1 / 24

Sør-Helgeland

Sør-Helgeland. Kort om Torgar Status studiesenter Erfaringer fra samarbeid med: bedrifter høgskoler/universitet. Sør Helgeland Består av de 5 sørligste kystkommunene i Nordland Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad En region uten høgskole – som nok ofte orienterer seg sørover

selma
Download Presentation

Sør-Helgeland

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sør-Helgeland • Kort om Torgar • Status studiesenter • Erfaringer fra samarbeid med: • bedrifter • høgskoler/universitet

  2. Sør Helgeland Består av de 5 sørligste kystkommunene i Nordland Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad En region uten høgskole – som nok ofte orienterer seg sørover Uten sykehus og industrikultur (noe de andre Helgelandsregionene har… ) Og med ca 13.100 bofaste Sørhelgelænninga

  3. Torgar Næringshage AS Opprettet 1.1.07 (sammenslåing av 3 selskaper) 15 ansatte 3 hovedarbeidsområder - drift/administrasjon (4) - kompetanse (4) (derav 2 på opplæringskontoret) - utvikling/næring (7 derav 2 deltidsstillinger)

  4. Torgar Næringshage • Budsjett: • Total års budsjett – ca 15 000 000 (2010) • Finansiering 2009: • Direkte tilskudd: ca 0,95 million (kommune/fylket/SIVA) • Leieinntekter, ca 1 mill • Brønnøy Kommune betaler for en stilling i forbindelse • med at kommunens næringsetat er lagt til Torgar • Det resterende er salg av tjenester/prosjekt. • 8 – 9 mill beregnes tjent inn innen området kompetanse/bedriftsutvikling • I tillegg kommer oppfølgingsarbeidet med lærlinger. • Dette og den øvrige inntekten er hovedsaklig finansiert • gjennom prosjekter og salg av tjenester.

  5. Torgar Næringshage, Toft 35 - 40 personer har sin arbeidsplass der, fordelt på ca 20 bedrifter innenfor IT, regnskap, revisjon, ingeniør, havbruk, veterinær, kommunikasjon, konsulent- og tjenesteyting I tillegg har vi:  resepsjon/ sentralbordtjenester gjestearbeidsplasser (etablererkontor) møterom for 2-16 pers/ videokonferanseutstyr gjennomføring av arrangementet for eksterne kantine - møteplass

  6. Torgar Næringshage På studiesenteret i byen har vi også flere videokonferanseanlegg med plass til opptil 60 deltakere. I tillegg: Tre studio i kombinasjon med Smart Board-tavler for presentasjoner eller  effektive møter via video-konferanse, er tilgjengelig. Vi kan både sende og motta forelesninger. Vi kan også ”streame” forelesninger.

  7. Torgar Næringshage Utviklingsiden vår jobber bl.a. med: Inkubatorer Etablererhjelp/etablereropplæring/bedriftsnettverk Sekretariat for Brønnøy Næringsforum Brønnøy Kommunes næringsetat Bedriftsutvikling Næringslivsseminar Omdømmeprosjektet/rekrutteringsprosjekt Kvinneprosjekt Arrangementprosjekt

  8. Torgar Næringshage Kompetanse Fagopplæring ca. 80 lærlinger Internasjonale prosjekter mange forskjellige prosjekt – flest innen kompetanse Kurs – sertifiseringer - høgskoleutdanning Samspill skaper vekst/ Helgelandsambassadør VOX – handelsnæringen Arrangement prosjekt Og mange flere…

  9. Torgar Næringshage Kompetanse Antall avlagte eksamener på høyere nivå 1997 - 2009 Høgskole/universitet: ca 1800 Antall sertifiseringer – off.bevis: 2006 – 2009 - Lift, stropp, truck, kran, asbest, våtrom, masseforflytning, datakurs, fritidsbåt, varme arbeid, båtfører, traverskran – totalt ca 550 personer.

  10. Torgar Næringshage Kompetanse Pågående utdanninger høyere nivå pr dd: Bachelor IT Bachelor Førskolelærerutdanning Voksenpedagogikk IT moduler Arbeider nå med å få i gang: Master Logoped Veiledning, Utomhuspedagogikk mfl.

  11. Torgar Næringshage Samarbeid med bedriftene: Torgar har 5 ansatte med høyere utdanning innen kompetansekartlegging! Har jobbet i flere bedrifter med kartleggingsprosesser Kartlegging , behovsundersøkelser og gap-analyse. Men ser det er vanskelig at disse følges opp internt i småbedrifter når vi ikke er pådrivere lengre. Kompetansekartlegging ”føles truende” i enkelte miljø! I noen bedrifter kan det se ut til at arbeidstakere oppfatter at det ”å skaffe seg utdanning” er arbeids-givers oppgave – ikke en egeninnsats/ egeninteresse!

  12. Bedriftskontakt Vi er på bedriftsbesøk hver 8.uke hos hver enkelt av våre 80 lærlinger. (Opp mot 50 bedrifter) På disse møtene diskuteres også andre opplæringsbehov i bedriften… Vi er sekretariat for Brønnøy Næringsforum – og arrangerer minimum ett møte hver mnd for medlemmene – der vi i stor grad også bestemmer innholdet. Vi har etablereropplæring, inkubatorbedrifter, og jobber direkte med flere ”fagnettverk”. Vi diskuterer også å starte ”bransjegrupper” etter samme modell som Kunnskapsparken Helgeland!

  13. Hvorfor er lokale tilretteleggere så viktig? Små bedrifter trenger mye støtte for å få til egne opplæringsprogram for sin bedrift. Samtidig er de som oftest nødt til å gå sammen med andre bedrifter innen samme bransje hvis det skal kunne gjennomføres samlingsbasert opplæring. Noen må koordinere dette! Ofte er det i en slitsom hverdag vanskelig å se at manglende kompetanse kan være ”brems” for vekst! Ny næringsutvikling krever nesten alltid tilførsel av ny kompetanse! Lokalkunnskap viktig….

  14. Erfaringer - arbeidstakere….. Enklere å motivere ansatte som allerede har høyere utdanning til å ta mer på eget initiativ – sjøl om det ikke vil gi direkte effekt for en sjøl i arbeidssammenheng. Vanskelig å motivere ansatte med lav formell utdanning til å starte på utdanningsløp uten at de ser den ”direkte” gevinsten i ”andre enden”… Vanskelig å få enkelte (godt organiserte) grupper til å delta på kurs (eks lærere) der det ikke gis kompensasjon fra arbeidsgivere…

  15. Kompetanse forts. Derimot, der arbeidsgiver dekker alt (som foregår stort sett i arbeidstid) – eks sertifisering - oppstår liten motvillighet.. Få er interessert i å satse egen tid/egne penger til å ta høyere utdanning hvis de ikke har studert før... Enklere å motivere enkeltpersoner for fagbrev – dette gir i de fleste bedrifter automatisk høyere lønn. Voksne som skal ta utdanning setter svært høye krav til seg selv og hvilke karakterer de mener skal oppnås. Kan være vanskelig å leve opp til med arbeid og familie i tillegg!

  16. Arbeidsgivers rolle: Må være pådriver og motivator sammen med lokal tilrettelegger! Må være realistisk i hva som tilbys arbeidstaker - gjennomførbart! Ha økonomi til å gjennomføre lovnadene.. Lage ”gulrøtter”…

  17. Eksempel bedriftskostnader på et ”gratis studie” fra et universitet (kombi nett/samling): 7 deltakere /30 stp - 2006

  18. Samarbeid med universitet/høgskole Blandet erfaring…. Store skilnader fra administrasjon til avdelinger…. OG mellom de forskjellige avdelingene…. Men ikke så stor forskjell mellom de forskjellige institusjonene i Norge/utland.. Alt avhenger til slutt av enkeltpersoner…

  19. ”Samarbeid” – satt på spissen…. Tilbyr helst det de vil – ikke det vi trenger/ønsker! ”Hyllevare” blir nyutvikling – som må betales for… ”Intelligensen” oppfattes konsentrert på campus!! Krav fra ”distriktet” blir fort ”utidig mas”….!!!!!! Det mangler ofte forståelse for: voksne studenter i arbeid kan ikke automatisk behandles som 18 åringer på campus… at realkompetansen kan være høy – sjøl om en ikke har ”studiekompetanse”… å lytte til ”uerfarne” studenters signaler ang. gjennomføring (språket ikke er kanskje ikke akademisk ?)

  20. Hvordan utvikle et godt samarbeid mellom høgskole og innovasjonsmiljøene i distriktene… (opplevd problematikk) Vi som arbeider i lokale ”AS” innovasjonsselskap krever merkelig nok også lønn for arbeidet vi gjør – og vi må tjene dem..… Skal vi arbeide for høgskoler/universitet forventer vi at det også betales for dette arbeidet. Gjennomføres det ”ordinære studier” ute i distriktene bør en del av ”studiepengene” gå til ”tilretteleggeren” for studiene lokalt. Dette er jo som oftest ”plusstudenter” Ha skriftlige samarbeidsavtaler slik at begge parter vet hva som kreves/skal gjøres av den enkelte! Avklare – hva kan vi lokalt kreve betalt for av studenter på ordinære studier?

  21. Høgskolemiljøene må se oss som en ressurs og samarbeidspartner - ikke som et ”onde”… VI kjenner bedriftene – miljøene – regionen …. Og vi har kunnskap om lokale utdanningsbehov. Vi må også bli hørt når vi fremmer vårt behov – ikke kun være passiv mottaker av evt. tilbud som skulle ”dale” ned…. Alle høgskoler kan ikke alt – detå derfor aksepteres av alle at vi ”shopper” kompetanse ut fra fagområder – ikke geografi…

  22. Til slutt…. Å få til et økonomisk system rundt regionale studiesenter har vært et langt lerret – der vi nok ikke ennå ser målet!!!! For vårt vedkommende har vi hatt god støtte fra fylket og periodevis lokale banker – men lite ellers…. Derfor er det et slit å holde det ”gående” ! HiBo har vært vår hovedsamarbeidspartner gjennom mange år – og der finnes det mange flotte enkeltpersoner i alle sjikt – og noen som nok helst ønsket oss og all desentraliserte studier langt vekk…… For ikke å snakke om maset vårt! Men vi har fortsatt ikke en formell avtale – men DET tror vi kanskje vi får til om ikke så lenge - om enn ikke så bra som vi skulle ønske oss !!!! 

  23. Men fortsatt tror vi på framtida og det gjenspeiles også i vår visjon:

  24. I lag utnytter vi mulighetene -i en eventyrlig region ! Foto: Per Åge Rodahl

More Related