ØKOSYSTEMER

1. ØKOSYSTEMER NATUR NATUR i ENDRING

2. Hva er et økosystem? • Et økosystem er en bestemt naturtype i et bestemt område. • Eks. Blåbærskog og myr

3. Et økosystem er en avgrenset del av naturen- individ, art, populasjon, samfunn og miljø ART Individer som ligner hverandre og som kan få forplantnings- dyktig avkom

4. De levende organismene Dyr, planter og alle andre levende organismer. Den levende delen består av populasjoner: En populasjon er alle individer av en art som finnes i et bestemt område. Eks: Revepopulasjon, furutrepopulasjon osv. De ikke-levende organismene Klima Årstider Jordsmonn Landskap Berggrunn Vi deler økosystemet inn i to:

5. Næringskjeder i økosystemetAlle de levende organismene i et økosystem kan deles inn i tre hovedgrupper: • PRODUSENTER: Plantene kalles produsenter fordi de kan produsere sin egen næring. (fotosyntesen) • FORBRUKERE: Dyr som lever av planter eller andre dyr. • NEDBRYTERE: Sørger for at byggestoffene i døde planter og dyr kan brukes om igjen. (bakterier, sopp, mark, insekt)

6. Biotiske faktorer (levende) Produsenter Forbrukere Nedbrytere Abiotiske faktorer (ikke levende) – oksygen, karbondioksid, vann, næringsalter, temperatur, lys Økosystemer inneholder: Grønne planter Dyr (planteetere og rovdyr) Sopp og bakterier

7. Produsentene har fotosyntese Stivelse og cellulose

8. Næringskjeder – oversikt over hvem som spiser hva Gress (produsent) Mus Rev En næringskjede starter alltid med en produsent

9. Næringskjede

11. Næringskjeder

12. Næringsnett – flere næringskjeder koblet sammen Andre- og tredje forbruker Andre-, tredje og fjerdeforbruker Første-forbruker Produsenter

13. Næringsnett: For å gi et mer riktig bilde av hvem som spiser hvem i skogen, må vi sette opp et næringsnett. Det er en sammenkobling av flere næringskjeder.

14. Næringsnett i havet Et forenklet næringsnett for Borrevannet. Vi ser at lys, CO2 og næringssalter bygger opp planteplankton og andre vannplanter. Dette utnyttes av dyreplankton og ulike grupper bunndyr. De enkelte fiskeartene spiser ulike dyregrupper. På toppen står rovfiskene, gjedde, gjørs og abbor.

15. 1. Ugle 2. Rose 3. Gress4. Hare

16. Abiotiske faktorer Det som ikke lever • Lufta. CO2, H2O, O2 • Vann. I mange prosesser. eks. fotosyntese • Jorda. Innholder vann, salter (humus) • Sollys.Nødvendig i alle økosystemer • Vind og temperatur. Påvirker organismer

17. Stoff og energi i et økosystemStoffene brukes om og om igjen • Alle stoffer går i kretsløp. Når døde planter og dyr råtner ved hjelp av nedbryterne i naturen, skiller byggestoffene lag og blir en del av jorda og lufta. Når stoffene i lufta og i jorda tas opp av plantene igjen, starter stoffene på et nytt kretsløp. • Resirkulering og gjenbruk er naturens egen oppfinnelse.

18. Stoffkretsløpet i naturen • Døde blader faller av trærne. • Bladene brytes ned til enkle forbindelser. • Plantene tar opp de enkle forbindelsene. (næringssaltene) • Næringssaltene er med på å bygge opp nytt plantemateriale.

19. Næringspyramide • Viser Hvordan energien ”forsvinner” fra ledd til ledd. • 90 % av energien som når et bestemt ledd i næringskjeden ”forsvinner” • Næringskjeden blir sjelden lengre enn 4 – 5 ledd.

20. Bytte og forbruker Byttedyr og rovdyr Planter og planteetere Konkurranse om mat, lys eller yngleplasser Symbiose Parasittisme. Samspill på bekostning av den ene Kommensalisme. Når samspillet er likegyldig for den ene Mutualisme. Når samspillet gagner begge Samspill i naturen

21. Parasittisme -samspillet går på bekostning av den ene Cimex lectularius lever parasittisk på menneske Snylteveps legger et egg i en sommerfuglerpuppe

22. Kommensalisme - Den ene parten drar fordel av samlivet mens den andre blir ikke påvirket

23. Mutualisme – sameksistens eller samarbeid mellom to arter der begge arter drar nytte av det. Kolibri Pollinerer blomstene Eremittkreps skifte sneglehus

24. Suksesjon – når økosystemene forandrer seg Suksesjon er en gradvis forandring av et økosystem over tid Utviklingsforløpet og endepunktet for forandringen er i hovedsak kjent Endepunktet kalles et klimakssamfunn (i Norge: granskog eller fjellbjørkeskog)

25. Suksesjonsfaser

26. Primær suksesjon – når utviklingen starter der det ikke er vegetasjon fra før (på nakent fjell etter vulkanutbrudd eller etter at en isbre har trukket seg tilbake) Sekundær suksesjon – utvikling og forandring starter der det er planter og dyr fra før (hogstfelt, etter skogbrann, åker som legges brakk)

27. Sekundær suksesjon på hogstfelt • Snauhogst - Alle trær i et område blir hugget. Jorda blir utsatt for erosjon. • Plukkhogst - Velger ut spesielle trær og lar resten stå. Skogen fornyer seg ved frøsetting. • Frøstillingshogst - Lar noen utvalgte trær stå igjen som leverer frø, og man slipper å plante ny skog.

28. Først kommer pionerfasen. Rasktvoksende og lyselskende planter som smyle (gras), geitrams, brennesle og bringebær vokser opp. Dyr som grashopper, edderkopper og mus trives her.

29. Smyle Geitrams Bringebær Brennesle

30. Hårfrytle Mjødurt Mange løvtreslag Einstape Flere pionerarter: Se bilde av artene her

31. Løvtrærne vokser - pionerskog Etter hvert gror området til med busker og løvskog: • Bjørk • Gråor • Osp • Rogn • Rødhyll • Selje Se løvtrærne her

32. Granplantene er små, men vokser sakte men sikkert også der det er lite lys

33. Etter noen år tar granplantene igjen løvtrærne og skygger for løvtrærne. Løvtrærne tynnes ut. Granskogen vi får kalles en klimaksskog. Urskog er gammel skog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet. Grana vokser til

34. Etter skogplanting vil det være tett med grantrær og pionerskogen er fjernet ved hjelp av hogst eller sprøyting.

35. Suksesjonsfaser • Pionerfasen ; to typer 1.-Primær suksesjon • I en denne fasen starter med organismer av gruppa lav, som tar næring fra regnvannet og som klarer seg på berg, stein eller regn mineraljord uten innhold av humus.

36. Suksesjonsfaser 2.-Sekundær suksesjon • I denne fasen starter ikke "på bar bakke”. Finnes det ofte jordsmonn til stedes, og det er røter og frø i jorda. Det er og dyr og mikroorganismer til stede. Hogstflate i pionerfase

37. Suksesjonsfaser • Konsolideringsfasen Pionerartene er i tilbakegang. Samtidig er konkurransesterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst. Det varierte plantelivet gir et miljø som tiltrekker et mangfold av dyrearter.

38. Suksesjonsfaser • Klimaksfasen er det stabile og "endelige" stadiet i suksesjonen. Dette styres hovedsaklig av klimaet i området, med påvirking av andre abiotiske faktorer som jordas pH, næringsstatus og fuktgrad.

39. Suksesjonsfaser

41. Populasjonsøkologi Ingen populasjoner kan vokse uendelig Reproduksjon: Overproduksjon gir konkurranse Naturlig utvalg av de individene som klarer seg best Økologisk bæreevne: Den øvre grense for antall individer av en art som kan leve i et område over lengre tid (animasjon)

42. Populasjonsøkologi • Tetthetsavhengige faktorer • Konkurranse • Avfall • Stress • Sykdommer • Ikke-tetthetsavhengige faktorer • Temperatur • Giftstoffer

43. Populasjonsendringer

44. Populasjonsendringer

45. Faktorer som bremser populasjonsvekst

46. Vekst i populasjoner • Populasjonsvekst • S-kurver (kontrollert vekst) • J-kurver (ukontrollert vekst) • Sykliske svingninger

47. S-kurver (kontrollert vekst)

49. J-kurver (ukontrollert vekst)

50. Sykliske svingninger