Presentasjon på CANES-møte, Stockhom, 21.05.2008 Per Ove Eikeland

1. EUs energiinfrastrukturpolitikk – endringer i politisk dynamikk fra andre til tredje energimarkedspakke Presentasjon på CANES-møte, Stockhom, 21.05.2008 Per Ove Eikeland

2. EUs energiinfrastrukturpolitikk • Problemstilling og spørsmål • Teori og hypoteser om endringer i ’the Brussels game’ • Noen hovedfunn • Forventninger til videre politisk utfall

3. Problemstilling/bakgrunn • Kort bakgrunn: • Tredje energimarkedspakke langt mer radikal enn 2003-pakken for å sikre fri adgang til og investeringer i el-nett og gassrørledninger • Ownership unbundling, alternativt ISO-modell • Third party clause • Independent national regulators and ACER • EnTSO • Transparency – disclosure of information • Ny regulering for handel over grensene • Reflekterer forslaget fundamentale endringer i ’the Brussels game’ fra 2003 eller en gjentakelse av tidligere praksis der kommisjonen går hardt ut for å oppnå noe?

4. Teori/hypoteser om endringer i the ’Brussels game’ • Multilevel-tilnærming • Hypoteser om endringer i: • interessegruppers lobbyressurser/påvirkning og posisjoner • posisjoner hos nasjonale regjeringer og sammensetningen av EU Council (Rådet) • interne forhold i EU-kommisjonen/parlamentet • geopolitiske forhold og påvirkning fra eksterne aktører

5. Interessegruppeperspektivet • Viktige aktører: • energiprodusenter/tilbydere (Eurelectric, EFET, nasjonale selskaper/føderasjoner) • energiintensiv industri og andre konsumenter (industriføderasjoner, BEUC, nasjonale selskaper og føderasjoner) • TSOer (ETSO og nasjonale selskaper og føderasjoner) • regulatorer (ERGEG og nasjonale)

6. Interessegruppeperspektivet • Hovedfunn –innflytelse på kommisjonen: • Konsumentsuverenitet er idegrunnlaget – energiintensive industri (EI) industrien gjennomslagskraft på slutten av 80-tallet • produsenter/systemoperatører viktigste leverandører av ekspertise til DGTREN • EI viktig for DGCOMP (sektorundersøkelsen og identifisering av konkurransesaker (E.on, EdF, Suez-Electrabel, Distrigaz.....) • EI enige om ’ownership unbundling’, Eurelectric og ETSO splittet (mindre innflytelse) • Produsentorganisasjonene mistet innflytelse da DGCOMP fikk viktigere rolle • Regulatorene (ERGEG) mistet innflytelse siden kommisjonen var misfornøyd med måloppnåelse på guidelines (harmonisering) • TSOene gitt mer over guidelines (opprettelse av EnTSO) men viktig å gi makt til ACER hvis ISO-modellen blir valgt

7. Interessegruppeperspektivet • innflytelse på parlamentet • ERGEG med meget effektiv lobby • Konsumentinteressene står idemessig sterkt • Store nasjonale selskaper står sterkt • Innflytelse på rådet • nasjonale lobbyorganisasjoner står sterkest – E.on inngått avtale med DGCOMP men ikke tilstrekkelig for å snu Tyskland? • organiserte konsumentinteresser lite aktive (anvender knappe ressurser for å påvirke ETS og fornybar energidirektivet) • Oppsummering: • En viss støtte til hypotesen om endring i maktbalansen mellom lobbyister i energisystemet • Lite støtte til hypotesen om at det mer ambisiøse forslaget reflekterte endring i posisjon hos lobbyistene

8. Det nasjonale perspektivet • Storbritannia og 2006 strategic energy review - ’ownership unbundling’ eneste alternativ • Andre sentrale medlemsland påvirket innføring av ISO-modellen som ’fallback position’ • European Spring Council 2007 ga få signaler men Tyskland og Frankrike bekreftet at de ønsket ny energimarkedspakke • Polen var viktig for innføring av ’third party clause’ • Nasjonal påvirkning etter september 2007 • Blokkerende minoritet i rådet formulerte ’third way’ • Storbritannia støtte til kommisjonens non-paper for å redde ISO-modellen • Nasjonale posisjoner dominerende for utfallet i parlamentets industrikomite. • Oppsummering: • Kommisjonen kunne ikke basere sitt forslag om radikal endring på forventninger om utfall i rådet alene (stor usikkerhet) • Nye medlemsland delt i synet på radikal liberalisering • Lite bevegelse i posisjoner hos gamle medlemsland

9. EU-institusjonsperspektivet • EU-institusjonsperspektivet • Nye samarbeidsstrukturer i kommisjonen (DGTREN og DGCOMP) avgjørende for sektorundersøkelsen og det radikale forslaget • DGCOMP tatt grep om energimarkedet • Tar i bruk makten som har ligget latent • Har iverksatt tre runder med konkurranseundersøkelser/10 store saker til behandling • Ny enighet om sakskoblinger mellom miljø (DGENV), energisikkerhet (DGTREN) og konkurranse (DGCOMP) • Grønnboken fra 2000 fokuserte på manglende samsvar mellom konkurranse og miljø/energisikkerhetsmål • Strategic energy review fra 2006 indikerte sterkere intern enighet om samsvar (konkurranse og nettilgang viktig for uavhengige produsenter av fornybar energi • Parlamentets majoritet deler kommisjonens syn (klart allerede i juni 2007) • Blokkerende minoritet i rådet fremdeles skeptisk til hvorvidt full liberalisering er bra for miljø og energisikkerhet • Oppsummering: • Sterk støtte for hypotesen om at forslaget reflekterer institusjonelle endringer i kommisjonen (samarbeid og fellesforståelse mellom de tre mest sentrale DG) med forventet støtte fra Parlamentet

10. EUs energiinfrastrukturpolitikk • Det globale perspektivet (EUs energisikkerhet) • Geopolitisk utvikling • Økt energietterspørsel i Kina, India..... • Kamp om oljereservene • Forholdet til Russland • Kommisjonen dypt skeptisk til Gazproms rolle • Problem med samling om felles energiutenrikspolitikk • ’Third party clause’ innført for å sikre mest mulig støtte til ’ownership unbundling’

11. EUs energiinfrastrukturpolitikk • Veien videre? • Blir det kompromiss på rådsmøtet i juni? • Frankrike overtar formannsskap i sommer og ønsker avklaring før dette • Siste frist for endelig lovvedtak 2009 • Kommisjonen tror ’ownership unbundling’ vil komme uansett: • 20% fornybar energi vil gi mange småaktører med prioritert nettilknytning • Flere små aktører med nettilgang gjør TSO-rollen mindre lukrativ • Nasjonal regulering av nettariffer • Tro på at markedet vil gi økte aksjeverdier for eierskilte selskaper

12. EUs energiinfrastrukturpolitikk • Konsekvenser for Norden? • Ikke av direktivene • Mulig påvirkning fra ’reguleringsprosessen’