190 likes | 319 Views
Yrkesretting. Seminar på Askøy videregående skole Tirsdag 20. august 2002 Innlegg ved Stein Dankert Kolstø, Institutt for praktisk pedagogikk. Hva menes med yrkesretting?. En minimumsdefinisjon: "Parallell legging av undervisningen i naturfag og yrkesteori hvor mulig."
E N D
Yrkesretting Seminar på Askøy videregående skole Tirsdag 20. august 2002 Innlegg ved Stein Dankert Kolstø, Institutt for praktisk pedagogikk
Hva menes med yrkesretting? • En minimumsdefinisjon: • "Parallell legging av undervisningen i naturfag og yrkesteori hvor mulig." • Yrkesretting av naturfaget • Inneholder ikke dette uttrykket en implisitt påstand om at naturfaglig kunnskap har overføringsverdi til yrkessituasjoner?
Hvorfor yrkesrette ? • Understøtte utvikling av ønskede holdninger? • Bidra til muligheten for dybdeforståelse i teoretisk retning? • Bidra til opplæring i yrkesrelaterte ferdigheter?
Yrkesretting i praksis • Teori med disiplinrelatert relevans? • Bilmekanikere (mekaniske fag): • Om termodynamikk og Carnot-maskinen • Om forbrenning og kjemiske bindingstyper • Om elektrisitet og ohms lov • Om løsninger og løslighet (olje, vann, lakkering, voksing) • Hva skal vi med dette lærer?
Yrkesretting i praksis • Teori med disiplinrelatert relevans? • Frisører (formgivingsfag): • Om mikroorganismer og smitteveier • Om omgang med kjemikalier • Om pH-begrepet • Om elektrisitet, vann og kortslutning
Yrkesretting i praksis • Teori med disiplinrelatert relevans? • Helse- og sosialfag: • Om mikroorganismer og smitteveier • Om genteknologi og mat eller bakteriell medisinproduksjon • Om ernæring, energi og slanking • Om fordøyelsen
Prinsipiell problemstilling • "Hvilke (teoretiske?) kunnskaper i naturfag kan gjøre (eks.) elektrikere bedre forberedt til å kunne: • Etablere ønskede sikkerhetsmessige holdninger? • Løse praktiske problemer i en arbeidssituasjon? • Vurdere helse- og miljørisikoer? • Sette seg inn i nye teknikker og teknologier (bruksanvisninger)? • Omskoleres til andre nærliggende yrker?
Påstand: • Yrker er teknologiske praksiser, • ikke vitenskapelige praksiser • Utøving av yrker sikter mot å løse konkrete problemstilinger og oppgaver. Eventuelle problemer er av "hvordan-karakter". • Vitenskapelige praksiser sikter mot å løse prinsippielle problemstillinger. De sentrale problemene er av "hvorfor-karakter".
Naturvitenskap: • Einstein: • «Scientists are people with an obsession to explain.» • Ref: Svein Sjøberg: Naturvitenskap, demokrati og dannelse - Noen fagdidaktiske perspektiver.
Teknologi: • Formålet er å mestre tilværelsen, minske «friksjon» og «motstand» i ulike situasjoner. • Formålet er slett ikke å komme fram til logisk konsistente forklaringer som er gyldige på tvers av ulike kontekster. Ref: Svein Sjøberg: Naturvitenskap, demokrati og dannelse - Noen fagdidaktiske perspektiver.
Naturvitenskap Forklare, forstå, begrunne «Know why» «Produkt»: Ideer og begreper Det generelle Teknologi Løse praktiske problemer «Know how» «Produkt»: Materielle ting Det spesielle Ref: Svein Sjøberg Teknologi er ikke naturvitenskap!
Teknologi naturvitenskap • Innebærer utvikling av teknologi bare å anvende naturvitenskapelig kunnskap? Naturvitenskaplig kunnskap Teknologi
Teknologi naturvitenskap • Denne hierarkiske modell er forlatt • Utvikling av dampmaskiner: • Ingeniørene brukte Pambours begreper 'belastning', 'fart' og 'fordampningskapasitet', ikke teorien til Carnot* som var uavhengig av designmessige trekk. • Layton, David. 1991. Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:43-79. • *Carnot sitt teorem: Ingen maskin kan være mer effektiv enn en reversibel maskin som arbeider mellom to faste temperaturer (de i carnot-syklusen). Effektiviteten til maskinen vil avhenge bare av disse to temperaturene.
Teknologi naturvitenskap • Denne hierarkiske modell er forlatt • Utvikling av dampmaskiner • Utvikling av dieselmotoren: • Cornot formulerte sitt teorem. Diesel strevde i mange år sammen med teknikere hos MAN, og endte opp med en motor som ikke fulgte Carnot syklusen. • Layton, David. 1991. Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:43-79.
Teknologi naturvitenskap • Denne hierarkiske modell er forlatt • Utvikling av dampmaskiner • Utvikling av dieselmotoren • Hvorfor har vi egne tekniske fagutdanninger?
Transformeringer som er nødvendig for at naturvitenskapelig kunnskap skal kunne møte praksis: • Abstraksjonsnivået må justeres • Naturvitenskapelig kunnskap må ´ompakkes´ for å bringe sammen adskilte kunnskaper (fra forskjellige subdisipliner). • Rekontekstualisering: Naturvitenskapelig kunnskap som er knyttet til idealiserte situasjoner må igjen knyttes til / tilpasses kaotiske realiteter.
Transformeringer som er nødvendig for at naturvitenskapelig kunnskap skal kunne møte praksis: • Dette innebærer et arbeid som må gjøres, jeg velger å kalle det «Layton-arbeid» ! • Layton, David. 1991. Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:43-79. • Edgard. W. Jenkins (1994): Public understanding of science and science education for action. Journal of Curriculum Studies vol 26 p 601-611
Forholdet mellom naturfag og praktisk handling Figuren viser konstruksjon og de- og re-konstruksjon av naturvitenskapelig kunnskap i følge David Layton • Layton, David. 1991. Science Education and praxis: the Relationship of School Science to Practical Action. Studies in Science Education 19:43-79.
Problemer knyttet til yrkesretting • Relevans • Transformering • Arbeidsdeling • Hvem sin jobb er det å ha kunnskap om teoretiske aspekt?