Hva nå?

1. Hva nå? Antall asylmottak og antall pasienter på forebyggende TB-behandling øker i Helse Nord TB-koordinator Ann-Cissel Furø UNN Harstad / Narvik SUSH-møte 29.04.10

2. Helse Nord • En landstrakt landsdel • 88 kommuner • 4 helseforetak med et stort geografisk område • 6 tuberkulosekoordinatorer • 4 har 50 % stilling, der en i tillegg har 50 % stilling som regional TB-koordinator i KORSN • 2 TB-koordinatorer, der stillingen er lagt inn under hygienesykepleierstillingen – tilsvarer ca 35 % stilling

3. Målet for tuberkulosekontroll i Helse Nord • ”Å diagnostisere, forebygge og behandle tuberkulose effektivt i landsdelen og sikre at myndighetskrav følges” • Viktig å kartlegge den faktiske situasjonen i Nord-Norge • Definere utfordringer og satsingsområder slik at tuberkulosekontrollprogrammet er tilpasset forholdene i helseregionen.

4. Tuberkulosekoordinators oppgaver • Tilrettelegge for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle sine ledd, herunder at meldinger sendes som pålagt • Koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med behandlende spesialist og kommunehelsetjenesten • Etablere behandlingsplan for pasienten i samarbeid med behandlende spesialist, pasienten og kommunelegen

5. Overvåke forekomsten av tuberkulose i helseregionen. • Koordinere forebyggende behandling av smittede personer i samråd med spesialisthelsetjenesten og kom.helsetj • Være aktiv pådriver for ”direkte observert terapi – DOT • Samarbeide med andre koordinatorer i helseregionen

6. Undervisning og opplæring av helsepersonell ved helseforetaket • Informasjon til befolkningen generelt om tuberkulose. Undervisning av helsefagstudenter og kommunehelsepersonell • Kunne sikre kompetanse om tuberkulose, diagnostikk som Mantoux og IGRA, forebygging som BCG vaksinasjon og praktisk veiledning rundt smitteoppsporing og DOT

7. Tuberkulosekoordinatorprogrammet for 2003 anslo behovet for TB-koordinatorer til et årsverk per 10 nye tilfeller av tuberkulose pr.år. • I denne beregningen er det tatt hensyn til de geografiske forholdene i landsdelen. • Det er også tatt hensyn til anbefaling om økt implementering av forebyggende behandling

8. Meldte tilfeller tuberkulose i Norge 1962-2008, etter opprinnelse 2008: 323 meldte tilfeller, 268 utenlandsfødte (83%)

9. Forekomst av tuberkulose i Norge i 2007 og 2008 Land med flest meldte tilfeller i 2008: Somalia (72), Filippinene (21) Pakistan (19), Eritrea (12), Russland (12), Myanmar (11), Etiopia (10), Thailand (10) og Vietnam (10)

10. Meldte tilfeller tuberkulose i Norge i 2008 (N=323) fordelt etter aldersgruppe og opprinnelse

11. Meldte tilfeller tuberkulose i Norge i 2008, fordelt etter organ og opprinnelse

12. Utenlandsfødte pasienter og botid i Norge før diagnose Informasjon om botid i Norge foreligger for 81% (217/268) • Av 91 utenlandsfødte oppdaget med tuberkulose innen første året etter ankomst ble: • 60% oppdaget ved ankomstundersøkelsen (55) • 30% oppdaget på grunn av symptomer/tegn (27)

13. Meldte tilfeller med forebyggende behandling i Norge, 1996-2008 fordelt etter opprinnelse

14. Begreper • Flyktning Juridisk: Overføringsflyktninger eller asylsøkere som har fått innvilget asyl Dagligtale: Person på flukt fra krig, uroligheter, menneskerettighetsovergrep eller miljøkatastrofer • Asylsøker Personer som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning

15. Overføringsflyktninger Flyktninger som kommer til Norge etter et organisert vedtak (vanligvis i samarbeid med FN`s høykommisær for flyktninger). Stortinget vedtar hvor mange flyktninger Norge kan ta imot hvert år • Familiegjenforening Oppholds- og arbeidstillatelse som innvilges til nære familiemedlemmer av norske statsborgere eller utenlandsk statsborger med oppholdstillatelse i Norge

17. Asylmottak i Helse Nord. År: 2007 2010 Antall Mottak: 10 47 Mottaksplasser: 1546 4900 Flyktninger i Norge pr.01.01.09: ca 143 400

18. Hva påvirker antall asylmottak i Helse Nord • Internasjonale konflikter • Politiske føringer på asyl – og innvandringsfronten • UDI vurderer behovet for asylmottak ut fra tilstrømmingen -”Mottakssystemet i Norge skal være fleksibelt”, avd.direktør Anne Siri Rustad - Mottaksdrift er konkurranseutsatt: - UDI får tilbud fra potensiell driftsoperatører - UDI informerer kommunen om at det er mottatt et tilbud om mottaksvirksomhet - UDI forhandler med driftsoperatør og aksepterer evt.tilbudet.

19. Hvordan påvirker antall asylmottak pasienttilstrømmingen til spesialisthelsetjenesten? • Ca 50 % av asylantene vil ha positiv Mantoux test • Ca 1/3 vil ha positiv Quantiferon TB • Konsekvens: 1/3 – ½ av alle asylsøkere må følges opp av spesialisthelsetjenesten

20. Tuberkulosebehandling ved sykehusene i Helse Nord

21. Tuberkulosebehandling ved sykehusene i Helse Nord i perioden 2004-2009 Antall tilfelle År

22. Tuberkulosebehandling ved sykehusene i Helse Nord i perioden 2004-2009 Antall tilfelle År

25. Hvordan preger dette hverdagen til TB-koordinatorer • Økt arbeidsmengde • Behandlingsplanmøter har ikke blitt gjennomført i Finnmark pga økt arbeidsmengde • Mer reising ut i kommunene på behandlingsplanmøter • Mindre tid til undervisning / veiledning • Samtidig kreves det mer undervisning i forhold til nye mottak – opplæring i kommunen

26. Økt henvendelser fra kommunehelsetjenesten • Vi er tilknyttet flere ulike avdelinger • Lang avstand til samarbeidspartnere • Mangel på lungespesialister i Helse Nord, mange vikarleger – krever mye og god opplæring/veiledning fra spesialistene som er der

27. Hvilke ressurser er nødvendig for å håndtere den nye situasjonen • Økt stillings brøk • Tilrettelagt arbeidssituasjon – tilgang på jobb-mobil, bærbar pc, ordnede kontorforhold, oppdatert kontorutstyr • Avsatt tid til å kunne delta på møter med kommunehelsetjenesten; hj.spl, kom.leger, helsesøstre, samt apotek, andre foretak, asylmottak, fengsel og hjemmebesøk

28. - Faglig oppdatering – reise på kurs, møter, TB-samlinger, evt.hospitering - Felles møter i Helse Nord x 2 pr.år - Eget reisebudsjett - Felles arbeidsprosedyrer - Felles undervisningsprogram til kommunene

29. Takk for mæ 