Økonomi i planteproduksjoner

1. Økonomi i planteproduksjoner Om ymse tema for plantedyrkere Ved rådgiver Terje Haug Kursuka for landbruks-rådgivere i Østfold

2. Foreleseren: 2 Tidligere gardbruker, lektor og rådgiver; 40% stilling i NILF Bor i Skjåk Tar oppdrag i hele landet

3. Grunnlag for kalkyler 1 • Inntekter: • Priser på produkter: Gardens regnskap – eller en realistisk vurdering • Netto eller brutto? • hva gir (eller var) tillegg? • hva blir (eller ble) trukket? • Etterbetalinger og bonus? • Salgbare mengder? Frasortert – biprodukter?

4. Grunnlag for kalkyler 2 • Kostnader – variable: • Såfrø – settere - planter: eget eller innkjøpt? • Gjødsel og kalk (nabo med husdyr??) • Sprøytemidler: hva er vanlig behov? • Forbruksvarer: emballasje, plast, duk mm • Leid arbeid?? • Leide maskiner?

5. Forskjellige kalkyler • Dekningsbidragskalkyle – uten og med tilskudd – eller justert (for leie av arbeid og maskiner) • Overskudd før avskrivninger • Alle bidragskalkyler: ganger opp feil i beregningen • Differansekalkyle: • Beregner virkningen av en endring i produksjonen • Noe forsvinner og noe kommer til

6. Dekningsbidrag uten tilskudd • Krever detaljert tilpasning til brukets forhold: • Avregningspriser tilpasset forventa kvalitet, sortering og leveringsperiode • Kostnader basert på brukets beliggenhet og innkjøpspraksis • Feil i inntekt: uventa trekk for feil – mindre salgbart • Feil kostnader: endring i priser – ekstra behov underveis • Uteglemte kostnader som leid arbeid og maskinleie

7. Dekningsbidrag med tilskudd + + • Som forrige kalkyle • Legg til arealtilskudd/kulturlandskap = Dekningsbidrag m/tilskudd • Trekk fra direkte kostnader som leid arbeid og maskinleie = Dekningsbidrag justert

8. Db med tilskudd – Overskudd x avsk • Gjelder bare innenfor tilskuddsomfanget med samme sats (arealgrenser) • Overskudd før avskrivninger: • Krever fordeling av faste kostnader • Fordelingen må være konsistent slik at ingen kostnader utelates ved totalplan

9. Differansekalkyle Inntekter: Nye Inntekter kr Reduserte inntekter kr Differanseinntekt Kr Kostnader: Nye kostnader kr Reduserte kostnader kr Differansekostnad kr Endret overskudd kr

10. Om faste kostnader og fordeling 1 • Maskinkostnader: • Vedlikehold + drivstoff + forsikringer + avskrivninger + maskinleie/leasing • Bruk med tilleggsnæringer kan ha omfattende bruk av maskiner utenfor jordbruket: krever fordeling mellom næringene • Jordbrukets nettodel: fordeles per dekar eller per time

11. Om faste kostnader og fordeling 2 • Driftsbygg: • Vedlikehold + forsikring + avskrivninger • Evt. tillagt andel av fast leid hjelp • Kan deles i lagerdel (tørke – kjølelager), sortering/pakkedel, verksted/garasjedel osv etter antall m2. • Del av bygg brukt til andre næringer trekkes ut • J-delen: fordeles per dekar, per tonn eller per m2/3 lagerplass

12. Om faste kostnader og fordeling 3 • Jord, veier, grøfter og vassanlegg • Vedlikehold + avskrivninger • Skille mellom egne arealer og leide?? • Fordeles per dekar. • Leid arbeid (rest fast andel): • Arbeid brukt i andre næringer trekkes ut • Fordeling etter timetall eller %-vis

13. Om faste kostnader og fordeling 4 • Elektrisk kraft: fordeles etter forbrukssteder: timetall x gjennomsnittlig kw-behov • Har andre næringer enn jordbruk brukt strøm?? • Administrasjon: skjønnsmessig %-vis, eller andre metoder (omsetning, areal eller lignende) • Hvilken del av adm, bør legges på Skog og Tilleggsnæringer?

14. Hva kan du betale for leiejord? • Hva er tilskuddsatsen for den nye jorda: hos eier og hos bruker?? • Leien bør legges inn som en variabel kostnad i kalkylen • Jordas tilstand må påvirke prisen • Lang leieavtale kan påvirke prisen • Avstand til bruket bør påvirke prisen

15. Verdsetting av (egen) tid • Tarifflønn jordbruket: • Uten fagutdanning: kr 85 – 133 per time • Med fagutdanning: kr 123 – 141 per time • Alternativ lønnsinntekt?? 100 – 500 per time?? • Hva med familien – barna ? • Ikke glem trivselen – husk skilsmissetallene!

16. Økologisk eller vanlig produksjon? 1 • Hva blir merprisen for øko-produkter? • Hva blir avlingen for øko ? • Får du levert like mye øko som vanlig? • Lavere variable kostnader for øko • ingen fullgjødsel eller pvern • Høyere faste kostnader for øko • mer kjøring og mer arbeid

17. Økologisk eller vanlig produksjon? 2 • Merpris for øko-produkter • Korn ca kr 0,70 – 0,85 pr kg • Andre priser hos oikos.no. Mathvete: vanlig øko Avling per dekar 500 kg 300 kg Db per dekar kr 589 kr 420 Tilskudd/daa kr 107 kr 300

18. Kontrakter/avtaler med varekjøperne • Hensikten med avtaler: Redusere usikkerhet for både kjøper og selger • (Produsent – Grossist – Butikk) = integrasjon • Hva er det som bindes i avtalen?? • Pris – mengde – leveringsperiode? • Fordeler ved avtaler: • Sikret levering !? • Kjent pris (om kvaliteten holder) • Ulemper: Force majeure vil stoppe avtalen

19. Hvordan investere i riktig produksjon 1 • Hva er ressursene på bruket: • Jordkvalitet og type – kan det vannes? • Finnes det spesialmaskiner – kjølelager – andre driftsbygg? • Ledige arealer for vekstskifter? (=kortere leietid?) • Ledig arbeidskraft? • Hovedinteresse for brukeren?

20. Hvordan investere i riktig produksjon 2 • Brukerens ønsker for framtida: • Økt overskudd ved økt produksjonsvolum? • Mindre arbeid og helst samme inntekt? • Vil brukeren være produsent eller arbeidsleder? • Hvordan er produsentmiljøet i bygda? • Maskinsamarbeid aktuelt? • Samarbeid om arbeidskraft?

21. Hvordan investere i riktig produksjon 3 • Hva skjer på markedet? • Mindre volum av ”norske” varer pga mer eksotisk import? • Økt salg av ferdigmat og hurtigmat • Hvem er kjøperne engros? • Hva skjer i jordbruket? • Mer spesialisering – økte volumer • Mer maskinleie – mer leid arbeid

22. Hvordan investere i riktig produksjon 4 • En investering krever et bindende kostnadsoverslag og grundig budsjettering • Hvis bygning: hva er alternativ utnytting? • Hva er verdien av investeringen om planene må endres?? • Nødvendig med realisme i alle vurderinger