Download
1 / 11
110 likes | 261 Views
Motivasjonsklima. Mestringsorientert – vektlegger innsats, utfordringer, personlig fremgang, alle er like mye verdt Prestasjonsorientert – vekt på sosial sammenligning, resultat-fokusering, viktig å hevde seg, treneren fremhever ”de gode”.
E N D
Motivasjonsklima • Mestringsorientert – vektlegger innsats, utfordringer, personlig fremgang, alle er like mye verdt • Prestasjonsorientert – vekt på sosial sammenligning, resultat-fokusering, viktig å hevde seg, treneren fremhever ”de gode”
Mestringsorientertklima • Betones fremgang og innsats. • Mestring blir personlig kontrollerbart. • Trenerne er opptatt av å gi alle likeverdig anerkjennelse og oppmerksomhet. En vektlegger samarbeid og mange forskjellige måter å organisere aktiviteten på når en skal lære. • Trenerne signaliserer at det å ikke få det til er en naturlig del av det å lære, noe som gjør at det ikke blir psykologisk truende og angstvekkende å gjøre feil. Det danner basis for at en tør å gi seg i kast med nye og krevende utfordringer uansett.
I et prestasjonsklima • Betones det å vinne, mellompersonlig konkurranse og absolutte prestasjoner basert på sosial sammenligning. • Det gis mest anerkjennelse og oppmerksomhet til dem som mestrer best, og trenerne er sterkt dirigerende og gir lite rom for medbestemmelse fra utøvernes side. • Trenerne viser liten aksept for utøvernes prøving og feiling, de kobler feiling til mangel på ferdighet, og evaluering av utøvere gjøres gjerne mens andre får høre på. • Ferdighetsbaserte grupperingsformer er fremtredende.
Indre motivasjon • Skaper aktivitet • Holder aktivitet ved like • Gir mål og mening
Talentidentifisering • Harre (1982) Det er først og fremst utøvernes treningsinnsats og trenbarhet ”trainability” som bestemmer om utøveren har kvalitetene som skal til for å lykkes. • Carlson (1991) og Gilbert og Breivik(1998) fant at internasjonale eliteutøvere sjelden var blant de beste som 12 åringer
Jarver (1979) 1 av 90 lovende friidrettsutøvere som ble gitt et spesialopplegg i 11-13 års alderen nådde landslagsnivå som 23 åring
Konklusjoner tidlig talentidentifisering • Ikke lurt å plukke ut talentgrupper basert på prestasjoner/ferdighetsnivå i tidlig alder • Vanskelig å forutsi hvem som blir god på sikt basert på tidlige prestasjoner og fysiske forutsetninger • Bruk av snevert talentbegrep kan medføre stort tap av reelle talenter og svekke motivasjonen i det brede lag av idrettsaktive barn og unge • Effekt: ”Talenteliminering” snarere enn talentidentifisering, økt frafall og færre fysisk aktive barn og unge
Teorien om systematisk, aktivitetsspesifikkpraktisering (deliberate practice) • For å nå høyt nivå innen musikk og andre ferdighetsfelt kreves lang tids systematisk, og vedvarende trening/øving: –10 års/10.000 timers regelen! (Ericsson, Krampe & Tesch-Romer, 1993) • 10-års/10.000 timers regelen gjelder klart også for å nå et høyt ferdighetsnivå i idrett (Helsen, Starkes & Hodges, 1998)
10.000 kroners spørsmålene er imidlertid • Hvordan få barn/unge til å trives, lære best mulig, utvikle sine ferdigheter og fortsette med idrett ? (Egenverdien) • Hvordan få barn til å eventuelt øve og trene over lang tid(10 år) med sikte på å utvikle seg til utøvere på høyt nivå?
Læringskurve Ferdighet verdenstoppen ???? Tid
