Læring som meningsskaping Jerome Bruner (1996) identifiserte fire former for meningsdannelse;

1. Transformativ teori: En teori om meningsskaping og endringer av meningsperspektiver gjennom refleksjon og diskurs Læring som meningsskaping Jerome Bruner (1996) identifiserte fire former for meningsdannelse; Gjennom sosial utveksling som skaper intersubjektivitet Gjennom tolkning av hendelser, ytringer, atferd og handlinger Meningskonstruksjon i en normativ kontekst relatert til forpliktelser, standarder, normer for atferd, avvik m.m. Gjennom logikk og resonnement, anvendelse av begrepsapparat, begrepssystemer og regler. Jack Mezirow (1923 - ) legger til et femte: 5) Meningsskaping gjennom å bli kritisk oppmerksom på ens egne tause antakelser og forventninger samt andres, og vurdere relevansen av disse for tolkninger og forståelse

2. Utviklingen av transformativ teori Jack Mezirow (1978). Education for perspectivetransformation. Women’s re-entry programs in community colleges. Likheter med Freires bevisstgjøring (conscientization) Teorien passet inn i humanismens tenkning om endring og utvikling mot en integrert og selvrealisert person og anerkjennelse av støtte fra andre i denne prosessen. Konstruktivistisk: Mening er konstruert gjennom erfaring. Hvordan vi ser verden, er resultat av vår oppfattelse av disse erfaringene. Humanistisk: En premiss for personlig transformasjon er at mennesket er fri til å gjøre valg og har potensial for vekst og utvikling. Psykologisk: Individuation i Jungs betydning: Å gjøre det ubevisste bevisst etter som en differensierer seg fra andre, og samtidig integrerer selvet med det kollektive

3. En kognitiv, rasjonell teori om meningsskaping Tre nivåer i kognitiv tilegnelse: • Det å lese, huske og forstå • Det å kunne abstrahere og vurdere sin kunnskapsforståelse (metakognisjon) • Det å kunne reflektere over sin kunnskap og grensene for den og hvordan man kan vite det man vet (epistemisk kognisjon) Transformativ læring Transformativ læring hos Mezirow gjelder det siste, epistemisk kognisjon Læring: Prosessen der en konstruerer nye eller reviderte oppfatninger om meningene i ens livserfaringer og som kommer til å styre ens framtidige tanker og handlinger. Transformativ læring er å se gjennom en ens egne erfaringer og forstå dem for å kunne oppdage det som blir tatt for gitt.

4. Transformativ læring definert «Transformative learningrefers to theprocess by whichwetransformourtaken-for-grantedframesofreference (meaningperspectives, habitsofmind, mind-sets) to make them more inclusivediscriminating, open, emotionallycapableofchange, and reflective so thattheymaygeneratebeliefs and opinonsthatwill prove more true or justified to guide action. Transformative learninginvolvesparticipation in constructivediscourse to usetheexperienceofothers to assessreasonsjustifyingtheseassumptions, and making an action decisionbasedontheresultinginsights» (Mezirow, 2001: 76). Mezirows læringssirkel: Konkret erfaring - refleksjon – dialog/kommunikasjon – handling Mezirows egen utvikling: - Egne erfaringer, inspirasjon fra Freire - Empiriske studier, groundedtheorytilnærming - Inspirasjonen fra Habermas (kognitive interesser, rasjonell diskurs)

5. Transformativ læring gjelder voksenlivet Barndom Den formative fasengjennom sosialisering, internalisering, assimilering Den selvklare livsverden Voksenlivet Læring som omforming og endring av oss selv og det vi vet eller tror. Den truede/utsatte livsverden; angst tilbaketrekking, forsvar Den transformative fasen da det kan skje perspektivendringer. Den transformerte livsverden Teoriens utgangspunkt: Vi ukritisk assimilerer våre verdier, tro og antakelser fra familien, samfunnet, kulturen, dvs. vi aksepterer den dominerende ideologi som naturlig og sunn fornuft. Når dette blir rokket ved gjennom hendelser, refleksjon og påvirkning, kan vi inngå i en transformativ læreprosess

6. Meningsstrukturene Meningsperspektiv, referanserammer (frameofreference) Grunnholdningene våre som er resultat av hvordan vi har tolket våre erfaringer • Kulturelle paradigmer (kollektive referanserammer) • Livssyn, worldviews • Personlige meningsperspektiv To nivåer: • Tankevaner (habitofmind, mindset) som er sett av brede og generaliserte antakelser og predisposisjoner som fungerer som filter for hvordan vi tolker verden og våre erfaringer • Sosiolingvistisk, f.eks. sosiale normer • Moralsk-etisk, samvittighet, moralske normer • Filosofisk, f.eks. livssyn, religiøse doktriner • Psykologisk, f.eks. personlighetstrekk, selvoppfatning • Estetisk, f.eks. bedømmelse av hva som er vakkert • Synspunkter, meningsskjemaer (pointofview): De spesifikke forventninger, synspunkter, forestillinger, holdninger osv. som styrer og former hvordan vi bedømmer, generaliserer og hvordan vi tilegner hendelser et årsaksforhold. Styrer hva vi ser og hvordan vi ser, men oftest ikke bevisst

7. Ikke-transformativ og transformativ læring Ikke-transformativ læring: 1. Konfirmativ læring (kumulativ og assimilativ læring). Bekrefter våre referanserammer (tankevanerog synspunkter) 2. Ny læring (tillegg, akkomodasjon) som endrer ens synspunkter (pointofview), men ikke de grunnleggende referanserammene (habitsofmind) Transformativ læring: 3. Transformering av meningsskjema. Endringer av synspunkter 4. Perspektivtransformasjon og emansipatorisk læring: Reorganisering og grunnleggende endringer av ens meningsperspektiver (tankevaner) For at transformativ læring skal skje, er det nødvending med • Refleksjon • Dialog, kommunikasjon med andre

8. Refleksjon Transformativ læring gjennom tre former for refleksjon • Refleksjon over innhold eller beskrivelser av noe • Hvilken type eksamensform skal jeg velge? • Refleksjon over prosess eller metode for å løse et problem eller handle - Hvordan kan jeg velge ut en eksamensform og en oppgave som gir en rettferdig bedømmelse av hva studentene kan? • Refleksjon over premisser for saker, problemer eller handlinger. Da reflekterer vi kritisk. - Vil vår eksamensform i det hele tatt være i samsvar med studiets mål og innhold og vårt syn på læring?

9. Dialog, reflektiv diskurs « …. Transformative learninginvolvesparticipation in constructivediscourse to usetheexperienceofothers to assessreasonsjustifyingtheseassumptions, and making an action decisionbasedontheresultinginsights» Mezirow støtter seg på Habermas sitt skille mellom Instrumentell læring; kunnskap har objektiv gyldighet. Instrumentell rasjonalitet Kommunikativ læring; kunnskap har diskursiv gyldighet Kommunikativ rasjonalitet I transformativ læring inngår vilje og evne til å underkaste seg Habermas sine regler for rasjonell diskurs Kommunikativ kompetanse som mål

10. Den transformative læringsprosessen En annen måte å framstille læringsprosessen på • Læring gjennom meningsskjemaet. Læring som holder seg innenfor våre synspunkter. Konfirmativ(stadfestende) læring • Læring av nye meningsskjema. Læring som overskrider og utvider våre synspunkter, men ikke endrer dem totalt. Assimilativ (tilføyende) læring • Læring gjennom transformasjon av meningsskjemaet. Akkomodativ (overskridende) og transformativ læring gjennom refleksjon og dialog • Læring gjennom perspektivtransformasjon. Transformativ og emansipatorisk læring Kan også være å lære å prøve en annens perspektiv

11. Ti typiske trinn i den transformative læringsprosessen 1. Et desorienterende dilemma. 2. Selvgransking fulgt av følelser av frykt, sinne, skyld eller skam. 3. Kritisk vurdering av oppfatninger. 4. Erkjennelse av at egen misnøye og opplevelser av endringsprosesser er delt av andre. 5. Utforsking av valgmuligheter for nye roller, forhold og handlinger. 6. Planlegging av et handlingsforløp. 7. Tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter for å kunne gjennomføre planene. 8. Utprøving av nye roller. 9. Oppbygging av kompetanse og selvtillit i nye roller og forhold. 10. Re-integrering av det nye i ens liv på grunnlag av nye perspektiver.

12. Handling Kan vi tenke oss transformativ læring uten endring av handlinger? Transformativ læring inngår i en sameksistens med kritisk refleksjon – diskurs – reflektert handling Handling: Umiddelbar handling, utsatt handling eller en gjennomtenkt revurdering av handlingsmønster

13. Vurdering av transformativ læringsteori • En rasjonell teori med vekt på refleksjon og diskurs • Sosial endring gjennom individuell transformasjon • Samsvar med kritisk og demokratisk teori. Radikalt tolket har transformativ og kritisk teori et felles prosjekt å endre de sosiale og økonomiske strukturene som skaper og opprettholder våre tingliggjorte tanker, dvs. dominerende ideologi og systemets kolonisering av livsverden (Habermas) • En teori for voksnes læring med et normativt mål om «helpinglearners to become more awareofthecontextoftheirproblematicunderstandings and beliefs, more criticallyreflectiveontheirassumptions and thoseofothers, more fully and freelyengaged in discourse, and more effective in taking action ontheirreflectivejudgments» (Mezirow, 2011:93). • Omdiskutert: Betydning av emosjonelle faktorer. Vårt meningsperspektiv er biologisk forankret, forsvart av våre emosjoner og er del av vår identitet. Hvordan skille ut det emosjonelle i refleksjon? Vi reflekterer vel på basis av vårt meningsperspektiv? Nødvendig å kjenne til og akseptere ens emosjonelle tendenser og reaksjoner for å kunne tenke rasjonelt?