolitikk er distriktspolitikk Overdreven tro på at forskningen kan styres Kortsiktig styring med budsjettmodeller og ”tellekanter” Avviser at de har et rekrutteringsproblem Hva de burde gjøre Øke de økonomiske rammene Øke basisbevilgningene Styre den ”akademiske driften” PhD utdanningen må samles i robuste miljø Etablere en realistisk personalpolitikk Et tungt ansvar ligger på Regjeringen: Organisere eller finansiere ? www.forskerforbundet.no

24. Hva gjør vi Øker ekstern finansiering Fokuserer på strategisk prosjekt og mindre på drift Omorganiserer på sentral- og fakultetsnivå Øker undervisnings-belastningen Øker bruk av timelærere og midlertidig tilsetting Hva burde vi gjøre? Styrke samarbeidet med Sintef Styrke ledelse og organisering på grunnivå (institutt/faggruppe) Tilpasse undervisnings-tilbudet etter økonomien Sikre tiden til forskning Situasjonen på NTNUApropos Stjernø: Etableringen av NTNU har vært krevende www.forskerforbundet.no

25. Lønnsandeler 2007 for driften og totaløkonomien – NTNU fakultetsvis • Til tross for et lavt lønnsnivå er lønnsandelen alt for høy www.forskerforbundet.no

26. Inflasjonsfaktoren for NTNU’s økonomi • Lønnsøkningen i statlig sektor har vært større enn kompensasjonen gitt fra departementet • NTNU har fulgt lønnsutviklingen i statlig sektor 2003 04 05 06 07 www.forskerforbundet.no

27. Offentlig fattigdom UH-sektor taper konkurransen om arbeidskraften Sviktende basisfinansiering av forskning og undervisning - Hvis vi ikke er villige til å ta den diskusjonen jeg nå inviterer til, vil offentlig sektor få en kraslanding om fem til ti år, advarer den tidligere administrasjonsministeren. Mens vi bygger og pusser opp som aldri før, blir nedslitte skolebygg ikke reparert. Og mens veiene mangler vedlikehold, blir bilene som skal kjøre på dem, flere og dyrere. - Vi må få privat sektor til å legge beslag på mindre av arbeidskraften og talentene, fastslår Norman. Offentlig fattigdom i Norge?Nrk nyheter (http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.4262946) Høyre-mann vil ha høyere skatt www.forskerforbundet.no

28. Konklusjoner • Sviktende interesse for realfag i videregående skole • Svekket interesse for teknologiske studier og en akademisk karriere • Det er et presset arbeidsmarked • Staten er ikke villig til å betale for kompetanse • Universitetssektoren har for høy lønnsandel til tross for et relativt lavt lønnsnivå www.forskerforbundet.no

29. Referanser Hægeland T. & J. F. Baumgarten Skogstrøm, 2007: Kunnskap som grunnlag for verdiskaping - tilgang på kvalifisert arbeidskraft. SSB, Notater 2007/31. Hægeland T. & J. Møen, 2000: Betydningen av høyere utdanning og akademisk forskning for økonomisk vekst – en oversikt over teori og empiri. SSB, Rapporter 200/10. Hægeland T. & J. Møen, 2007: Forskerrekruttering og opptrappingsplanen – Estimerte lønnsprofiler for utvalgte utdanninger på master- og doktorgradsnivå. SSB, Notater 2007/37. SSB, 2008: Fakta om utdanning 2008 – nøkkeltall fra 2006. Schøne P., 2004: Lønnsforskjeller I offentlig og privat sektor. Institutt for samfunnsforskning, rapport 2004:2. Røed M. & P. Schøne, 2004: Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen. Institutt for samfunnsforskning, rapport 2004:4. www.forskerforbundet.no