110 likes | 445 Views
Mellomkrigstida!. Arbeiderkultur. Arne Kokkvoll (1925-1998, Historiker og politiker) Fins det en arbeiderkultur?. Arbeiderbevegelsens kulturstrev. Arbeiderbevegelsens interesse for og arbeid med og for kultur To dimensjoner
E N D
Arbeiderkultur • Arne Kokkvoll (1925-1998, Historiker og politiker) • Fins det en arbeiderkultur?
Arbeiderbevegelsens kulturstrev • Arbeiderbevegelsens interesse for og arbeid med og for kultur • To dimensjoner • Demokratiseringsdimensjonen: Å tilegne seg samfunnets allmenne kultur • Motkulturdimensjonen: Å utarbeide en egen kultur for arbeiderklassen • Begge dimensjonene levde side om side på 1930-tallet
Generelt om mellomkrigstida • Klasseholdningene i samfunnet ble styrket • Kulturarbeidet var et «livsviktig arbeid for norsk arbeiderbevegelse» (Haakon Lie, sjefsekretær AOF) • Fram-lag, avholdslag, lytterforeninger, studiesirkler, kveldskoler m.m. • AOF sentral aktør i kulturarbeidet • By og land, hand i hand • Hele folket i arbeid
Arbeideridretten • Arbeidernes idrettsforbund stiftet 1924 • Motpol mot Norges Landsforbund for Idrett, som var borgerlig dominert • Medlemstallet steg fra ca 5000 ved starten til over 100 000 utpå 30-tallet • Ideologisk grunnlag: Arbeideridretten skulle være idrett ikke for den enkelte, men for arbeiderklassens skyld • Betydelig innslag av kvinner, både som utøvere og ledere. • Fleridrettsfokus
Radikal politisk arbeiderbevegelse • Revolusjon i Russland 1917 • Førte til brudd i arbeiderpartier over hele Europa • Norge: De radikale «beholdt» partiet, mens reformistene brøt ut. • Europa for øvrig: Reformistene «beholdt» partiet, de radikale brøt ut. • Den spesielle utviklingen i Norge kan skyldes industrialiseringstempoet
Den nye retning • Trondheimsresolusjonen 1911 • Tok til orde for bruk av nye maktmidler • Martin Tranmæl sentral person • «dynamitt i borehullene» • Tok makten i Arbeiderpartiet i 1918, flertall LO 1920 • Krav om revolusjonære paroler • Hovedvekt på faglig/økonomisk kamp, parlamentarisk arbeid underordnet.
Moskvatesene • 1919 – Arbeiderpartiet meldte seg inn i Komintern • Komintern var en sammenskutning av partier på venstresida • 1920 – Komintern krevde at de nasjonale partiene skulle underordne seg Moskva • 1923 – Fornyet krav om underordning. Krav om at fagbevegelse skulle være det viktgiste i arbeidet. • Avvist av DNA. Utbrytere dannet NKP.
Moskvatesene • 1921-1931 store kampår i arbeiderbevegelsen • Streiker • Lockout • Lokale konflikter • 1927 DNA og NSA fusjonerte