Download
1 / 16
160 likes | 250 Views
Finansieringssystemet. for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006. Finansieringssystemet. Innføring av nytt finansieringssystem Finansieringssystemets mål og prinsipper Hovedelementer Utfordringer Videreutvikling. Innføring av nytt finansieringssystem.
E N D
Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006
Finansieringssystemet • Innføring av nytt finansieringssystem • Finansieringssystemets mål og prinsipper • Hovedelementer • Utfordringer • Videreutvikling
Innføring av nytt finansieringssystem • Innført i 2002 for statlige institusjoner • Innført i 2003 for private institusjoner • Budsjettvirkning fra og med 2004 (2005 for private) • Systemet er delt inn i tre komponenter: - Basis – ca. 60 pst - Resultatbasert • Undervisning – ca. 25 pst • Forskning – ca. 15 pst
Viktige mål for et felles finansieringssystem for UH-sektoren • Støtte opp under målene for sektoren • Kvalitetsreformen, UH-loven • Langsiktig stabil basisfinansiering - Basert på historiske bevilgninger • Økt undervisningskvalitet • Studentene skal lykkes – flere studiepoeng • Økt internasjonalisering • Økt forskningskvalitet • Gode forskningsresultater gir økt finansiering • Økt volum og bedre kvalitet
Noen hovedprinsipper • Resultatbasert finansieringssystem som skal gi incentiver for å nå målene for sektoren • Enkelt - Unngå kryssende og utydelige incentiver - Få indikatorer - Grovmasket – fanger ikke opp alt - Finansiere på institusjonsnivå ● Forutsigbart og påregnelig - Stabile indikatorer og vekter - Transparent
Myte I • Myte: Det er mer økonomisk attraktivt å være universitet enn å være høyskole • Fakta: Akkrediteringen av en institusjon er basert på fastsatte faglige kriterier og er uavhengig av institusjonens økonomiske situasjon. Endring av institusjonskategori har i prinsippet ingen sammenheng med økonomi.
Basiskomponenten • Residual etter beregning av undervisnings- og forskningskomponentene innebærer at størrelse varierer • Særskilte prioriteringer for de ulike institusjonene over tid • Stabil og langsiktig finansiering
Undervisningskomponenten • Åpen ramme • Utgjør i gjennomsnitt ca. 44 pst. av tilskuddet til private institusjoner • Utvekslingsstudenter • uttelling 5800 kr for utveksling over 3 mnd. • Avlagte studiepoeng inndelt i 6 kategorier • uttelling 40 pst. av studieplasskostnaden • 60 pst. av studieplasskostnaden dekkes i basisbevilgningen
Kostnadskategorier i undervisningskomponenten • Innrapportering om kostnader knyttet til de ulike studier i noen år før systemet ble innført. • A – F, der A er mest kostnadsintensiv – for eksempel medisin, veterinær, film- og fjernsynsutdanning. • Kategoriene er grovmaskede og basert på gjennomsnittsbetraktninger. • Budsjetteffekter kun ved reell aktivitetsendring, ikke ved flytting mellom kategorier
Kostnadskategorier i undervisningskomponenten • Budsjetteffekten i 2007 baserer seg på endringen i avlagte 60-studiepoengsenheter og antall utvekslingsstudenter fra 2004 – 2005. • Eksempel: Stykkpris for A = kr 109 000 - 2004: 15 60-studiepoengsenheter - 2005: 25 60-studiepoengsenheter - Budsjetteffekt 2007 = 10 * kr 109 000
Myte II • Myte: Mer midler som følge av endring fra eks kostnadskategori C til B • Fakta: Ved endring av kostnadskategori skjer kun en forskyvning i størrelsesforholdet mellom basis- og undervisningskomponenten. • Kun reell aktivitetsøkning gir budsjetteffekt.
Forskningskomponenten • Strategisk del • særskilte midler til doktorgradsstillinger, vitenskapelig utstyr m.m. • Resultatbasert omfordeling (RBO) Fire indikatorer: • Fast ramme • Fordeles basert på fire vektede indikatorer • Uttelling etter institusjonenes andel på hver indikator • Omfordeling til institusjoner med gode forskningsresultater
Elementene i RBO • Fire indikatorer i RBO • Private inkludert i samme forskningsmodell som de statlige fra og med 2006 • Hvis en institusjon forbedrer sin indikatorscore sammenlignet med andre institusjoner, gir det uttelling i RBO • Halv effekt av RBO i 2006, full effekt i 2007 - Gradvis overgang fra strategisk forskningskomponent
Videreutvikling av finansieringssystemet • Undervisningskomponenten • Kvalitetssikring av studiepoengsrapportering til DBH • Antall studieprogrammer og innplasseringen i kostnadskategorier • Formidlingskomponent • Forslag fra Formidling II-utvalget har nylig vært på høring • Kunstnerisk utviklingsarbeid • Pågående evaluering av Kvalitetsreformen, herunder finansieringssystemet
