340 likes | 602 Views
ADHD og rusmisbruk Rus-psykiatri Forum 26.10.05. Overlege Terje Torgersen Sykehuset Levanger Psykiatrisk klinikk. Dagens tema:. ADHD og rus i Nord-Trøndelag Utredning og differensialdiagnoser Behandling og tiltak på tvers av etater Effekt av stimulantbehandling på rusmisbruk.
E N D
ADHD og rusmisbruk Rus-psykiatri Forum 26.10.05 Overlege Terje Torgersen Sykehuset Levanger Psykiatrisk klinikk
Dagens tema: • ADHD og rus i Nord-Trøndelag • Utredning og differensialdiagnoser • Behandling og tiltak på tvers av etater • Effekt av stimulantbehandling på rusmisbruk
Voksne med ADHD i Nord-Trøndelag • 45 personer, 34 menn og 11 kvinner • Alder 18-46 år • Alder første kontakt VOP: 23,7 år • Alder ADHD-diagnose: 26,3 år • Alder stimulantbehandling: 28,3 år
Oppvekstforhold • Begge foreldre 64 % • En forelder 31 % • Fosterheim 5 % • Kontakt PPT/BUP 62 % • ADHD-diagnose 18 % • Adoptert 11 %
Skoleprestasjoner • Ikke fullført grunnskole 7 % • Ikke fullført videregående 73% • Utdanning utover v.g.s. 20 %
Yrkes- og trygdestatus • I arbeid 16% • Student 16% • Syke-/rehab. penger 31% • Yrkesrette attføring 22% • Uførepensjon 11% • Sosial stønad 9%
Kriminalitet • En eller flere dommer 47% • To eller flere 24% • Vold 27% • Tyveri 22% • Narkotika 18% • Fyllekjøring 16%
Siste år: Alkohol 33% Opiater 5% Cannabis 36% Amfetamin 33% Livstid: 47% 16% 51% 49% Komorbid rusmisbruk
ADHD og komorbide lidelser • Rusmisbruk 40 • Bipolar lidelse 10 • Angstlidelse 10-40 % • Lærevansker 25-50 % • Depresjon 30-40 % • Atferdsforstyrrelse 60-70 % • Autisme 30%
ADHD og rusmisbruk • Doblet risiko for rusmisbruk i voksen alder ved ADHD alene sammenlignet med normalbefolkning Biederman 1995 • Flere ganger økt risiko ved samsykelighet (komorbiditet) med bipolar lidelse og/eller atferdsforstyrrelser • 20-30 % av rusmisbrukere har ADHD
ADHD og rus…. • Rusmisbruk kommer oftest etter debut av psykiatrisk sykdom • Tidligere debut av rusmisbruk
ADHD og rus….. • Raskere utvikling av skadelig bruk og avhengighet • Doblet varighet av rusmisbruk • Dårligere prognose og vanskeligere å behandle
Utredningsprosedyre ADHD Hos Voksne, Psykiatrisk Klinikk, HNT • Nettbasert framdriftsplan • Fokus på å kvalitetssikre diagnosen • Tverrfaglig arbeid
Differensialdiagnostiske utfordringer • Tidlig debut av bipolar lidelse • Atferdsforstyrrelser • Angstlidelser • Rusmisbruk • Autisme, Tourette, OCD
Felles symptomer ADHD og bipolar lidelse • Konsentrasjonssvikt og distraherbarhet • Økt taleflom og tankeflukt • Irritabilitet og aggresjon • Redusert/forstyrret søvn • Risikoatferd • Økt motorisk aktivitet • Tidlig debut
Skiller ADHD og bipolar lidelse • ADHD gir mer konstante symptomer • Bipolar lidelse oftest mer klart avgrensede perioder med affektive symptomer
Atferdsforstyrrelser • 40-50 % av barn og unge med ADHD har opposisjonell atferdsforstyrrelse og/eller usosialisert atferdsforstyrrelse • Kan utvikle seg til dyssosialpersonlighetsforstyrrelse hos 18-25 % av voksne med ADHD
Dyssosial personlighetsforstyrrelse • Likegyldig for sosiale forpliktelser • Mangel på empati for andre • Bryter normer og regler • Irritasjon/aggresjon/vold • Ansvarsfraskrivelse • Kriminalitet • Hyppig rusmisbruk
ADHD og atferdsforstyrrelser • Vanlig samsykelighet • ADHD kan være årsak til atferdsforstyrrelse • Atferdsforstyrrelse trenger ikke skyldes ADHD • Bipolar lidelse kan også være årsak til atferdsforstyrrelse • Stimulanter virker positivt på atferdsforstyrrelser
ADHD Bipolar lidelse Atferdsforstyrrelse (dyssosial pers.forstyrrelse) R U S ADHD, bipolar lidelse og atferdsforstyrrelse
Behandling ved samtidig ADHD og rusmisbruk • Kartlegg alle mulige diagnoser • Vurder differensialdiagnostikk, komorbiditet og funksjonsnivå • Vurder om ADHD evt. er det primære problemet nå • Sett opp separate behandlingsplaner for hver tilstand
Behandling ved samtidig ADHD og rusmisbruk • Risikoutsatte personer må få langsiktig og helhetlig hjelp tidlig • Hjelpeapparatet må samordne tiltakene (individuelle planer, ansvarsgrupper) • Mer forskning på hva slags tiltak som hjelper, inkludert stimulanter
Ansvarsgruppe og individuell plan • En tydelig ”case manager” • Planene og møtene må være forpliktende, enkle og skriftlige • Høy toleranse for ”prøving og feiling” • Langsiktighet (2-5 år) • Fokus på små framskritt
Behandlingstiltak • Sosialmedisinske tiltak • Yrkesrettet attføring • Samtalebehandling • Behandle komorbide lidelser, bla. rusmisbruk • Stimulantbehandling • Andre medisiner
Stimulantbehandling • Metylfendidat Ritalin tabletter Concerta depottablett (ritalin) • Deksamfetamin Dexamin tabletter, dexedrine tabletter
Strattera (atomoksetin) • Noradrenalin reopptakshemmer (ligner på antidepressiva) • Dosering hos voksne 40 mg om morgenen, kan økes med intervaller på minimum 7 dager til maksimalt 100 mg • Bivirkninger: nedsatt matlyst, magesmertersøvnforstyrrelser, svimmelhet, hjertebank, hetebølger, munntørrhet, kvalme, obstipasjon, vannlatingsproblemer, økt svetting
Effekt av stimulanter • Øker konsentrasjon, oppmerksomhet og utholdenhet ved mentale oppgaver • Reduserer rastløshet og indre uro • Reduserer irritabilitet og aggresjon • Øker evne til langsiktig planlegging
Dosering av stimulanter • Deksamfetamin 2,5-10 mg kl. 08, 12 0g 16 Total døgndose 7,5-45 mg (Rusdose amfetamin 250 mg intravenøst eller ved inhalasjon) • Ritalin 10-30 mg kl 08, 12 og 16 Total dogndose 30-100 mg • Concerta 36-72 mg kl 08
Dokumentasjon av stimulantbehandling • 1937-1996: 161 randomiserte, kontrollerte studier viser effekt hos barn og unge • Effekt på kort og lang sikt • Bedre effekt dess større doser og lengre tid • Økende antall studier på voksne
Gir stimulantbehandling økt risiko for rusmisbruk ? • Barkley 2003: • 11 tidligere studier viste ingen økt risiko • Fulgte 147 ADHD-pasienter i 13 år fra barn til voksen alder • Ingen økt risiko, tendens til at behandling over 1 år beskytter mot kokainmisbruk
Beskytter stimulantbehandling mot seinere rusmisbruk? Biederman 2003: • 4 års oppfølging fra 15 års alder
Problemer med stimulantbehandling hos tidligere rusmisbrukere • Sidemisbruk fortsetter (ofte cannabis) • Fare for tilbakefall • Fare for misbruk og salg av medisiner • Tåler medisinene dårlig (”nedtur”) • Vanskelig å bruke stimulanter som medisin
Retningslinjer for oppstart med stimulanter • Grundig diagnostikk utført og gode behandlingsplaner lagt • Vurder oppstart i institusjon • Utdeling av dags-/flerdags- eller ukedosett via for eksempel hjemmesykepleien • Urinprøver
Retningslinjer for langtidsbehandling med stimulanter • Regelmessig vurdering av effekt på symptomer og funksjon • Ved manglende bedring i funksjon over tid vurder seponering • Still krav til deltagelse i andre tiltak • Gjennomfør og evt. gjenninnsett urinprøvetaking ved mistanke