Levanger kommune, Barne- og familietjenesten JANUAR 2010

1. Levanger kommune,Barne- og familietjenestenJANUAR 2010 Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

2. Barns og unges helse, behov for tidlig og tverrfaglig innsats • Utfordringer for Helse-Norge • Barns helse- hva er det? • Statistikk og faktaopplysninger • BaFa- Helsetjenesten for barn og unge • Innspill fra helsesøstre • Utfordringer 0-5, • Skolen som arena for barns helse • Strategier og tiltak.. Referanser Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

3. Utfordringer for Helse-Norge • Nøkkeltall: • 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen • 1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet • 10-15 prosent har psykiske problemer • 1 av 8 har ligget på sykehus det siste året • 1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet • 21 prosent av 16-74 åringer røyker daglig (2008) • 2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

4. Utfordringer for Helse-Norge forts.. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

5. Utfordringer for Helse-Norge forts.. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

6. Utfordringer for Helse-Norge forts.. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

7. Barns og unges helse - hva er det? godt selvbilde tillit til seg selv og andre høyde, vekt tåleevne Robust robust skjelett kommunika- sjon (n/nv) temperament søvn og rytme stress-mestring empati Sterke muskler godt immun-forsvar trygghet tilknytning og vennskap syn, hørsel lukt, smak lek hygiene kropps-beherskelse aktivitet ute og inne sosialitet mat og drikke tann-helse konsen-trasjon Impuls- kontroll rusmidler klær å kjenne seg selv Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

8. Barns helse forts.. • Egenskaper ved barnet selv (arvelig håndbagasje) • Biomedisinske forhold (grad av sårbarhet) • Familie- og relasjonsforhold: samspill og tiknytning, vold, vanskjøtsel, rus sosioøkonomisk status • Miljømessig risiko, f. eks. rammebetingelser som uheldige skoleerfaringer, lite støttende nettverk, utrygt nærmiljø • Multifaktorielle sammenhenger. Det er sjelden at bare én risikofaktor er utslagsgivende for barnets helsestatus. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

9. Tema som vi kommer tilbake til senere • Rus • Kriminalitet • Å leve med nedsatt funksjonsevne • Å leve med kronisk sykdom • Akutt , alvorlig sykdom • Sorg og krise • Syndromer med økende forekomst • Angst og depresjon hos barn • Stress • Fattigdom • Barn som pårørende Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

10. Det sterke, men sårbare menneskebarnet Se meg, vær sammen med meg, trøst meg, ros meg, hjelp meg, tro på meg, lik meg, still krav til meg, stopp meg, hold ut med meg, le med meg, vis meg hvordan, gi meg ansvar, vær glad i meg. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

11. Det sterke, men sårbare menneskebarnet Se meg, vær sammen med meg, trøst meg, ros meg, hjelp meg, tro på meg, lik meg, still krav til meg, stopp meg, hold ut med meg, le med meg, vis meg hvordan, gi meg ansvar, vær glad i meg. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

12. Barns helse forts.. • - Nesten alltid er en kombinasjon av risikofaktorer ved individet, forholdet til omsorgspersonene, og/eller samspillet med omgivelsene som gir økt sannsynlighet for uheldig utvikling. • Dess flere risikofaktorer som er til stede i barnets liv, dess mer alvorlig er det, og sjansene for et vanskelig liv mangedobles. • Hvis både barnet og foreldrene har vansker, vil det kreve mye mer om bare en av partene sliter. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

13. Barns helse..hva er normalt? ”De fleste barn og unge med psykiske plager kommer fra helt vanlige familier. Det er vanlig at barn og unge har symptomer på angst, depresjon, spiseproblemer eller utagerende atferd i tidsavgrensede perioder i oppveksten. - Vi oppnår størst forebyggende helsegevinst hvis vi bedrer oppvekstmiljøet for barn flest” sier prosjektleder ved Folkehelseinstituttet, Kristin Schjelderup Mathiesen. Rapport 2007:5 Trivsel og oppvekst- barndom og ungdomstid Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

14. Statistikk og faktaopplysninger • I 2009 var det 1 092 700 hjemmeboende barn under 18 år i Norge, noe som tilsvarer en økning på vel 4 000 på ett år. Barn utgjør 23 prosent av befolkningen • 20% av disse har behov for hjelp i perioder. • Barns helse har signifikant sammenheng med foreldres sosialøk. status og foreldrenes helse. • Økning i skjermaktivtet er stor spes. blant gutter (11-15år) I 1993 2 t/uke – 2005 30t/uke (gutter 15 år) Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

15. Universelle, primær- forebyggende tiltak Selekterte, Sekundær- forebyggende tiltak Indikerte, tertiærforebyggende tiltak, behandling og rehabilitering 80% 15-20% 5% ”Normalbefolkning” I risiko Manifesterte problem Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

16. Statistikk og faktaopplysninger • Økning i skjermaktivtet er stor spes. blant gutter (11-15år) I 1993 2 t/uke – 2005 30t/uke (gutter 15 år) • I 2008 ble det utført 2 780 svangerskapsavbrudd blant tenåringer • 19 unge mellom 14-19 år døde som følge av selvmord i 2009. • 15542 barn opplevde at foreldrene skilte seg i 2008 • 26982 barn 0-18 kom som flyktninger til norge fra land utenfor ”vesten” i 2009 Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

17. Statistikk og faktaopplysninger -klipp fra forskning: • Barns helse har signifikant sammenheng med foreldrenes sosioøk.status og deres helse. • Sammenheng mellom røyking, alkohol og andre former for risikoatferd som skolefravær, hærverk, ulykkesfrekvens. • Fysisk aktivitet henger sammen med godt kosthold, ikke-røyking, god tannhygiene • De som er minst aktive som 13åringer, er også minst aktive senere i livet. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

18. Statistikk og faktaopplysninger –klipp fra forskning forts.. • Barn sover for lite! Økende problem siste ti år(2008). En av tre har søvnproblemer minst 4gg/uke. • Årsaker: Nattlig mobil/nettbruk • Virkning: Søvnmangel hemmer skolearbeid og læreevne. Kan føre til psykiske lidelser, fedme og nedsatt immunforsvar. Tenåringer trenger mer søvn p.g.a. pubertetsutvikling og uregelmessig døgnrytme i helgene (Sørensen 2001) Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

19. Barne- og familietjenesten Skole Barnehg familien fastlege Barnevern Helsetjen fylkesm psykolog PPT Førskole-team Helse-foretak komp- sent flyktn.tjen politi Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

20. Fagleder Eli K. Johansen Helsestasjon 0-5 Skolehelse- Tjeneste 6-18 Fysio-og ergoterapi Vaksinasjons- kontor Jordmor Miljøarbeider i heim Helsestasjon for ungdom BaFaHelsetjenesten for barn og unge Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

21. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten • Lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte. Tilbudet innbefatter svangerskapsomsorgen, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjenesten 6-20 år og helsestasjon for ungdom. Tjenesten har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid og arbeider helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

22. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

23. Helsetjenesten for barn og ungeaktivitet målt i antall konsultasjoner Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

24. Utfordringer 0-5 • 1. Hvordan oppdage flere små barn i risiko for skjevutvikling tidligere? • 2. Hvordan sikre brukere tidlig hjelp? (med lav terskel) • 3. Hvordan styrke flerfaglighet og bred tilnærming tidligst mulig? • 4. Hvordan sikre samordnende tiltak for de minste barna? • Kommer egen rapport om 0-5 meget snart! Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

25. Små barns helse - utfordringer Case 1 • Prematur gutt på 3,5 måned. Unge foreldre som tidligere har slitt med rus. Mor har problemer med regulering av sinne og har tidligere vært i slåsskamper. Ønsker hjelp til å lære gutten sin å kjenne, hans behov. Tiltak: • Samspillsveiledning via film og informasjon om kjennetegn ved premature barn og utfordringer for foreldre av barn i denne risikogruppen. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

26. Små barns helse - utfordringer • Case 2: • Gutt , 4 ½ år. Barnehagen opplever at han ofte er aggressiv mot andre barn og de voksne. Han reagerer ofte med sinne ved å slå, bruke hodet og skalle personen som snakker til ham. Dette gjelder spesielt mot de voksne. Dårlige sosiale ferdigheter. Han bygger med klosser, liker modelleire og leker katt, og dette er de leikeaktivitetene han har i løpet av en dag. Han problemer med å komme inn i leiken på en positiv måte. Snakker dårlig norsk da mor er fra et annet land og far ikke er til stede i barnets liv. Han har vansker med å forstå hva de voksne og barna sier og vansker med å uttrykke det han vil si. • Hele situasjonen er kompleks. Vi har en magefølelse på at det er noe mer ..vanskelig å sette fingeren på. • Hvordan kan vi gjøre barnets hverdag best mulig slik at han kan utvikle seg sosialt og språklig? Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

27. Innspill fra helsepersonalet • Flere premature - økt sårbarhet • Tidlig utskriving fra barsel (2-dager) stiller nye krav til helsestasjonene. • ”Denne side opp”- kan føre til mangelfulle bevegelseserfaringer • Fedme og dårlig motrikk blant førskolebarn -lite uteaktivitet! • Mangelfull kunnskap om ernæring -å velge riktig mat- vanskelig for mange. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

28. Barn som lever mellom 2 foreldre Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

29. Viktigste arena for helsefremmede og forebyggende arbeid Skolen har betydelig ansvar gjennom fagområder, læreplaner og opplæringsloven kap 9a Skolehelsetjenesten- eneste helsetjeneste på den arena hvor barn og unge har sin hverdag. Alle kan nås. (lovfestet tjeneste) Skolen som arena for barns helse Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

30. Barns helse forts…. Skolen er arena for spesielle helseproblemer, og skolen kan forsterke og forverre helseplager. • Det psykososiale miljøet. • Fysiske og psykosomatiske plager som muskel/skjelettplager, mageproblemer • Fysisk miljø ( eks inneklima) • Oppfølging av fravær og tilrettelagt undervisning Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

31. Innspill forts.. • Gymfaget i skolen: Lagt opp etter de som er fysisk spreke -forsterker dårlig selvbilde. Tilpasset opplæring! • Dusjing for barn under 12 er misbruk av tid. Bruk tida til bevegelse! • Dårlig/mangelfull relasjon til lærer. Opplever seg ikke sett, likt.. • Mange barn for mye overlatt til seg selv- foreldrene vet ikke hva barna driver med. • Mindre kontakt og samhold i familien-familien som nettverk for dårlig utnyttet. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

32. Innspill forts.. • Mange dropper frokost. Dårlig ernæring. • Selvskading økende – kan gå langt før det blir oppdaget. • Mange tiltak, men hvem snakker med meg om livet mitt? Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

33. Gode skoler er billig barnevern! • Skolen og skolehelsetjenesten er en viktig del av det forebyggende barnevernet. • For noen elever er skolen det tryggeste stedet i hverdagen, og for noen det motsatte. • Skolen kan gi støtte for at barn og unge skal oppleve å mestre hverdagens krav. For å greie dette, må skolen dra veksler på mange samarbeidspartnere - både innenfor og utenfor skolesamfunnet. I Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

34. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

35. Særlige utfordringer på ungdomstrinnet • Pubertet • Identitet, hvem er jeg, hvem vil jeg være • Kropp og klær • Løsrivelse • Gjengen - være med • Økt forståelse for kompleksiteten i omgivelsene • Bekymringer for seg selv og andre • Økonomi • Framtid • Karakterer Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

36. Strategier ” Det kanskje største hinderet for å få kommunene til å satse sterkere på forebygging, er at slik innsats ikke lønner seg. Dagens finansieringssystem oppmuntrer ikke til tidlig innsats. Sterkere satsing på forebygging vil ofte være en ren utgift for kommunene. Dersom de satser på forebygging så folk holder seg friske og sparer sykehusinnleggelser så vil innsparingene tilfalle staten. Derfor har vi foreslått å bevilge 230 millioner kroner til forebyggende tjenester i kommunene i 2010. ” Anne Grete Strøm Erichsen Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

37. Tidlig og tverrfaglig innsats • Forebygging og tidlig innsats blir en viktig del av den nye framtidige kommunerollen. • Forebyggende arbeid lider under det som er kalt ”forebyggingens dilemma”.  Forebygging gir ikke synlige resultater på kort sikt.  Det vil alltid ta en god stund før vi kan se endringer. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

38. Tidlig innsats krever målrettet innsats over tid Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

39. Strategivalg –hva må ligge i bunnen? • Felles mål på kort og lang sikt • Å velge (beslutte) noe inn og noe ut! • Tiltak på universelt, selektert og indikert nivå • Tidlig innsats - vridning av ressurser • Formelle og uformelle systemer for samhandling og samarbeid. (arena, kommunikasjon, møtepunkter, avtaler, ansvar) • Målrettet kompetanseutvikling. • Foreldre og barn som ett system! • Å se på oppvekstsektoren som ett, felles system! Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

40. Strategier forts.. Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

41. Allianse mellom bruker og tjenesteyter Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

42. Tiltak • Tiltak på universelt, selektert og indikert nivå • Familiens hus- lavterskeltilbud • Skolehelsetjenesten – en del av systemrettet arbeid i skolen. Gjennomgang av skolehelsetjenesten ved alle skoler. • ”Alle har en psykisk helse”-obligatorisk i skolene Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

43. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2009. 2, 8 mill til BaFa. • Ressursteam skole/ tverrfaglig • Støttekontakter BV • Hjemmekonsulent BV • Helsesøster, PPT, BV-flyktninger • Gruppe utsatte mødre Kompetanse- og metodeutvikling: • Psykologstilling • Helsesøster psykisk helse • Webster-Stratton foreldreprogram • BAPP-grupper Barne- og familietjenesten 27. januar 2010

44. Referanser • Lov om helsetjenesten i kommunene • St.meld. nr. 47 (2008-2009)Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid • St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsepolitikken) • NOU: 2009:22 ”Det du gjør, gjør det helt”. • Håndbok for skolehelsetjenesten (Haugland&Misvær-2009) • Håndbok for Helsestasjoner 0-5 år (misvær og Oftedal 2009) • Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn (Sosial-og helsedir-2007) • Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons-og skolehelsetjenesten (veileder-2003) • Opplæringsloven, kap. 9A, • Til barnets beste –samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten (veileder 2009-Kunnskapsdept) • Statistisk sentralbyrå 2010/Helsedata • Helsedirektoratet (helsedirektoratet.no) Barne- og familietjenesten 27. januar 2010