Sveising

1. Sveising Historie og sveisemetoder

2. Sveising opprinnelse • Sent på 1800 tallet, sveising kommer for og bli. • Elektrisk Motstandsveising • (U.S) Elihu Thomson, 1883-1885 > 15år fremover. • Gassveising • (GB) Edmund Davy 1836, Acetylen. • (Fr) Edmond Fouché og Charles Picard 1901, høytrykks acetylen gassveisebrenner. • Elektrisk lysbuesveising • (GB) Humphry Davy, Elektrisk Lysbue 1800. • (Rus) Nikolai N. Benardos og Stanislaus Olszewski 1880, Elektrode holder. Nikolai N. Benardos and Stanislaus Olszewski

3. Sveising inntar Norge • J. L. Nerlien 1878 En Norges første firmaer som solgte sveiseutstyr.1905, En smedmester i Oslo kjøper gassveiseapparat derfra. • 1908, Svenske AGA oppretter datterselskapet NAG. Svenska Aktiebolaget GasaccumulatorNorsk Aktieselskab GasaccumulatorNAG i oppstarts perioden får mesteparten av inntektene fra AGA-fyr til fyrvesenet. • Nordens første Oksygen fabrikk, Örebro i Sverige. • 1912, NAG sin første Acetylenfabrikk • 1912, NSV blir stiftet av Konstituerende Generalforsamling i Kristiania. J. L. Nerlien får 10 aksjer som vederlag og oppgave i og utpeke administrerende direktør og styreformann. Norsk Surstof & Vandstoffabrik A/SNorges første Oksygenfabrikk på bryn i Oslo, eid av NSV. Produksjon starter 1913. 1 kubikk meter Oksygen koster da 1.75Kr.

4. Sveising vokser i Norge • 1. Verdenskrig, NAG selger masse Acetylen lys og bygger ny acetylenfabrikk i Bergen 1917. En rekke andre nye produkter blir også lansert. • 1. Verdenskrig, NSV bygger Oksygen fabrikk i Bergen for og ta opp konkurransen med DeNoFa , ferdig 1918. Salget av sveiseutstyr øker også. • Etter 1. Verdenskrig, Næringslivet i økonomisk krise. Krise eller ei, så fortsatte sveisemarkedet og vokse. NAG og NSV leverte både Acetylen og Oksygen. Dette utviklet seg til skikkelig konkurranse. • Igjen ble det bygget nye fabrikker av begge selskapene for og dekke etterspørsel og høyne konkurranse nivået. • 1929 ble det derimot kastet kaldt vann på firmaene når de gikk in for en kvoteavtale. NAG, NSV og DeNoFa opprettet en avtale som skulle gjøre slutt på priskrigen. Denne avtalen skulle vare til 1933 og funket godt med noen få unntak.

5. Lysbuen kommer • 1930, Sveising med elektrisk lysbue gjør sitt inntog. • << Klinkingen snart en saga blot>> • I denne tid klinket den Norske skipsindustrien skrogdelene sammen, denne metoden ble nå byttet ut med sveisemaskinenes lave fres. I hvert fall til en viss grad. • Men det var ikke bare i skipsindustrien lysbuen kom til. • ”I 1931 fikk Glommen Mek. Vektsted, Kråkerøy, i oppdrag av NSB å • produsere ti helsveiste godsvogner.” • Før 2. verdenskrig var elektrode forbruket i Norge på 700 tonn pr. år. Forbruket var blitt 4-5 doblet på et 10 år. • Sveising et eget fag på NTH sin mekaniske del i 1934. • Flere nye sveisefirmaer blir etablert i Norge.

6. Bare Norsk vare • Fra 1930 årene prøvde NAG og frigjøre seg fra AGA, for og greie dette kjørte de på med en kampanje ”Bruk bare Norsk vare”. Flere aksjer kommer til Norske hender. • Elektrisk lysbue, produksjon av sveise og skjærebrennere, elektroder og sveisetrafoer starter helt uavhengig av AGA. • Øker sin kompetanse og egen sveiseskole 1933.

7. Før krigsvekst • Både NAG og NSV fra 1930 til 1940 årene en solid vekst. 1937-1940NSV: Omsetning 1.1mill til 1.5 millNAG: Omsetning 2.1mill til 3.4 mill • NSV og NAG solgte også mer gasser, så en utvidning av produksjon var nødvendig. Før og etter krigsbrudd ble det planlagt en rekke nye fabrikker rundt om i landet. • Under krigen greide ikke de Norske fabrikkene og levere nokk gass, spesielt ikke Oksygen. Tyskerne bygda da tre Oksygenfabrikker og en Acetylenfabrikk. I tilegg innførte de mer en 20000 acetylen og oksygenflasker. Dette var flere flasker enn NSV hadde etter tretti år i bransjen. • Krigsårene var harde for NAG og NSS forøvrig Norsk industri generelt. Varemangelen ga store konsekvenser for videre vekst etter krigen.

8. Etter krigsvekst • Det meste av Norsk næringsliv ble slått hardt tilbake av 2. verdenskrig. NSV og NAG fikk en seig start siden de ikke fikk de trengte fra utlandet. • Jern og metallindustrien var sveisefirmaenes største kunde. • Skipsverft går over til sveis, klink er mer eller mindre historie. • Med skipsindustrien steg elektrode omsetning kraftig for NAG. • Fram til 50 årene vokste NAG og NSV seg store igjen fra nedgangen under krigen.

9. Nye sveise metoder og starten på Norgas • Både TIG og MIG ser lyset. • 1966, gikk NAG og NSV sammen og dannet Norgas A/S. • Videre til den dag i dag så har firmaet vokst. • Norgas i dag er satt sammen av mange firmaer.

10. Adhesjon • Overflatespenning

11. Elektrisk Motstandsveising • Buttsveising • PunktSveising • Sømsveising • Pressveising

12. Elektrisk Motstandsveising

13. Elektrisk Motstandsveising • Kjapp industriell sveisemetode. • En høy strøm går igjennom et punkt. • Lite forurensende. • Effektiv.

14. Elektrisk Lysbue sveising • Pinne sveising • TIG • MIG/MAG

15. Pinne sveising

16. Pinne sveising • Kjappeste lysbue metode. • En høystrøm skaper en lysbue. • Ganske forurensende. • Effektiv

17. Pinne Sveising

18. TIG Sveising

19. TIG Sveising • ”Tungsten Inert Gas” • Tregeste Lysbue metode • Minst forurensende • Lite effektiv

20. TIG Sveising

21. MIG/MAG Sveising

22. MIG/MAG Sveising • ”Metal Inert Gas” ”Metal Active Gas” • Relativt rask lysbue metode • Veldig lite forurensende • Relativt effektiv

23. MIG/Mag Sveising

24. Gassveising

25. Gassveising • Relativt treg • Lite forurensende, lett og regulere • Nokså effektiv • Acetylen og Oksygen

26. Gassveising

27. Laser Sveising

28. Laser Sveising • Veldig rask industrisveising • Lite forurensende • Veldig effektiv

29. Lasersveising Eksempel