1 / 17

Gengangere

Gengangere. forelesning. Tittel 1. « Gengangere » - mrk . Tittelen uten gj - er beholdt av Ibsen selv. (formen med gj - ble innført i rettskrivningen på 1890-tallet) = spøkelse; noe som går igjen. Brukes både om det overnaturlige men også om fenomener som gjentar seg

urbain
Download Presentation

Gengangere

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Gengangere forelesning

  2. Tittel 1 • «Gengangere» - mrk. Tittelen uten gj- er beholdt av Ibsen selv. (formen med gj- ble innført i rettskrivningen på 1890-tallet) • = spøkelse; noe som går igjen. Brukes både om det overnaturlige men også om fenomener som gjentar seg • Ordspillet med «gen»: kan ha med tidens interesse for biologisk arv å gjøre. Jfr. Darwins teorier; naturalisme

  3. Tittel 2 • «gen»: brukt første gang i moderne betydning «arveanlegg» som biologisk materiale rundt 1920; altså en god stund etter at Ibsen skrev sitt stykke. • «genus» (lat.) er derimot blitt brukt i biologisk sammenheng siden 1608 i betydningen «rase, art», osv. Forstavelsen «gen-» får samtidig betydningen «skapes, bli til, fødes»

  4. Tittel 3 • «Gengangere» – eng. «Ghosts»; tysk «Gespenster»; fransk «Les Revenants»; italiensk «Spettri». Av disse oversettelsene har kun den franske fått med seg den norske dobbeltbetydningen. Det franske ordet er en avledning (presens partisipp) av «revenir» = «å komme igjen». Har den samme dobbeltbetydningen som på norsk og er heller ikke den hverdagslige termen for spøkelse. (Det vanlige franske ordet for spøkelse er «fantôme»)

  5. Sjangerbetegnelse 1 • «Familjedrama» – ibsens egen betegnelse. Ikke vanlig brukt som en dramatisk undersjanger. • NB: det ene av to samtidsskuespill der Ibsen bruker en egen undersjanger i tittelen, vanligvis heter det ganske enkelt «skuespil»; det andre tilfellet er «Når vi døde vågner» - «en dramatisk epilog» (dette kommer jeg tilbake til i forelesningen om transtekstualitet).

  6. Sjangerbetegnelse 2 • «Familjedrama» gir signaler om • Familiekonstellasjoner, slektskapsforhold • Noe svært privat, «innafor husets fire vegger», mer privat enn de andre samtidsdramaene • Avgrenset og innestengt • Meget sterk motivisk konsentrasjon • Kommentatorer og kritikere har også brukt sjangerbetegnelsen «kammerspill»; mest på bakgrunn av stykkets få dramatiske personer • I sum: det mest konsentrerte av de tolv samtidsdramaene (jfr. oversiktsforelesningen forrige gang om Ibsens dramatiske teknikk)

  7. Navn og navnesymbolikk 1 • Kammerherre: kammerherre = hofftjener av meget høy rang • Alving: metatese for «avling»? • Helene: av Helen (gr.); kan ha betydningen «lykt» eller kanskje også «måne»; (gr. selene = måne) • Osvald: (av gml. eng.) «gud» (sml. norr. ás) + «herske» • Regine: (senlatin) «dronning» • Rosenvold: jfr. likheten med Osvald • Eiendommen «Solvik» under «Rosenvold»: der barnehjemmet skal bygges.

  8. Tidens kulturdebatt • Moraldebatten, dobbeltmoralen • Ekteskap og prostitusjon • Kjønnssykdommer, særlig syfilisepidemiene • Darwinismen, determinismen og naturalismen

  9. Helstrukturen 1 • 3 akter • 3/4 døgn • Fra ettermiddag (1. akt); kveld (2. akt); natt/morgen (3. akt) • Samme stue i alle tre akter • Fem personer på scenen, handler om seks • Et sted i utkanten av en by; én person fra byen kommer og skaper uro (sml. Rosmersholm). Strukturen «én utenforstående kommer inn i familieidyllen og skaper uro» finner vi i mange av de andre samtidsdramaene (Et Dukkehjem, Vildanden, Hedda Gabler bl.a.)

  10. Helstrukturen 2 • Anagnorsis-scener: («gjenkjennelsesscener», men også «innse», «forstå sammenhenger») • Pastor Manders gjenkjenner Osvald gjennom likheten med faren i piperøykinga • Fru Alving overhører samtalen mellom Osvald og Regine og må innrømme at likheten med faren er der • Fru Alving må innrømme at hun kan ha vært ansvarlig for fortidshendelsene ved å motsette seg sin manns ønske om et utsvevende liv

  11. Helstrukturen 3 • Peripeti • Gjenkjennelsen av Osvald som sin fars sønn (gengangermotivet)? • Osvalds kjærlighetserklæring om Regine? • Brannen? • Avsløringen av søskenforholdet mellom Osvald og Regine? • Fru Alvings erkjennelse av Osvalds sykdom? • Forskjellige peripetier for de forskjellige personene? • Moralsk orden blir ikke gjenopprettet

  12. Helstrukturen 4 • Hamartia (tragisk feil som fører til at en person blir styrtet ulykke) • Å skjule at Regine egentlig er datter av kammerherre Alving • Ulykke for Regines stilling i det Alvingske hus • Ulykke for Osvalds kjærlighet til henne • Å la Osvald vokse opp med kammerherre Alving som far • Osvald misbrukt av faren? • Osvald «skjebnebestemt» (deterministisk) til å gjenta farens ulykke • Dramatisk ironi: mange eksempler

  13. Scenebeskrivelsen • Ekstremt objektive; kvalifiserende betegnelser mangler nesten helt • Én dør på venstre side, to på høyre. Vindu på venstre side • I bakgrunnen går stua over i et blomsterværelse som er innelukket ved hjelp av glassvegger og store ruter («drivhus») • Døra inn til blomsterværelset er på høyre side • Dystert fjordlandskap skimtes bak

  14. Personkarakteristikk • Dels metaforisk, dels metonymisk • Osvald: handlinger, vanlig språk • Fru Alving: handlinger, vanlig språk • Regine: språklige særegenheter (franske ord) • Snekker Engstrand: språklige særegenheter (dramatisk ordbruk, kraftuttrykk og religiøse talemåter) og kroppslyte • Pastor Manders: språklige særegenheter (allusjoner til bibelen og andre religiøse skrifter)

  15. Motiver og motivkretser • Været: fra regn (1. akt) via tåke (2. akt) til gryende sol (3. akt) • Sol: Osvald; Rosenvold; Solvik (den lydlige likheten) • Glo, brann: kime (smittestoff, arvestoff gjennom sædceller) • Freudiansk metafor: vokslyset der veka blir revet av og kastet i flishaugen • Glo – brann – sol: drivhuset • Lyset er farlig (slutten av 2. akt) • Asylet: «Kaptejn Alvings Minde» omgjort fra et gammelt skolehus: (dramatisk ironi?) NB: ‘Kaptejn’, ikke ‘Kammerherre’. Blir endret til «Kammerherre Alvings hjem» i 3. akt • Snekker Engstrands «beværtning for sjøfolk» • Fru Alvings bøker; det sies ikke noe annet om dem enn at Pastor Manders finner dem avskyelige

  16. Motiver og motivkretser 2 • Tildekking, hemmelighold, løgner • Pastor Manders’ manipulering omkring forsikringsspørsmålet; fraskriver seg ansvaret for valget • Snekker Engstrands adopsjon av Regine og alle løgnene og tildekkingene det har forårsaket • Snekker Engstrand: Også en manipulator? Jfr. Replikken der han sammenligner seg med en annen som også tok ansvaret på seg for de feilene menneskene måtte begå. • «den alminnelige gjengse mening» (s. 16 i min kommentarversjon): peker mot et hovedtema i «En Folkefiende» • Det «hjertevindende» ved Alving; jfr. Hjalmar Ekdal i Vildanden

  17. Motiver og motivkretser 3 • «Alving lå hele tiden og leste i en gammel statskalender» (s. 17 s.sted) sml. Hjalmar Ekdal • Sannheten vs. Idealene (s. 20 s.sted); sml. igjen Vildanden • Det glipper for pastor Manders: s. 22: tiltaler fru Alving med fornavn • Samme side: Pastor Manders røper sitt blikk for fru Alvings sensuelle side • «Her ute – der inne»: landstedet og byen; • «her inne – der ute»: stua – barnehjemmet • «her hjemme – der ute»: Rosenvold – Paris • Engstrand som den ansvarligste til slutt (3. akt)

More Related