Velferdsstaten/kommunen som fordel eller byrde?

1. Velferdsstaten/kommunen som fordel eller byrde? Atle Midttun Handelshøyskolen BI Foredrag til konferansen: Er den nordiske velferdsmodellen under press? Nydalen 8. Februar 2006

2. Globalisering, innovasjon og velferdssamfunn • Rike vestlige velferdssamfunn, som Norge, utfordres fra flere sider, bl.a.: • Globalisering som gir utflagging av stadig flere næringer til lavkostland av produksjonskostnadsgrunner • Framvoksende vekstmarkeder i øst og sør som er attraktive satsingsområder for internasjonal industri av etterspørselsgrunner • Utfordringer i tjenesteytingssektorer med nye internasjonale forretningsmodeller og fri flyt over grensene i Europa • Alle konkurrerer om å være mest innovativ • Velferdsstaten som byrde eller fordel?

3. Globaliseringsutfordringen og velferdsstaten som byrde II • Alfred PfallerFriedrich-Ebert-Stiftung 2001 • The welfare state as we know it can no longer be maintained in the age of globalisation. • The welfare state, it is claimed/as-sumed/feared, makes labour so expensive that the relevant products or the relevant production location cannot survive in international competition in the longer term. • Other places, so the argument goes, are already producing at lower costs, or else countries are increasingly trying to undercut one another in the battle for market shares. The locations with the lower welfare costs set the standard which the others will have to adapt to sooner or later. • If one accepts this line of argument, it follows that countries have two options. • They give way to the pressure of competition, cut the costs of the welfare state and thus safeguard the competitiveness of the national labour force on the internationally disputed markets. The upshot: lower social security. • They do not give way. As a consequence, many jobs are lost, simply because they are no longer competitive. Companies which keep their production facilities in the country offset this by rationalising jobs away wherever they can. • The upshot: increasing unemployment causing in turn the erosion of the welfare state.

4. Samfunnsansvar som byrde IIIThe David Hume Institute Norman Barry: • the crucial features of the Anglo-American corporation are its individualistic foundations and the property basis of its ownership structure and decision-making practices. • the Anglo-American corporation is designed to make money for individuals. Its utilitarian justification is that it has contributed immensely to the prosperity of the West, and to burden it with social duties, as is now happening, would impede it excessively and undermine its property rights foundations.

5. Velferdsstaten som byrde I • Erik Oddvar Eriksen, professor, UiB, Los-senteret i Dagblade 30/6-96 • Velferdsstaten er selv med på å skape nye problemer. • Den medfører nye avhengigheter, ufriheter og ulikheter i form av stigmatisering og klientisering. • I en tid med stigende arbeidsledighet, med mer utstøting og flere ekskluderte grupper melder kravet seg om mer kontroll og behovsprøving. De generøse, universelle støtteordningene kommer under press. • Vi står også her til lands overfor problemet med et to-delt velferdssystem hvor noen får gjennom universalistiske, likebehandlende program, mens andre blir underkastet en ydmykende og stigmatiserende behovsprøving. • Ressursforbruket er stort, de utilsiktede virkninger er mange. • Kritikken har økt i styrke, og reformpolitikken har på mange områder nådd sin grense. • Det er lite entusiasme å spore for en videre utbygging av velferdsstaten etter tradisjonelle linjer. • Velferdsstaten har lenge vært inne i en konsolideringsfase og er i en defensiv posisjon

6. Velferdsstaten som ressurs I • Katzenstein (1985), • The adjustment of small European market economies to meet international competitive forces is seen to rely heavily on their political-institutional and political-cultural traditions. • Small European countries are, typically, politically well integrated and highly developed welfare states where social embeddedness of the economy is promoted through negotiation, rather than polarisation. • According to Katzenstein, the turbulent and compelling international environment and relative internal homogeneity of small states seem to have fostered a spirit of political co-operation to counter international challenges in an active but flexible way.

7. Velferdsstaten som ressurs II • Hall and Soskice • “Koordinerte” markedsøkonomier som Japan, Tyskland og de nordiske har tradisjonelt stått seg godt sammenlignet med liberale markedsøkonomier som Storbritannia og USA. • Koordinerte markedsøkonomier er istand til å løse problemer gjennom forhandlinger og samarabeid.

8. Velferdsstaten som resurs III Andre Sapir 2005 From Sapir 2005

9. Velferdsstaten som ressurs IV From Sapir 2005

10. Utfordringer i ulike faser av produktsykelen

11. Bedrift og samfunnsroller i produktsyklusperpsektiv regulerings politikk Innovasjons politikk omstillings politikk

12. Nye roller for stat/ kommune og næringsliv* Må også velferdsstaten/kommunen fornye seg? Må vi lete etter nye samspill mellom stat/kommune, næringsliv og sivilsamfunn for å møte globaliseringens utfordringer? * From the International Institute for Environment and Development (IIED), supported by the World Bank

13. Offentlig-private partnerskap på agendaen • Partnerskap mellom offentlige, forretningsmessige og idealistiske organisasjoner • FN: partnerskap som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse og utvikling • Johannesburg møtet la avgjørende vekt på å trekke næringslivet inn • Partnerskap som ledd i rike lands interne velferdstilbud • Ideelle organisasjoner driver velferd • Selskaper har bygget opp lokalsamfunn og bidrar til lokal utvikling

14. Argumenter for off-priv partnsk. Sett fra myndighetssiden • Kan motiveres både fra høyre og venstre: • Ny myk-liberal agenda etter privatisering • Ny myk-radikal ”third way” fra Labour/Blair • Ressurstilgang • Kompetansetilgang • Fleksibilitet • Men forstyrrer klassisk styringsmodell?

15. Strategisk konseptutvikling Formulering av partnerskapenes rolle i velferds-samfunnet Politisk og administrativ avklaring Utvelgelse av strategiske satsingsområder Supplerende tjenester Kjernetilbud Tjenestestabilitet og dynamiske partnerskap Utfordringer til partnerskap

16. Utfordringer til partnerskap: Organisering • Hvis partnerskap blir satsingsområde bør man styrke organisering • Behov for en enhet i grensesnittet • Meglerfunksjon: søke og finne partnere • Oppfølgingsfunksjon: følge opp partnerskap • Organisatoriske tilpasninger i tjeneste-systemene: rutiner og incentiver • Evne til å forhandle rammeavtaler over flere partnerskap: meglerfunksjonen i flere runder