Nyere teoretiske perspektiver (iflg) Hall – 4 stykker her også

1. Nyere teoretiske perspektiver (iflg) Hall – 4 stykker her også • 1) Sektorbasert styring • 2) Desentralisert koordinering • 3) Varities of Capitalism • 4) Nye koalisjonsteorier (interessebasert)

2. Sektorbasert styring • Mesokorporatisme • Inter-selskaps relasjoner varierer også på sektornivå • Hvorfor viktig: • Selskapsrelasjoner er mer enn markedskonkurranse • Selskapsrelasjoner påvirkes av offentlig politikk • Relasjoner og nettverk påvirker bedriftsstrategier

3. Desentralisert koordinering • Mikro- og aktørfokus: Institusjoner er mer tøyelige I dette perspektivet: “Structure follows strategy” • Selskaper eksperimenterer med prosesser, produkter og organisasjonsformer utenfor sin kjerneorganisasjon • Utvikler mer avanserte monitor-systemer for å fremme systematisk læring. Lærende organisasjoner.

4. Varieties of capitalism – • Fokus på fire subsystemer • Corporate governance and financial system • Industrial relations • Inter-firm relations • Training and innovation system • Nøkkelen ligger i samspillet mellom (incentivene skapt innenfor) disse institusjonelle sfærene

5. Nye koalisjonsteorier • Politikk endres som respons på at koalisjoner endres som en reaksjon på endring i internasjonale markedsforhold • Blitt mer teoretisk sofistikert etter hvert basert på tradisjonelle økonomiske modeller • Rogowski: Samuelsen-Stolper: Forholdet mellom produksjonsfaktorer • Frieden: Økonomiske sektorer og ”asset specificity”

6. Noen hovedtrekk i teoriutviklingen • Fra fagbevegelse til arbeidsgiverorganisering • Fra aggregater til selskaper • Nasjonale-regional splitten – kan den overskrides • Vekk fra det monokausale over mot samspillsresonnementer • Sentralbank OG lønnsforhandlingsstrukturer • Corporate governance OG industrial relations

7. Endringer i økonomisk politikk • Finanspolitikken har mistet kraft som konjunkturstyringsinstrument • Handelsvekst og handelslekkasje • Frykt for inflasjon • Keynesianske konsensus gikk i oppløsning – paradigmeskifte • Nytt fokus på tilbudssidepolitikk • Arbeidsmarkedspolitikk • Teknologipolitikk • Liberalisering

8. Bakgrunn for varieties of capitalism – institusjonell teori • Kalde krigens slutt åpnet feltet • Tidligere mest raddisser som studerte inntektspolitikk under overskriften korporatisme • Likte å vise at sterke fagorganisasjoner var samfunnsøkonomisk gunstig • Og studier av næringsinteressers privilegerte adgang til det politiske system • Nå folk fra handelshøyskoler som studerer ”business-systems” under overskrifter som ”employers matter”

9. Teknologihistorisk bakgrunn • I utgangspunktet opptatt av variasjon over tid, ikke i rom • Lang tradisjon for å sette teknologi som uavhengig variabel • Fof opptatt av økonomisk vekst: Sykler og stafetter • Noen teorier kobler også opp det institusjonelle • Gerschenkron og eierskapets organisasjon • Chandler og bedriftens organisasjon • Reguleringsskolen og samfunnets organisasjoner under fordismen

10. VOC i dag: Nøkkelbegrep og implikasjoner • Fra ”best practice” til ”comparative institutional advantage” • Gir andre prediksjoner mht globalisering enn de konvensjonelle • Nøkkelbegrepet er komplementaritet • når prisen på brød stiger synker etterspørselen etter smør • Eks. på debatter som kan gis bedre ankerfeste: • Inntektspolitikken • Hva slags corporate governance? • Nye finanshelter eller industrielle eiere, Røkke-tolkninger • Statlig eierskap/investorforums dagsorden • Industripolitikken • Innovasjonspolitikk • Konkurranse-, og forbrukerpolitikk

11. Varieties of capitalism – ved Hall & Soskice • Fem subsystemer, men employers satt i sentrum – definerende trekk • Koordinasjon er nøkkeltema • Gjennom markeder og hierarkier(anglosaksisk modell) • Også gjennom institusjoner som gjør det mulig å: • Dele informasjon • Holde oppsikt med atferd (monitoring) • Sanksjonere ikke-samarbeidsatferd

12. Fem subsystemer som modellene varierer langs • Finans og markedet for kontroll • Voice versus exit • Bedrifts-interne autoritetsforhold • Konsensuspress vs enevelde • Forhold som gjelder mellom selskap • Samarbeid versus konkurranse • Forholdet mellom partene i arbeidslivet • Stillingssikkerhet og tarifflønn vs fleksibilitet og incentivlønn • FOU, utdannelse og opplæring • Selskapsspesifikke ferdigheter vs generell kompetanse

13. Finans og markedet for kontroll • Tyskland: • Tålmodig bankkapital avhengig av “inside” informasjon som går i tette nettverk skapt ved a) kunde og leverandør-relasjoner b) krysseierskap og c) næringsorganisasjoner • Svakere venture-marked • Reguleringer oppfordrer ikke til fiendtlige oppkjøp • USA: • Reguleringer legger til rette for fiendtlige oppkjøp • Avhengig av finansmarkedets vurdering for alle former for finansiering • Viktig med standardisert åpenhet • Topplederlønninger nært knyttet til aksjekursutviklingen • Sterkere venture-marked

14. Bedrifts-interne autoritetsforhold • Tyskland: • Konsensusstrukturen tvinger fram en prioritering av nettverk og framdyrking av renomé • USA: • Sjefen er nesten allmektig, arbeidstagere ikke godt representert i selskapsstyringen

15. Forhold som gjelder mellom selskap • Tyskland • Sterke bransjeorganisasjoner legger til rette for: • Kooperativ standardetablering • Kooperativ teknologioverføring • Nisjekonkurranse og slapp konkurransepolitikk • USA: • Svake bransjeorganisasjoner • Markedsbasert standardsetting • Teknologioverføring gjennom markedet • Hardere konkurransepolitikk • Høyt spesifiserte kontrakter

16. Forholdet mellom partene i arbeidslivet • Tyskland: • Koordinert lønnsfastsettelse – industritariffer • Sterkt oppsigelsesvern • USA: • Marked for lønn – vanlig å “rappe” gode medarbeidere • Svakt oppsigelsesvern “easy hire and fire”

17. FOU, utdannelse og opplæring • Tyskland • Sterk lærlinge-ordning • Mye arbeidsplass-spesifikk kompetanse • Ingeniørutdanningen direkte koblet industrien • USA: • Svak lærlinge-ordning • De (høyt) utdannede satser mer på (høy) almenfaglige kompetanse

18. Hva kan forklares med dette utgangspunktet? • Preferanser I mulitlaterale forhandlinger • Strategi I tilfelle motgang • Innovasjonsstrategier

19. Kritikk av den tyske modellen • Lite gjennomskinnelig – statusbevarende for insidere • Legger til rette for korrupsjon? • Går svak konkurransepolitikk utover forbrukerene? • Eller overvurderer vi betydningen av konkurranse på bekostning av yrkesstolthet og laugsvesen?

20. Kritikk av den amerikanske modellen • Efficient markets • Definerer ut alle sosiologiske innsikter og makt- asymmetrier og gjør oss insensitiv overfor rollekonflikter • Share holder value • Skiller ikke mellom korte og lange børsbevegelser • Skape interessesammenfall gjennom incentiver • Skaper sterke motiver for kortsiktig manipulasjon • Rollekonfliktene blir dermed særs problematiske