400 likes | 601 Views
STRATEGI- OG RESULTATSTYRING. HVORDAN LAGE EN GOD STRATEGISK PLAN OG ET GODT BUDSJETT. 8/8/2012. Dokumentnavn. 3. Hvor finnes "oppdraget"?. Bystyrets rlige budsjettBystyrets konomiplanUtdanningsetatens strategiske kart. 8/8/2012. Dokumentnavn. 4. rsplan og strategisk plan for skolene. Flge o
E N D
1. 8/8/2012 Dokumentnavn 1 AGENDA Strategisk plan og budsjett
Strategi og resultatstyring ved områdedirektør
Byrådets budsjettframlegg ved Atle Forbord
Møter og samarbeid i driftsstyret ved en rektor og en driftsstyreleder
Vurdering av driftsstyrets arbeid
Gruppearbeid
Hvordan gjennomføre opplæringen på egen skole
2. STRATEGI- OG RESULTATSTYRING HVORDAN LAGE EN GOD STRATEGISK PLAN OG ET GODT BUDSJETT
3. 8/8/2012 Dokumentnavn 3 Hvor finnes ”oppdraget”? Bystyrets årlige budsjett
Bystyrets økonomiplan
Utdanningsetatens strategiske kart Skolene tildeles en budsjettramme og en bestilling – lage best mulig skole innenfor rammen.
Ikke i driftsstyret at kampen om budsjettrammen foregår, man arbeidet med å disponere midler innefor budsjettrammen.Skolene tildeles en budsjettramme og en bestilling – lage best mulig skole innenfor rammen.
Ikke i driftsstyret at kampen om budsjettrammen foregår, man arbeidet med å disponere midler innefor budsjettrammen.
4. 8/8/2012 Dokumentnavn 4 Årsplan og strategisk plan for skolene Følge opp strategiske mål i Bystyrets budsjett og økonomiplan, uttrykt gjennom strategisk kart
Fastsette skolens egne resultatmål i tråd med vedtatte mål og rammer
5. 8/8/2012 Dokumentnavn 5 STRATEGISK KART 2007 .
6. 8/8/2012 Dokumentnavn 6 HVA VET VI OM SKOLEN - STYRINGSDATA. Leseresultater – 2. og 7. trinn
Matematikkresultater 3. trinn
Karakterresultater
Fullført og bestått
Brukerundersøkelsen
Medarbeidertilfredshetsundersøkelse
Elevundersøkelse / foreldreundersøkelse / lærerundersøkelse
Sykefravær
Volds statistikk
7. 8/8/2012 Dokumentnavn 7 LESERESULTATER Skolen har leseresultater fra 2002 til 2006 på både 2. og 7. trinn og skolens resultater for 2004 og 2005 finnes i kvalitetsportalen – internett
Hvordan er skolens leseresultater på 2. og 7. trinn ?
Viser leseresultatene store forskjeller mellom elevgrupper på samme trinn og er det store årlige variasjoner?
Har driftsstyret reflektert rundt resultatene?
Hva har skolen gjort for å bedre resultatene ?
Har dette hatt noen effekt ?
8. 8/8/2012 Dokumentnavn 8 MATEMATIKKRESULTATER 3. TRINN Skolen har matematikkresultater fra 2004 til 2005 og skolens resultater finnes i kvalitetsportalen - internett
Viser resultatene store forskjeller mellom gruppene og over år?
Hva har skolen gjort for å bedre resultatene? Har skolen etablert matematikkrom, kjøpt inn konkretiseringsmateriell, omdisponert lærerne?
Har driftsstyret diskutert dette ?
9. 8/8/2012 Dokumentnavn 9 FULLFØRT OG BESTÅTT Hvordan er skolens resultater på fullført og bestått ?
Er det en stor andel av elevene som avbryter opplæringen eller fullfører uten å bestå i alle fag?
Hva har skolen gjort for å få flere elever til å fullføre og bestå ?
Har dette hatt noen effekt ?
Har driftsstyret vurdert resultatene?
Hvilke strategiske grep kan skolen gjøre for å bedre resultatet på lengre sikt?
10. 8/8/2012 Dokumentnavn 10 BRUKERUNDERSØKELSEN Skolens resultater for 2003 til 2005 finnes i kvalitets-portalen – internett
Når diskuterer driftsstyret resultatene?
Hvilke utfordringer avdekkes i brukerundersøkelsen?
Hva har skolen gjort for å få flere fornøyde brukere ?
11. 8/8/2012 Dokumentnavn 11 ELEVUNDERSØKELSEN / FORELDREUNDERSØKELSEN / LÆRERUNDERSØKELSEN Skolene er pålagt å bruke elevundersøkelsen på visse trinn.
Foreldreundersøkelsen / lærerundersøkelsen er frivillig.
Hva viser elevundersøkelsen om sentrale områder som
Elevenes arbeidsmiljø
er det ro i klassene
kommer elever og lærere presise til timen
Arbeidsplaner / læreplanmål
Kjenner eleven målene for læringsarbeidet
Får elevene tilbud om elevsamtaler
Har driftstyret reflektert over resultatene ?
12. 8/8/2012 Dokumentnavn 12 HVA ER MÅLSTYRING ? Angi mål ut fra en strategi (hvor skal vi?)
Sette seg konkrete mål som skolen skal nå
Hvordan vet vi om vi er kommet dit?
Se på skolens resultater, er vi i mål?
Justere målene etter at en har sett resultater.
13. 8/8/2012 Dokumentnavn 13 KRITISK TILBAKEBLIKK PÅ 2006 Arbeidet med strategisk plan 2007 starter med et tilbakeblikk på 2006.
Hvilke mål satte skolen seg i 2006 ?
Er målene oppfylt?
Dersom målet ikke er oppfylt, hvorfor ikke?
Var målet for ambisiøst?
Var målet for defensivt
Arbeidet med skolens budsjett starter med et tilbakeblikk på 2006.
Hvordan prioriterte vi midlene i 2006 ?
Hvilke avvik finner vi mellom budsjett og regnskap ?
Hva er årsakene til avvik.
14. 8/8/2012 Dokumentnavn 14 GAP-ANALYSE hvor er vi, hvor vil vi være, og hvordan skal vi komme dit. Kommunerevisjonen gjennomførte et dypdykk på Groruddalen skole og laget en rapport over skolens styrker og svakheter.
Til ledersamtalene mellom områdedirektør og rektor ble skoleledelsen utfordret på å reflektere over egen skole – ”Hva ville kommunerevisjonen funnet hos oss”.
Driftsstyret bør reflektere over hva ville et dypdykk avdekket på vår skole – resultatene er dere kjent med
Hva er da utfordringene?
15. Driftsstyreopplæring - budsjett November 2006
16. 8/8/2012 Dokumentnavn 16 Forslag til budsjett 2007 Økonomiplan 2007 – 2010
Tilleggsinnstillingen avgis i uke 46
Bystyret behandler budsjettet 13.12.2006
Områdedirektør
Områdedirektør
17. 8/8/2012 Dokumentnavn 17 Overordnede mål for perioden 2007 – 2010 (1) Full barnehagedekning for barn i alderen 1-5 år.
Alle barn skal ha grunnleggende norskkunnskaper når de begynner på skolen
Overgangen fra barnehage til skole skal virke utviklingsfremmende for barna
Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes
Andelen elever som ligger under bekymringsgrensen i lesing skal reduseres
Flere skal fullføre og bestå videregående opplæring
En høyere andel elever skal få tilbud om læreplass
Kommunikasjon mellom skole og hjem skal styrkes
OmrådedirOmrådedir
18. 8/8/2012 Dokumentnavn 18 Overordnede mål for perioden 2007 – 2010 (2) Undervisningen skal ikke preges av bråk og uro
Godt vedlikeholdte skolebygg
Etniske og språklige minoriteter skal kunne delta og lykkes i norsk samfunnsliv, utdanning og arbeidsliv på lik linje med andre
Barn og unge med behov for institusjonstilbud i barnevernet skal sikres riktig tilbud til rett tid
Barne- og familieetatens virksomhet skal supplere og støtte opp under bydelenes tjenestetilbud i barnevernet
Redusere barne- og ungdomskriminaliteten og skape trygge oppvekstmiljøer
OmrådedirOmrådedir
19. 8/8/2012 Dokumentnavn 19 Hovedprioriteringer skole Bedre elevenes grunnleggende ferdigheter
Økt satsing på basisfag
Redusere andelen elever under kritisk grense i lesing
Leksehjelp til alle som ønsker det
InnsIKT på alle skoler
Økt satsing på karriereveiledning
Flere som fullfører og består videregående opplæring
Flere elever skal få læreplass
Økt innsats for å ruste opp skolebyggene
20. 8/8/2012 Dokumentnavn 20 Alle skal snakke norsk før de begynner på skolen Språkstimulering etter avdekket behov ved 4-årskontrollen.
Også tilbud til foresatte.
Oppmuntre flere minoritetsspråklige til å søke barnehageplass
Fem nye bydeler med i 2007 + 14 mill. (til sammen 17 mill.) Kostnadene til språkstimulering:
Erfaringen fra de bydelene som har etablert tilbud er at det er meget ressurskrevende og tar tid å rekruttere barn. Som for eksempel hjemmebesøk, følge til tilbud, knytte kontakt med andre mødre i tilbudet osv. De barna det er vanskelig å rekruttere er kanskje de barna som trenger det mest. Tilbudet til foreldre (mødre) er en viktig del av tiltaket. Fordelingen av de foreslåtte midler bydelene imellom vil være noe forskjellig, men beløpet er nødvendig for å iverksette tiltakene.
Alle bydeler med fra 2008 + 18 mill. i 2008
Kostnadene til språkstimulering:
Erfaringen fra de bydelene som har etablert tilbud er at det er meget ressurskrevende og tar tid å rekruttere barn. Som for eksempel hjemmebesøk, følge til tilbud, knytte kontakt med andre mødre i tilbudet osv. De barna det er vanskelig å rekruttere er kanskje de barna som trenger det mest. Tilbudet til foreldre (mødre) er en viktig del av tiltaket. Fordelingen av de foreslåtte midler bydelene imellom vil være noe forskjellig, men beløpet er nødvendig for å iverksette tiltakene.
Alle bydeler med fra 2008 + 18 mill. i 2008
21. 8/8/2012 Dokumentnavn 21 ”Kunnskapspakke” Leseutviklingsskjema+ 3,5 mill. i 2007 (økning med 1 mill.). 1 mill. i 2008.
Leksehjelp+ 6 mill. i 2007. Fra 2008 5 mill. årlig. I SFO for 1-4 klasse. Deler av tilbudet i samarbeid med frivillige.
Sommerskole + 5 mill. årlig.
Realfag-/teknologiløft + 4 mill. i 2007 Leseutviklingsskjema: 2,5 mill i 2006 (1 mill. i tillegg til allerede avsatt 2,5 mill. i 2007)
Leksehjelp: 4 mill i 2006
Sommerskole: 5 mill i 2006
Realfag:
Realfagene representerer en stor faglig utfordring i videregående skole og elevene skårer for lavt i matematikk og naturfag. Matematikk- og naturfagopplæringen må styrkes i hele det 13-årige løpet. En styrking av matematikk- og naturfagene vil også kreve rekruttering av dyktige realfagslærere.
Etablere ressursskoler innenfor realfag og teknologi
Pilotering og utprøving av Matematikkutviklingsskjema (MUS) for å sikre systematisk oppfølging av elevenes ferdigheter i matematikk på 1. – 4. årstrinn.
Utvikling og utprøving av ”matematikknappen”, et system for å dokumentere elevenes ferdigheter i matematikk sett i lys av kompetansemålene i læreplanen.
Tilrettelegge for at alle elever på 5.-7. trinn får tilbud om kurs gjennom Forskerfabrikken.
Avsette stimuleringsmidler for at realfag får prioritet i praktiseringen av Programfag til valg.Leseutviklingsskjema: 2,5 mill i 2006 (1 mill. i tillegg til allerede avsatt 2,5 mill. i 2007)
Leksehjelp: 4 mill i 2006
Sommerskole: 5 mill i 2006
Realfag:
Realfagene representerer en stor faglig utfordring i videregående skole og elevene skårer for lavt i matematikk og naturfag. Matematikk- og naturfagopplæringen må styrkes i hele det 13-årige løpet. En styrking av matematikk- og naturfagene vil også kreve rekruttering av dyktige realfagslærere.
Etablere ressursskoler innenfor realfag og teknologi
Pilotering og utprøving av Matematikkutviklingsskjema (MUS) for å sikre systematisk oppfølging av elevenes ferdigheter i matematikk på 1. – 4. årstrinn.
Utvikling og utprøving av ”matematikknappen”, et system for å dokumentere elevenes ferdigheter i matematikk sett i lys av kompetansemålene i læreplanen.
Tilrettelegge for at alle elever på 5.-7. trinn får tilbud om kurs gjennom Forskerfabrikken.
Avsette stimuleringsmidler for at realfag får prioritet i praktiseringen av Programfag til valg.
22. 8/8/2012 Dokumentnavn 22 Fullført og bestått Fleksibilitet og flyt mellom trinnenevirkemiddel for tilpasset opplæring + 2 mill. i 2007.
Styrking av rådgivningstjenesten + 6 mill. i 2007.
Flere læreplasserHandlingsplan for å øke andelen elever som får læreplass.Avsatt midler for å gi flere læreplass i kommunens virksomheter.+ 3 mill. i 2007. 40 mill. i 2008-2010.
Styrket lærekandidatordning + 1 mill. i 2007. Fleksibilitet og flyt: Kunnskapsløftet åpner for at elever skal ha mulighet til "friere flyt" mellom nivåene. BOU foreslår at det utvikles og prøves ut modeller for fleksibel organisering med utgangspunkt i programfag til valg og prosjekt til fordyping.
Rådgivningstjenesten: I budsjettbehandlingen for 2006 fattet bystyret følgende vedtak (K25): ”Byrådet bes fremme sak om styrking av rådgivningstjenesten i videregående skole. Saken bør inneholde vurderinger av rådgivningstjenestens omfang og ansvarsområde, samt hvilke krav som skal stilles til kompetanse, skolering og faglig utvikling hos rådgiverne.”
Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen og den videregående skolen skal styrkes. Det foreslås å videreutvikle ressursskoler til kompetansesentre for de øvrige skolene i forbindelse med karriereveiledning. Ressursskolene vil også få ansvar for samordning mot arbeids- og næringsliv og offentlige instanser, særlig NAV. I tillegg til å styrke rådgivingstjenesten skal dette bidra til å skaffe flere praksisplasser, lærekandidatplasser og læreplasser.
Alternative tilbud for ungdom: BOU ønsker å styrke tilbudene for den målgruppen av ungdom som ikke nås gjennom tilpasset opplæring innenfor de ordinære tilbudene. Ikke alle kan mestre de krav som stilles for å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse. For disse ungdommene er dokumentert delkompetanse et alternativt mål. Det bør derfor satses på økt og systematisk bruk av ordningen med lærekandidater.
Fleksibilitet og flyt: Kunnskapsløftet åpner for at elever skal ha mulighet til "friere flyt" mellom nivåene. BOU foreslår at det utvikles og prøves ut modeller for fleksibel organisering med utgangspunkt i programfag til valg og prosjekt til fordyping.
Rådgivningstjenesten: I budsjettbehandlingen for 2006 fattet bystyret følgende vedtak (K25): ”Byrådet bes fremme sak om styrking av rådgivningstjenesten i videregående skole. Saken bør inneholde vurderinger av rådgivningstjenestens omfang og ansvarsområde, samt hvilke krav som skal stilles til kompetanse, skolering og faglig utvikling hos rådgiverne.”
Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen og den videregående skolen skal styrkes. Det foreslås å videreutvikle ressursskoler til kompetansesentre for de øvrige skolene i forbindelse med karriereveiledning. Ressursskolene vil også få ansvar for samordning mot arbeids- og næringsliv og offentlige instanser, særlig NAV. I tillegg til å styrke rådgivingstjenesten skal dette bidra til å skaffe flere praksisplasser, lærekandidatplasser og læreplasser.
Alternative tilbud for ungdom: BOU ønsker å styrke tilbudene for den målgruppen av ungdom som ikke nås gjennom tilpasset opplæring innenfor de ordinære tilbudene. Ikke alle kan mestre de krav som stilles for å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse. For disse ungdommene er dokumentert delkompetanse et alternativt mål. Det bør derfor satses på økt og systematisk bruk av ordningen med lærekandidater.
23. 8/8/2012 Dokumentnavn 23 Kompetanseløft lærere Kompetanseheving av lærere, en del av Kunnskapsløftet. Finansieres innen Utdanningsetatens ramme og øremerkede midler fra staten.
24. 8/8/2012 Dokumentnavn 24 Fullføre IKT på alle skoler Sak 1-2006:
”IKT-satsingen i Oslo-skolen skal fullføres innen 2007.”
Avsatt i investeringsbudsjettet: 40 mill.
Avsatt i driftsbudsjettet: 32 mill.
InnsIKT på eksisterende skoler + 22,6 mill.
InnsIKT på nye skoler + 9,4 mill. Fullføre innsIKT på eksisterende skoler:
Feilaktig at dette er en overskridelse av budsjettet. I forrige budsjettrunde ba vi om at det skulle settes av 66 mill i 2007, men fikk bare 40. Vi ber nå om 22,6 mill, altså 3,4 mill mindre enn opprinnelig.
Nye skoler utløser ytterligere behov for midler.Fullføre innsIKT på eksisterende skoler:
Feilaktig at dette er en overskridelse av budsjettet. I forrige budsjettrunde ba vi om at det skulle settes av 66 mill i 2007, men fikk bare 40. Vi ber nå om 22,6 mill, altså 3,4 mill mindre enn opprinnelig.
Nye skoler utløser ytterligere behov for midler.
25. 8/8/2012 Dokumentnavn 25 Budsjettforutsetninger - kompensasjon Lønn og sosiale utgifter 4,0 %
Prisjustering 2,95 %
Forventet elevtallsvekst er kompensert
Økte husleier som følge av rehabiliterte og nye skoler er kompensert
26. 8/8/2012 Dokumentnavn 26 Grunnskoler Rammen for grunnskolene 4 191,1 mill
Forsterket norskopplæring min.språk 2,4 mill
LUS (Leseutviklingsskjema) 3,5 mill
Sommerskole 5,0 mill
Leksehjelp 6,0 mill
Kunnskapsløftet læremidler 40,0 mill
Effektivisering 10,4 mill
Effektiviseringen tas ut på elevsatsen
27. 8/8/2012 Dokumentnavn 27 Ressursmodellen for grunnskolen Resultatet av evalueringen av ressursmodellen for grunnskolen.
Basisbeløpene for de ulike skolene justeres ned og grunnbeløpene per elev (elevsatsen) endres slik at elevsatsen for ungdomstrinnet er 22 % over elevsatsen på barnetrinnet.
Skolene Maridalen og Sørkedalen har få elever og gis et tillegg til basisbeløpet ut fra en konkret vurdering av skolens totale økonomi. I 2006 ble det gitt 0,4 mill til hver.
De demografiske og sosio-demografiske kriteriene og vektingen av disse endres til:
- 10 prosent av rammen fordeles mellom skolene iht. andel elever,
- 15 prosent iht. andel innbyggere 0-17 år med hjelpestønad,
- 20 prosent iht. andel elever * lavinntektsindeks”,
- 20 prosent iht. andel elever * utflyttingsindeks,
- 20 prosent iht. andel barn med enslige forsørgere * lavinntektsindeks, og
- 15 prosent iht. andel barn med enslige forsørgere * utflyttingsindeks.
28. 8/8/2012 Dokumentnavn 28 Finansieringen av opplæring for minoritetsspråklige elever I statsbudsjettet 2007 er det foreslått at det øremerkede tilskuddet til opplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen fra 2007 legges inn i rammetilskuddet til Oslo Kommune
Ingen endring i fordelingsmodellen i 2007 – tildeling av årstimer til skolene videreføres, men hele tildelingen blir fordelt i rammen.
29. 8/8/2012 Dokumentnavn 29 Videregående skoler Rammen for videregående 1 604,8 mill
Styrking rådgivningstjenesten 6 mill
Overganger mellom ungdomsskole/VG 2 mill
Styrking av realfagsopplæringen 4 mill
Ressursmodellen justeres noe for VG – nye studieprogrammer
Effektivisering på 3,7 mill tas ut på elevsatsene
30. 8/8/2012 Dokumentnavn 30 Gratis lærebøker Vg 2 I statsbudsjettet er det foreslått at Vg 2 i 2007/2008 skal få gratis læremateriell. Opptrapping til at det omfatter alle elevene i 2009
Ikke bestemt hvordan midlene skal fordeles til skolene/elevene
En del er gitt kommunene – Oslo kommune 25,8 mill
En del som ikke behovsprøvd stipend – Lånekassen
En arbeidsgruppe vil utrede saken
31. 8/8/2012 Dokumentnavn 31 Spesialundervisning egne grunnskoler Rammen for spesialskolene 280,6 mill
Økonomisk ansvar for å opplæring ved institusjoner under statlige helseforetak er overført til fylkeskommunen hvor institusjonene ligger. Det innebærer følgende:
Brusetkollen til Akershus
Ballangrud til Oppland
Grepperød og Rørvik til Østfold
Berg gård og Voksentoppen til Oslo
Status for byrådssaken – det blir fremmet en byrådssak i løpet av 2006.
Ingen endring i ressursfordelingsmodellen for spesialskolene i 2007
32. 8/8/2012 Dokumentnavn 32 Voksenopplæringen Ferdigstillelse av hovedkontor på Fyrstikktorget
Navn: Oslo VO Servicesenter
Ny ressursfordelingsmodell vil bli tatt i bruk.
Kommunal finansiert opplæring tildeles ressurser i hovedsak for årstimer.
Norskopplæring for innvandrere – undervisningstimer og deltakertimer
33. 8/8/2012 Dokumentnavn 33 Andre kapitler Utdanningsetaten 157,3 mill
effektivisering på 3,5 mill i 2007
PPT 136,1 mill
30 mill til spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn
Fagopplæringa 69,7 mill
Fagskolen 1,2 mill
Spesialundervisning egne VG 40,1 mill
Oslo musikk og kulturskole 29,2 mill
Aktivitetene videreføres
34. 8/8/2012 Dokumentnavn 34 Rehabilitering og nybygg 3,7 mrd. avsatt til rehabilitering/nybygg i økonomiplanperioden, hvorav 1 mrd. i 2007.
Nye prosjekter, jf vedtatt skolebehovsplan:
Rehabilitering og permanent utvidelse av Hauketo 8-10.
Rehabilitering/ombygging og barnehage ved Marienlyst 1-10.
Rehabilitering/utvidelse av Bestum 1-7.
Rehabilitering/ombygging og barnehage ved Munkerud
Utvidelse av Bøler skole
Ny skole Teglverkstomta 1-10
Utvidelse av Lambertseter vgs
Relokaliseringer som følge av vedtatt skolebehovsplan påbegynnes.
Viktig at Undervisningsbygg for nok investeringsmidler i 2007 til å følge opp skolebehovsplanen.
Får først driftsfølgevirkninger for BOU i 2008-2009.Viktig at Undervisningsbygg for nok investeringsmidler i 2007 til å følge opp skolebehovsplanen.
Får først driftsfølgevirkninger for BOU i 2008-2009.
35. 8/8/2012 Dokumentnavn 35 Budsjettene til skolene
Budsjettkursene avholdes fra 18 – 20 desember 2006
Budsjettene og rammebrev sendes ut 20 desember 2006
Fristen for innsending av vedtatt budsjett er 22 januar 2007
36. 8/8/2012 Dokumentnavn 36 Budsjettprosessen på skolen Skolens budsjett må avspeile de strategiske satsningene som blir vedtatt.
De strategisk satsningene må inn i budsjettet først.
Resten av budsjettet fordeles på lønn og drift.
Helheten av budsjettet må ta hensyn til balansen mellom ovennevnte punkter.
37. MØTER OG SAMARBEID I DRIFTSSTYRET Framlegg ved en rektor og en driftsstyreleder
38. 8/8/2012 Dokumentnavn 38 ERFARINGSDELING I GRUPPER RUNDT DRIFTSSTYRETS ARBEID Ligger strategisk plan til grunn for arbeidet i driftsstyret?
Er målene i strategisk plan konkrete og målbare i forhold til skolens utfordringer i 2006?
Hvordan følger driftsstyret opp skolens resultater? Ses dette i sammenheng med skolens strategiske plan?
Hvilke andre områder har driftstyret brukt tid på i året som er gått?
39. 8/8/2012 Dokumentnavn 39 HVORDAN GJENNOMFØRE OPPLÆRINGEN AV DRIFTSSTYRET PÅ EGEN SKOLE. Kan dette være et grunnlag for opplæring av driftsstyret på egen skole?
Lysbildene ligger på internett – under driftsstyreopplæring.
40. 8/8/2012 Dokumentnavn 40