600 likes | 994 Views
Ta med. Jordball Isopormåne Liten jordball Solomkrets Solsystemskalafil. Solsystemet. Observasjoner. Sola. Observasjoner av sola. (figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen). Månen. Observasjoner av månen.
E N D
Ta med • Jordball • Isopormåne • Liten jordball • Solomkrets • Solsystemskalafil
Sola Observasjoner av sola • (figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen)
Månen Observasjoner av månen • (figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen)
Merkur i forhold til sola Observasjoner • (figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen)
Tidligere tider • Sola ”styrer” dagen • Stjernene ”styrer” natta • Sola beveger seg i forhold til stjernene • Månen beveger seg i forhold til stjernene og sola • Planetene beveger seg i forhold til stjernene • Merkur og Venus er i nærheten av sola • Mars, Jupiter og Saturn beveger seg noen ganger bakover. • Alle beveger seg gjennom de samme stjernebildene
Tidlige tider • De objektene som beveger seg er guder som styrer det som skjer på jorda • Grunnlaget for astrologi og horoskoper
Månens faser • Månen er rund • Fasen avhenger av plasseringen av månen i forhold til sola
Månefasene i forhold til middag N Ø S V N
Greske filosofer • Jorda er i sentrum, sola, månen og planetene beveger seg rundt den • Det Ptolemeiske verdensbildet etter Ptolemaios ca 150 eKr • Problemer med å forklare de øvre planetenes bevegelse, selv vha ekstra sirkler (episykler)
Kopernikus (1473-1543) • Plasserte sola i sentrum • Det kopernikanske verdensbildet • Fikk problemer med Kirken
Observatører • Tycho Brahe (1545-1601) • Gjorde nøye observasjoner av stjerner og planeter • Ikke tilhenger av Kopernikus sin teori
Observatører • Galileo Galilei (1564-1642) • Den første (?) til å rette kikkerten opp mot himmelen • Observerte de fire største månene til Jupiter (de galileiske månene) • Observerte fasene til Venus • Var tilhenger av Kopernikus • Fikk problemer med Kirken
Observasjoner og teorier • Johannes Kepler (1571-1630) • Strevde med å beskrive planetenes bevegelse • Sola i sentrum • Sirkler • Platonske legemer • Kom fram til tre lover for planetenes bevegelse • Ellipse med sola i et brennpunkt • Ulik fart i ulike steder av banen • Sammenhengen mellom en planets avstand til sola og omløpstida
Observasjoner og teorier • Sir Isaac Newton (1642-1727) • Konstruerte teleskoper • Studerte mekanikk (Newtons lover) • Utarbeidet gravitasjonsloven
Hva er forskjellen mellom stjerner og planeter? • Stjernene - lyser av seg selv - er i ro i forhold til andre stjerner - lyset fra stjernene blinker • Planetene - lyser fordi en stjerne lyser på dem - beveger seg i forhold til stjernene - lyser rolig
Merkur Neptun Uranus Jupiter Saturn Venus Jorda Mars Øvre og nedre planeter • Grupperes etter plassering i forhold til jorda Nedre Øvre
Hvorfor går alle gjennom de samme stjernebildene? • Planetenes baner ligger i omtrent samme plan • Månens bane ligger omtrent i jordas baneplan
Jordas bane rundt sola Høst Vinter Sommer Vår
Ekliptikken Sommersolverv Høstjevndøgn Høstjevndøgn Vårjevndøgn Ved ekliptikken finner vi månen Vintersolverv planetene dyrekretsen
De nedre planetene • Merkur er maksimum 28 fra sola og bare synlig i skumringa • Venus er maksimum 47 og oftest synlig i skumringa
De øvre planetene • Lager sløyfer på himmelen
Almanakk for Norge • Oversikt over solsystemet • Tidspunkt for oppgang, sør og nedgang for • Venus • Mars • Jupiter • Saturn • Planetkart
Internett • De åtte planetene, http://www.astro.uio.no/ita/DNP/ • Heavens Above, http://www.heavens-above.com/ • Astronomy picture of the dayhttp://antwrp.gsfc.nasa.gov/apod/astropix.html • …
Merkur • Størrelse: 0,382 rjord • Avstand fra sola: 0,387 AE • Rotasjonstid: 58,65 døgn • Omløpstid: 0,241 år • Oppdaget: - • Sammensetning: stein og ingen atmosfære • Måner: 0
Venus • Størrelse: 0,815 rjord • Avstand fra sola: 0,723 AE • Rotasjonstid: 243,02 døgn • Omløpstid: 0,615 år • Oppdaget: - • Sammensetning: stein med tynt lag tett atmosfære • Måner: 0
Jorda • Størrelse: 1 rjord • Avstand fra sola: 1,000 AE • Rotasjonstid: 23,934 timer • Omløpstid: 1,00 år • Oppdaget: - • Sammensetning: stein med tynt lag passe tett atmosfære • Måner: 1
Mars • Størrelse: 0,532 rjord • Avstand fra sola: 1,524 AE • Rotasjonstid: 24,623 timer • Omløpstid: 1,881 år • Oppdaget: - • Sammensetning: stein med tynt lag tynn atmosfære • Måner: 2
Asteroidene Navn Radius (km) Ceres 466 Pallas 261 Vesta 263 Hygiea 215
Asteroider • Hovedbeltet • Mellom Mars og Jupiter • 2 - 4 AE • Nær Jorden-asteroider • (NEAs) • Aten • Apollo • Amor • Trojanske asteroider: • i nærheten Lagrange-punkter (60 grader foran og bak) • Fortrinnsvis Jupiter
Jupiter • Størrelse: 11,209 rjord • Avstand fra sola: 5,203AE • Rotasjonstid: 9,925 timer • Omløpstid: 11,862 år • Oppdaget: - • Sammensetning: liten steinkjerne med tykt lag av gass tynne ringer • Måner: minst 63
Saturn • Størrelse: 9,449 rjord • Avstand fra sola: 9,539 AE • Rotasjonstid: 9,925 timer • Omløpstid: 29,458 år • Oppdaget: - • Sammensetning: liten steinkjerne med tykt lag av gass tydelige ringer • Måner: minst 34
Uranus • Størrelse: 4,007 rjord • Avstand fra sola: 19,191 AE • Rotasjonstid: 17,240 timer • Omløpstid: 84,01 år • Oppdaget: 1781 • Sammensetning: steinkjerne med tykt lag atmosfære tynne ringer • Måner: minst 27