Ole B. Rygg - Well Flow Dynamics AS

1. Brønnkontroll og beredskap. Synspunkter fra et brønnkontrollselskap Ole B. Rygg - Well Flow Dynamics AS PTIL – Seminar om brønnsikkerhet Stavanger, 4 mai 2006

2. Innhold • Observasjoner • Kritiske faser - Brønnkontroll • Beredskapsplanlegging • Eksempler fra hendelser • Oppsummering og konklusjoner

3. Brønnkontroll – Observasjoner • Økende antall hendelser er knyttet til produksjonsbrønner, brønnoverhaling eller nye brønner på kjente felt • Er brønnsikkerhet og brønnkontrollforståelse formidlet til hele organisasjonen? • Årsakene kan ofte finnes i feil eller mangler i brønnplanleggingen • Feil i planleggingen kan bli forsterket av manglende forståelse under gjennomføringen av en operasjon • Organisatoriske feil eller mangler kan medvirke til hendelsene eller forverre en oppstått situasjon

4. Kritiske faser - Brønnkontroll • Planlegging av brønnen • Gjennomføringen av operasjonen • Respondere på en hendelse • Gjennomføringen av en brønnintervensjon

5. 1. Brønnplanlegging • Casing design • Kick toleranse • Grunn gass • Usikkerhet i datagrunnlaget • Beredskapsplanlegging • Har hele organisasjonen forståelse for nytten av analysen? • Gjennomføres beredskapsplanleggingen som en integrert del av brønndesign? • Får resultatene av en evaluering innvirkning på brønndesign eller operasjonelle planer? • Har organisasjonen en forståelse av konsekvenser?

6. Konsekvenser

7. Konsekvenser

8. Konsekvenser – BOP etter gassutblåsning

9. Konsekvenser

10. Beredskapsplanlegging • I plannlegging av respons ved en brønnhendelse er evalueringen av muligheten for å gjenopprette kontroll av en utblåsning et viktig element • Selv om sannsynligheten for en utblåsning er liten, kan konsekvensen være katastrofal • Er du forberedt slik at du kan begrense mulige konsekvenser?

11. Beredskapsplanlegging – Gjenopprette kontroll • Definere “worst case” scenarier basert på boreprogram • Beregne maksimale utblåsningsrater fra brønnen • Evaluere mulige drepemetoder ved en utblåsning • Beregne nødvendige dreperater og volumer • Beregne nødvendig overflateutstyr • Identifisere avlastningsbrønnlokasjoner • Identifisere mulige rigger for boring av avlastningsbrønn • Undersøke om den valgte brønnintervensjon vil la seg gjennomføre i praksis • Hva er sannsynligheten for en hendelse og hvilket risikonivå har min operasjon?

12. Kritiske faser - Brønnkontroll • Planlegging av brønnen • Gjennomføringen av operasjonen • Respondere på en hendelse • Gjennomføringen av en brønnintervensjon

13. 2. Gjennomføringen av boreoperasjonen • Har mannskapet de nødvendige kvalifikasjoner? • Er oppfølgingen tilstrekkelig? • Blir forandringer pga operasjonelle forhold vurdert mhp de opprinnelige planene?

14. Kritiske faser - Brønnkontroll • Planlegging av brønnen • Gjennomføringen av operasjonen • Respondere på en hendelse • Gjennomføringen av en brønnintervensjon

15. 3. Respondere på en hendelse • Er organisasjonen trent i respons? • Blir de nødvendige ressurser trukket inn på et tidlig tidspunkt?

16. Kritiske faser - Brønnkontroll • Planlegging av brønnen • Gjennomføringen av operasjonen • Respondere på en hendelse • Gjennomføringen av en brønnintervensjon

17. 4. Gjennomføring av en brønnintervensjon • Er organisasjonen satt opp til å håndtere en hendelse? • Har man satt i sammen ”Task Force” personell med rett teknisk kompetanse og erfaring? • Er de ”riktige” eksperter kalt inn og på et tidlig nok tidspunkt? • Har en grundig brønnkontroll design blitt gjennomført før brønnintervensjonen starter?

18. Brønnkontroll design • Analyse • Planlegging • Gjennomføring

19. Brønnkontroll - Analyse • Beregn situasjonen i brønnen • trykk, temperatur, strømning, fluider • uten en diagnose er det vanskelig å finne den optimale medisinen • “Recap” situasjonen som førte til hendelsen • Dette vil øke forståelsen for hva som har skjedd og muligheten for å gjenopprette kontrollen

20. Eksempel Brønnintervensjon på en produksjonsplattform

21. Ubemannet plattform – Brønnoverhaling • Brønnrenskning • Kveilerørs- operasjon • Mangelfull forståelse for betydning av brønnkontroll • Brist i rutiner ifb kveilerørs- operasjon

22. Eksempel Hendelse på en flyter

23. Nordsjøen • Ny brønn i kjent reservoar • Store tap fra grunn sone og dyp sone • Tok et kick • Satte sementplugger i åpent hull for om mulig å stoppe tapene • Beregninger gjort for å analysere situasjonen og planlegge utsirkulering

24. Beregnet trykk sammenlignet med observert choke trykk

25. Eksempel Gassutblåsning - Produksjonsplattform

26. Gassutblåsning produksjonsplatform • 3 plattformer koblet sammen • 21 brønner • 4.5 Mm3/d gass (LNG) • Gassutblåsning ved innfill boring i et kjent depletert reservoar

27. Bakgrunn for utblåsningen • Ikke planlagt operasjon • Problemer med å trekke 9-5/8” • Kutte vinduet grunnere (Billig) • Bruke en annen brønnslot (Dyrt) • Mangelfull kommunikasjon mellom boreavdeling og reservoar miljø • Julefeiring • Manglene forståelse for risiko og konsekvenser av en utblåsning • Prosedyrer ikke på plass • Teknisk (Eskalering) • Ikke nok drepeslam tilgjengelig • Manglene forståelse av konsekvenser og mulighet for er undergrunnsutblåsning

28. DFE 24.1 m BCD Water depth 11.3 m 68# 13 3/8" Csg id=12.415" EMMG 14.13 kPa/m (69.5 bar) 13 3/8" window @ 491.7 m 500 1000 12 ¼" open hole 1500 AW1-AZ1 (147bar) BA1-BG4 (163bar) BH1-BL1 (181bar) 2000 5½" DP , id=4.78" 5½" HWDP, id=3.38" BL2-BP2 (201bar) BP3-BQ0.5 (221bar) BQ1-BQ2 (87bar) BQ3-BR0.5 (223bar) BR1-BR2 (122bar) BS-BU (233bar) 2500 Bit @ 3049 m md, 2783 m tvd BV-BX (242bar) BY-BZ (258bar) CA1 (99bar) CA1.1 (316bar) CB1 (220bar) CB1.1 (350bar) TD @ 3068 m md, 2800 m tvd 3000 Konsekvenser • Strømningsrate: 150,000 m3/d gas -50,000bwpd • Undergrunnsstrømning • Tap av reserver • 5 måneders stopp i produksjonen fra feltet • En avlastningsbrønn boret for utblåsningsbrønnen • En avlastnings brønn nummer 2 boret for en av nabobrønnene

29. Konklusjon • Økning i hendelser på ”gamle” felt og brønner • Hovedårsaker kan spores tilbake planleggingen • Reduserende tiltak: • Beredskapsplanlegging integrert del av boreplanleggingen • Øke forståelse for konsekvenser ved en hendelse • Forbedre planer for å respondere ved en hendelse • Sett sammen ”task force” og tilkall ekstra assistanse tidlig