Autismespekterlidelser asperger

1. Autismespekterlidelser asperger Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege med hjelp fra Sissel Nygaard Overlege Voksenhabiliteringsteamet

2. Hva er autismespekterlidelser (ASD) • Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser • (pervasive developmental disorders PDD) • En gruppe tilstander med felles kliniske • kjennetegn: • Barneautisme (infantil autisme) • Asperger syndrom • (PDD-NOS (pervasive developmental disorder • not otherwise specified) og atypisk autisme)

3. 3 hovedgrupper symptomer • - Forstyrrelse/avvik i språk/kommunikasjon • - Avvik i sosialt samspill • - Stereotyp atferd og snevre/begrensa • interesser.

4. Diagnosekriteriene oppsummert • Forstyrrelse i : • Språk/kommunikasjon • Sosialt samspill • Stereotyp atferd/snevre interesser • I DSM-V: Sosiale samspillsvansker og • språkvansker slås sammen. • Underdiagnosene forsvinner.

5. Diagnosen Asperger • Autismekriteriene minus språkkriteriet. • Skal ikke være psykisk utviklingshemmet. • Man er ennå ikke enige om en presis • definisjon/beskrivelse av tilstanden. • I DSM-V blir Asperger ikke lenger en egen undergruppe, men en del av ASD – • autismespekterlidelser.

6. Forekomst • Tallene har sprikt fordi: • - det har vært uenighet blant fagfolk vedr diagnosekriterier • - ny diagnose (med for 1.gang i DSM-IV/ICD-10) • - varierer om man inkluderer bare barne- • autisme eller alle med ASD • - En del med Asperger diagnostiseres først • seint i barneåra eller som voksne.

7. Forekomst forts • Tidligere mente man forekomst 4-5 pr 10 000. • Nå : forekomst 3-4 pr 1000 for barneautisme, • 6-7 pr 1000 for hele autismepekteret. • Stor britisk studie fant 1 pr 100 (Lancet 2006) • De fleste enige om at det er flere gutter enn • jenter: 3-4:1, men sanns underdiagnostikk • hos jenter. • Hos de alvorligst rammede med barneautisme kjønnsforhold 1:1.

8. Øker forekomsten av ASD? • Hovedårsakene til at flere diagnostiseres: • Mer oppmerksomhet rundt og kjennskap til • tilstandene. • Bredere diagnosekriterier: Før bare barneautisme, nå hele autismespekteret. • Noen pas. havnet før i gruppen psykisk utviklingshemmet som nå kommer i ASD • Fører miljøfaktorer også til økt forekomst?

9. Arvelighet • Sprikende tall • Monozygote tvillinger: • konkordansrate 36-96 % (de fleste mener 80-90%) • Dizygote tvillinger: • konkordansrate 0-30 % • Nyere studier finner høyere rater hos dizygote enn hos søsken ellers – det indikerer at miljøfaktorer kan være av betydning.

10. Etiologi - genetikk • Funnet mange ulike genetiske avvik • Kompleks arvelighet – står ulike genavvik for de • ulike symptomgruppene? • Flere studier indikerer at de ulike symptom-gruppene nedarves uavhengig av hverandre. • Noen av funnene/avvikene ved ASD finner man også hos 1. grad slektninger, men i mildere/subkliniske varianter – ”bred autisme-fenotype” - ses hos ca 1/3 av 1. • grads slektninger.

11. Nevrobiologi - oppsummert • Sentrale teorier pr i dag: • Samspill mellom en rekke gener (og evt miljø) – i de fleste ASD-tilfellene • ASD har ikke èn forlaring/årsak • Tilstand som affiserer nevronale nettverk; • forstyrrelse i utvikling og funksjon • Forstyrrelse på synapsenivå

12. Evnenivå og ASD • Ved diagnosen Asperger er man pr def. ikke • psykisk utviklingshemmet, m.a.o IQ over 70. Evnetest som WAIS viser ofte store sprik på de ulike deltestene. • Noe av det påfallende ved Asperger: Kan være svært stort sprik mellom evnenivå og • funksjonsnivå – som ofte er lavt.

13. Gjennomgang av de områder hvorpersoner med Asperger (og andre ASD-tilstander) har vansker. • Kognisjon • Språk • Sosial adferd • Interesser/rutiner • Motorikk • Sansestimuli

14. Kognisjon • 3 begreper brukt til beskrivelse av problemområdene ved Asperger: • ”Svak sentral koherens” : Fokus på detaljer på bekostning av helheten  probl. med å integrere informasjon og oppfatte meningsfulle sammenhenger. • ”Theory of mind” : Evnen til å forestille seg • hva en annen person tenker, føler og opplever, og ut fra dette predikere personens adferd.

15. Kognisjon forts. • Eksekutive funksjonsvansker. • Eksekutive (utøvende) funksjoner inkluderer • arbeidsminne, planlegging, komme i gang med aktiviteter, hemme upassende responser, fleksibilitet for endringer. • Prefrontal cortex spiller en viktig rolle her. • Svikt her er til stede i alle typer autismelidelser.

16. Eksekutive funksjonsvansker forts. • Både barn med ADHD og barn med autisme har vansker med planlegging og organisering. • Vansker med å holde på med flere aktiviteter • om gangen. • Personer med Asperger er rigide, mangler fleksibilitet. Kan derfor framstå som sta og egne.

17. Språk – områder hvor Asperger-pas har problemer • ”Samtalekunst” – kunsten å konversere, bruk av språket i sosiale sammenhenger. • Kommer ikke med ytringer som viser • innlevelse, gir ikke støttende kommentarer. • Irrelevante kommentarer • Kan avbryte og bryte inn i samtaler • Kan forsøke på en påtrengende måte å snu • samtalen over på sine tema.

18. Språk - problemområder forts • - Bokstavlig tolkning • Problemer med å forstå spøk/ironi. • Monotont tonefall • Pedantisk, formelt språk • Vansker med å forstå andres intensjon med en ytring. • Problemer med relative/ikke-eksakte begreper, for eksempel ”seinere” , ”snart”.

19. Språkproblemer forts • Bokstavelig • forståelse • er typisk.

20. Språkproblemer forts.

21. Sosial adferd • Selvsentrerte (ikke egoistiske). • Redusert evne til empati, forstår dårlige andres • følelser, og har vansker med å beskrive sine egne. • Nedsatt evne til å forstå hvordan andre tenker. • Skjønner ikke alltid uskrevne sosiale regler. • Regelstyrte, og liker regler. • Ærlige, klarer som regel ikke å lyve (heller ikke hvite løgner).

22. Sosial adferd forts. • En del trives best alene, men mange savner kontakt med andre og kjenner seg ensomme. • Vennskap: Har en annen forståelse av begrepet vennskap. • ”Venn” kan være perifer bekjent. • Og motsatt: Kan mene at ”venn” bare er en person som forstår en 100 %, på alle områder.

23. Sosial adferd forts • Øyekontakt: avvikende, flere varianter: • - mangler. • - intenst stirrende. • U.s. vist at en med Asperger ikke ser like • mye på øynene til samtalepartneren samtidig som han lytter, går dermed glipp av mye info. Ser på munn og kroppsdeler. • Skjønner ikke alltid regler for fysisk kontakt, • intimitetsgrenser.

24. Interesser/rutiner • Særinteresse vanlig- dyp interesse for ett spesielt tema (temaet kan skifte over tid). • Det er ikke krav om at dette må være til stede • for å stille diagnosen Asperger. • Behov for rutiner – forklares ut fra de • eksekutive funksjonsvanskene? • Mange med Asperger tåler brudd på rutiner og uforutsette hendelser dårlig.

25. Motorikk • Mange med Asperger er motorisk klossete. • Problemer med koordinasjon. • Problemer i ballspill. (Kan også ha • sammenheng med vansker med å forstå sosiale samspillsregler). • Problemer med balanse. • Problemer med rytme. • Kan ha påfallende ganglag, lite medbevegelse av armene.

26. Sansestimuli • En del er overfølsomme for visse stimuli. • Auditiv overfølsomhet. For skarpe uventede • lyder, høyfrekvent kontinuerlig lyd eller mye lyder samtidig (f.eks på kjøpesenter). • Taktil overfølsomhet. • Klarer f.eks ikke å få klippet håret eller ta noen i hånden. • Noen barn insisterer på å bruke bare bestemte plagg.

27. Sansestimuli forts • Visuell overfølsomhet: • Overfølsomhet for sterkt lys eller bestemte farger. • Smertestimuli: • Noen reagerer ikke så sterkt • på smertestimuli.

28. Overganger • For personer med ASD er endring vanskelig • Det betyr at alle faser i livet som innebærer • noe nytt – et skifte – er en utfordring • skifte av skoletrinn, særlig overgangene barnehage – barneskole – ungdomsskole – • videregående skaper ofte vansker • Den største og vanskeligste overgangen: • Å bli voksen • Det gjenspeiler henvisningene til hab

29. Hvordan går det med de som har ASD? • Fra Patricia Howlin: • Blanda bilde • 30-40 % får markert bedring ved overgangen til voksen • - verbal IQ opp • - bedre selv-kontroll • - mindre ritualer og bedring sosialt og i • kommunikasjon

30. Komorbiditet • Sprikende tall, men en rekke studier viser økt • forekomst av mange psykiatriske tilstander: • - depresjon • - bipolar lidelse • - angst • - tvangslidelse • - ADHD • - tics • - vrangforestillingslidelser.

31. Behandling - medikamenter • ASD i seg selv kan ikke behandles med medisiner • Medisiner gis ved komorbide tilstander.

32. Behandling forts • Kan personer med Asperger lære seg å kompensere for sine vansker? • Ja, noen kan det til en viss grad. • Men mange har problemer med det bl.a. fordi de ikke klarer å generalisere. • Lære pas. og omgivelsene å leve med noen • vansker. • Psykoedukasjon viktig i forhold til omgivelsene (pårørende, skole, det kommunale hjelpeapparatet).

33. Positive sider ved Asperger/autisme • Dette kan dras nytte av i det daglige livet/ • arbeidslivet: • Oppmerksomhet på detaljer. • Liker rutineopgaver som andre syns er • kjedelige. • Holder seg til reglene. • Somler ikke bort tiden med andre ting. • Er alltid ærlige. • Er ikke opptatt av sladder.

34. Nettsteder og litteratur • www.autismeforeningen.no • www.autismeurope.org • www.autismeenheten.no • Selvbiografier – noen forslag: • Gunilla Gerland, Iris Johansson, Donna Williams

35. ADHD • Uoppmerksomhet • Hyperaktivitet • Impulsivitet

36. Medisinering • De aller fleste skal ha sentralstimulerende medisiner • Problemer med etterlevelse • Symptomlette fører ikke automatisk til økt funksjon

37. Tiltak i arbeidslivet • Oversiktlige oppgaver • Varierte oppgaver • Faste rutiner • Fleksibel arbeidstid • Mulighet for flere korte pauser i arbeidsdagen • En informert kollega som har støttefunksjon • Skjerming fra støy/forstyrrende inntrykk

38. Takk for oppmerksomheten!

39. O • t

40. O • t