De alternative skolane sitt tilbod i ”Normalskolen”

1. De alternative skolane sitt tilbod i ”Normalskolen” Skoleteamet i Trondheim kommune

2. RBU Ressurssenter for barn og unge - En byomfattende enhet som har ansvar for å ivareta barn og unge i alvorlig krise. Leder: Morten Gynter Mørkved Sommerprosjektet Arbeid med og blant de mest utsatte ungdommene Barnevernvakta Barnevernets beredskap Utenfor vanlig åpningstid Familieterapi Alt. til institusjon Tiltak for å redusere behovet for institusjonsplassering RBU Skole Skoleteamet Dagskolen på Lilleby Vikhammer gård Lade Bilskole Kvalifiseringstiltaket Arbeid med atferdsvanskelige minoritetsspråklig ungdom i alderen 15 til 25 år Nettverksteamet Arbeid med og i nettverket til ungdom i krise

4. Organisering av RBU Skole

5. RBU Skoles oppgave: Gi hjelp til skoler, som opplever akutt behov, eller for å løse en krise, med utgangspunkt i elever med utfordrende atferd og samspillsvansker (0,5-1%)

6. Å sikre mestring og tilhørighet Relasjoner til jevnaldrende og voksne i en integrert plan som sikrer sammenheng og kontinuitet for eleven Mål

7. Krise/Akutt Dagskolen, heiltid, deltid – tilbakeføring? Alternative arenaer i delar av veka Rettleiing, systemarbeid i heimeskolen, einskildelev, gruppe, trinn Kurs Sinnemestring Respektrettleiing Samarbeid med HIST, studentar og foredrag Ulike samarbeidsområder

8. Tilknytning og tilhørighet er sentrale punkter i arbeidet med elevene. Det legges til rette for tilbakeføring. Skolene går inn i et forpliktende samarbeid om elevene Hovedmål: personlig, sosial og faglig utvikling Alternative undervisningsarenaer

9. Er det tilboda som skaper behovet? Viss vi hadde tilbod om slakting 2d/v – ville rektorane ha ringt og ”søkt inn” sine elevar ut frå motivasjon og ”interesse” hos elevane? Kva med jentene og deltidstilbod som ikkje handlar om hestar… Har dei andre interesser og mestringspunkt? 5 min Slaktarskolen?

10. Vikhammer Gårdskole Omvendt integrering 8-12 uker

11. Lade motorskole Mestring på dag- og kveldstid

12. Henvendelser i 2007 To trinnsaker og to henvendelser om elevgrupper Noen elever er registrert på to steder (Dagskoleelevene har ofte prøvd deltids først) Om lag halvparten er reine rettleiingssaker

13. Kva treng lærarane på heimeskolen for å investere i relasjonen til ein elev dei har vore i negativt samspel med over tid? Vil eit vellukka opphald på ein deltidsarena kunne stå i vegen for den prosessen? 5 min Relasjonsbygging

15. Å gjere verda mindre skole fritid heim

16. Innledning om krav til samarbeid mellom partene. Informasjon fra alle samarbeidsparter (mestringspunkt og ønsker hos eleven) Rammer som trengs for å sikre tiltak. Hva Skoleteamet/RBU kan tilby av bistand. Faglige kriterier

17. Korleis sikre at heimeskolen etterspør og dermed løfter den kompetansen elevane får når dei er på deltidsarenaer? 5 min Å gjere hesten lenger

18. Telefon: +47 72 54 47 40 RBU Dagskolen:http://www.dagskolen.info RBU:http://www.trondheim.kommune.no/rbu/ Du finner mer informasjon ved å spørre oss - eller på våre internettsider

19. Telefon frå rektor – siling - avklaringsmøte Mottaksmøte i RBU På grunnlag av all informasjon, utformer ”2-team” samarbeid med skolen, familien og andre hjelpere, eller RBU jobber sammen etter begge lovverk. Fagmøte(r) med skolen der vi finner en felles forståelse og mulige veier å gå. Skolen får ”hjemmelekse” før tiltaksmøtet, utarbeide ny plan. Foresatte godkjenner eller forkaster nye planer i tiltaksmøtet Arbeidsgangen

20. 1.D kjem sjeldnare i konflikt, og har ein vanleg oppførsel. 2. D forstår reglane, måla og kva for konsekvensar regel- brot har. Tillit til vaksne. 3. Lærarane forstår D betre. 4. D er rolegare 5. D blir ikkje plaga av andre. 6. Gruppa/ klassen får sjå meir av det positive av D 7. Gjer meir skolearbeid. Trivst og har gode opplevingar på skolen 8. Heim- skolesamarbeidet fungerer godt. Dei vaksne har like forventningar, og god gjensidig kontakt. 9. D er trygg om kveldane når han er ute. SKOLE D kjem for ofte i konfliktar. (Språkbruk, kroppsspråk) D synest dei vaksne overreagerer. D føler seg misforstått. D er ofte uroleg. D blir plaga av eldre elevar. Får vist for lite positivt av seg sjølv for gruppa si. Gjer lite skolearbeid/ få positive opplevingar på skolen HEIM Heim-skolesamarbeidet er ikkje godt nok. Dei vaksne har ulike forventningar til kva som bør skje. FRITID D er utrygg om kveldane. konflikter med eldre barn.

21. Hyppige evalueringspunkt der skole, heim, fritid er sett på i samanheng Eigne fagmøte med skolen/lærarane Eleven til stades Avslutting Evaluering

22. Er vi i alternativ skole for opphengt i arenaene våre - gården, seilskuta, og verktøya – hesten, heiskortet og klatreutstyret, til å gjenkjenne at det er den velkjente pedagogikken vi er gode på? Kva for prinsipp ligg til grunn for suksesskriteria våre? • Intersubjektivitet er eit omgrep som gjenspeiler i kva grad vi som vaksne samhandlar. Ein kan anta at det er lettare å oppnå ein høg grad av dette i alternativ skole enn i normalskolen (der dei er så mange fleire). Korleis kan den alternative skolen modellere dette for heimeskolane?

23. Kven ser oss i alternativ skole. Korleis sikre høg fagleg kvalitet i tilboda våre? • Kva for ekstern rettleiing og intern evaluering må vi ha?

24. Endring kan lettare skje dersom tiltak settast inn på alle dei arenaene eit menneske er. Korleis kan vi sikre fleirfagleg ansvarleggjering i arbeidet rundt dei elevane som er i den alternative skolen? Korleis skal vi lukkast saman og korleis skal overføring av kunnskap skje? • Korleis skikkeleggjer vi elevane våre for framtida? Kva må til for å lukkast i vidaregåande skole og vidare i livet?