Klimasatsinga i Kystskogbruket

1. Klimasatsinga i Kystskogbruket Klimaskogkonferanse Rørvik 9. april 2010 Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen

2. Utgangspunkt for Melding om KystskogbruketSkogressursene i kystfylkene utnyttes ikke godt nok! • ”Netto” balansekvantum: • Knapt 3 mill. kbm. unyttet i kystfylkene • Vel 2 mill. kbm unyttet i innlandsfylkene • Konklusjon: • Økt avvirkning må i stor grad skje i kystfylkene • Skogpolitikken må innrettes mot kystfylkenes utfordringer

3. Skogressursene i kystfylkeneAll skog vestafjells og Nordafjells Endring i årlig tilvekst fra 1925 - 2006 Årlig tilvekst i mill. kubikkmeter Kilde: Skog og landskap

4. Melding om Kystskogbruket Fylkeskommunal næringsmelding Fylkeskommunalt samarbeid med faglig støtte fra alle fylkesmennene og skognæringa i kystskogbruksfylkene To hovedbudskap: - Verdiskapingsbudskap Virkesressursene i kystskogbruket gir grunnlag for trebasert omsetning på 40 – 45 mrd pr. år - Klimabudskap Klimaskoger i kystfylkene gir et CO2-bindingspotensiale på 8-10 mill tonn/år i 80 år + sekundærbinding. (NB! Vanlig skogbruk kommer i tillegg)

5. Felles målsettinger Overordnet mål: Hovedmål: • Økt råstofforsyning på kort og lang sikt • Høy virkeskvalitet i fremtidsskogen • Konkuransedyktig industri, med kundetilpasset verdiskaping • Mer bruk av tre og treprodukter - bedre klima • Økt fremtidstro Verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen 2020

6. Prioriterte tiltak for Fylkeskommunale myndigheter: 1. Skog og klima • Lag klimaskogprogram for kystfylkene. Finansieres med CO2-kvoter • Utred skogens CO2-bindingskapasitet • CO2-binding og skog inn i fylkeskommunale klimaplaner 2. Skogsbilveiprogram i kystfylkene 3. Inngrepsfrie områder • Omdefiner tyngre tekniske inngrep 4. Den nye veiledningstjenesten 5. Utred skogbruksutdanning 6. Utbedre flaskehalser på off. veinett 7. Bioenergi som oppvarmingsalternativ i fylkeskommunale bygg 8. Tre i fylkeskommunale bygg 9. Industrikraftregime 10. Følge opp nasjonal skogpolitikk

7. Prioriterte tiltak for Skognæringa: 1. Skogsbilveiprosjekt i kystfylkene.(Forprosjekt for et skogsbilveiprogram) • Overordnet veiplanlegging. Hovedplaner i alle fylker • Utdann veiplanleggere og etabler minst en i hvert fylke • Lag skogsveiprogram for kystfylkene. Løfte skogsbilveitettheten til innlandsnivå 2. Skog og klima • Næringa må bistå med fagkompetanse og info 3. Landsdels taubanekonulent • Utvikle taubanesatsingen og binde sammen miljøet 4. Skognæringsforum i kystfylkene/landsdelen 5. Informasjonsprosjekt rettet mot alle skogeierne 6. Rekruttering 7. FOU • Veiledning skogeiere • Utred virkemiddelbruken de siste 15-20 årene • Skogplanteforedling

8. Konklusjoner fylkespolitisk behandlingen • Alle ”slutter seg til” eller ”tar meldinga til orientering”. • Alle finner det riktig at meldinga følges opp i fellesskap fordi problemstillingene synes like. • Oppfølgingen må skje i nært samarbeid med skognæringa og med offentlig skogforvaltning. • CO2, skog og klima er meget viktig. • Bevilgninger til oppfølgingen må se til RUP. • Involvering av repr. for natur- og friluftsorganisasjoner i aktuelle arbeids-/referansegrupper i fortsettelsen. • Ny gjennomgang av skogpolitikken. • Fylkesmannens rolle i oppfølgingen. • Nye forslag. Begge landdelssammenslutningene ”tar den til orientering”/”slutter seg til”. LU støtter i tillegg aktivt opp om saken og en oppfølging, bl.a. med midler og ved å ta den opp pånytt i november.

9. Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram(1) • Hovedmål: Raskest mulig få etablert et politisk grunnlag for å nå de til dels ambisiøse målsettingene i meldinga. • Delmål: - Får utredet, vedtatt og koordinert igangsetting og gjennomføring av de fleste fylkeskommunalt prioriterte fellestiltakene. - Få etablert systemer i alle fylkeskommunene som sikrer en samordnet satsing etter at programtiden er over. - Etablere samarbeidssystemer med en helhetlig skognæringa slik at skognæringas oppfølging best mulig koordineres med den fylkeskommunale.

10. Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram(2) Varighet: - Flere år - Oppstart 24. juni 2009 - Løper ett år ad gangen - Vurdere innsatsbehov årlig Budsjett: - Første år: kr. 600 000,- Finansiering: - Fylkeskomm.: kr. 50’ hver - Kystskogbrukspotten: kr. 150’

11. Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram(3) • Arbeidsorganisering: • - Styringsgruppemøter • 2-3 pr. år, helst i fylkene etter tur. • Konferanser • - 1 hvert år, landsdelsvis (klimakonf) • - Tema ifølge tiltakslisten • - Finansieres særskilt • Nettverksmøter • I forbindelse med konf. ellers løpende mailkontakt • Annet • - Skogpolitiske uttalelser • - Møter med statsråder • - Foredrag

12. Tilplantingsprogram påkrevet • Kystskogbruket foreslår at det tilplantes 5 mill dekar på 50 år (Klimaskogprogram). (Det finnes ca. 10 mill dekar gjengroingsmark i kystfylkene. Å bruke ca. 5 mill dekar av disse til klimaskoger burde være godt forenelig med biologisk mangfold. Alle miljøhensyn skal tas.) • St.m.nr. 39 (08-09) viser at skogreising er et meget kostnadseffektivt tiltak og mener det kan tilplantes 1 mill dekar på 20 år. (Det antas at 5 mill dekar vil medføre noen negative konsekvenser for miljøet, men viser ikke til hvilke konsekvenser.) • Klimakur 2020 mener Kystskogbrukets forslag ville være meget kostnadseffektivt, men det må konsekvensutredes vedr. miljøeffekter.

13. Klimaskogprogram • Kystskogbruket mener det må lages et nasjonalt klimaskog/ skogreisingsprogram enten man skal tilplante 50 000 dekar/år eller 100 000 dekar/år. • Klimaskogkonferansen i Bodø samler erfaring, ny kunnskap og foreslår løsninger.

14. Def. klimaskoger • Kystskogbrukets def: Klimaskoger skal ha som hovedformål å binde og lagre karbon. Dette er skoger med høytytende treslag, gjerne også blandingsskoger, med tilpasset proveniens for voksestedet. (Norges svar på plantasjeskogbruk. I dag den raskeste og mest effektive måten å øke karbonbindingen i skog på.)

15. Klimaskogkonferanse i Bodø 1. – 2. okt. 2009. Gjengroingsmark i Bodø-marka Ca. 50 år – Volum 5-7 m³/da Middelproduksjon ca. 0,15 m³/dekar/år (Ca. 10 mill dekar gjengroingsmark i kystskogbruksfylkene)

16. Klimaskogkonferanse i Bodø 1. – 2. okt. 2009.Addisjonalitet Sitka i Bodø-marka 87 år – Tot. volum 105 m³/da Middelproduksjon 1,2 m³/da/år 1 : 9 i forhold til gjengroing i Bodø, men ofte 10- 15

17. Klimaskoger – friluftsliv Bodø-marka er beviset på at klimaskoger og friluftsliv fungerer utmerket. ”Eventyrskogen” – ”100 m skogen”

18. Klimaskoger – kulturlandskap Klimaskoger er en del av kulturlandskapet, ofte også av jordbrukets kulturlandskap. Da må de tilpasses kulturlandskapsmessige hensyn, selv om de skal erstatte gjengrodde krattområder.

19. Klimaskoger - biologisk mangfold • Biologisk mangfold • Biologisk mangfold i gjengroingskratt kontra kulturskogomløp? • Klimaskogforslaget dekker: • - 15 % av skogkledd areal i kystfylkene. • - 50 % gjengroingsareal gjenstår. • Hva er viktigst idag, biologisk mangfold eller karbonbinding? • 2-2,5 ºC. Planteflytting nord og opp • 4-4,5 ºC. 30% av klodens arter dør ut. • Treslag i klimaskogene: • Ca. 85% av skogreisingen er vanlig gran, • Ca. 12 % sitka og lutz • Resten andre treslag. År 1 År 100

20. Klimaskoger er effektive • Fylkesskogmester Gjermund Pettersen opplyste 1.10.09 at skogreisingen i Nordland har gitt 450 000 m³/år i netto øket tilvekst i fylket. • Denne økte tilveksten binder netto ca. 800 000 tonn CO2/år i Nordland, dvs. knapt 40% av Nordlands CO2-utslipp i 2003 (Annen skog kommer i tillegg) • Skal klimaskoger ta alle CO2-utslippene i Nordland må arealet økes fra 700 000 dekar til ca 1,75 mill dekar, dvs. fra 7-17% av skogkledd areal i fylket. Det er fullt mulig.

21. Finansiering - Kvotemarkedet Melding om Kystskogbruket foreslår at klimaskoger i Norge finansieres ved salg av C02-kvoter. • Norge kjøper klimakvoter i skog fra utlandet i dag: • 522 000 kvoter fra New Zealand i 2009. • Avtalt kjøpt 400 000 CDM-kvoter fra Øst-Afrika i 2012.

22. Klimakvotemarkedet Kvotemarkedet er stort, ca. 120 mrd dollar i 2008, økte med 80% fra 2007. Verdiskaping: • Avhengig av hva man får godkjent, men • Produksjonen i klimaskoger kan bli ca. 1m³/da/år med gran, 2 m³/da/år med sitka. • D.v.s: - Gran 2020: kr. 300,- pr. da/år - Sitka 2020: kr. 600,- pr. da/år

23. Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram foreslår: • Skog må inn i Kyoto. (Mexico?) • Skog må satses på som CO2-bindingstiltak i Norge. • Nasjonalt pilotprosjekt med prøveskoger i alle landsdeler. Arealutvelgelse – komm. planverktøy. Eiendomsforhold – Samdrift klimaskoger. Informasjon - Frø og planter – m.m. 4. Ledes av nasjonal org. med skogkompetanse, Det norske Skogselskap. 5. Utred kvotesystemfinansiering for klimaskoger.

24. Bioenergiforbruket i Norge Bioenergi totalt for landet 12 – 14 TWH Utgjør 6,1 % av energiforbruket. Regjeringens mål er å doble dette innen 2020 Økt virkesbehov 7 mill. kbm.

25. Tilgang på skogsvirke i Trøndelag • Barskog: 1.6 mill kbm avvirker ca 0,8 • Lauvskog: 0.54 mill kbm avvirker ca 0,2 • Ubenyttet lauvvirke omregnet til varme: ca. 700 GWh • Ubenyttet barskogvirke ” ” ” ca. 1,6 TWh • I tillegg kommer hogstavfall • Planene på Skogn 2,5 mill kbm • Pelletsfabrikken på Averøya 1 mill kbm

26. 200 kubikk i ei trønderlån Lagrer 180 tonn CO2 i mer enn 100 år

27. 200 kubikk tømmer i ei trønderlån kan gi varme i to generasjoner(125 favner ved)