Påvirkningsparadokser

1. Påvirkningsparadokser Elin Lerum Boasson, PhD-student CANES-partnermøte Polhøgda 10.11.08 - om hvordan europeisk påvirkning blir omformet i møte med nasjonale aktører og tradisjoner

2. Innhold: • Bygger på to av fire case-studier i PhD-prosjektet • Dominerende forestillinger i Europeiseringsforskningen • Nye innsikter fra PhD-prosjektet så langt • Implikasjoner for CANES-partnere

3. Bygger på to case-studier • Organisatoriske endringer 2000-2008 • Ferdig:Fjernvarme og vind blant energiprodusenter • Ferdig:Lavenergi og fornybar energi i byggenæringen • 2009:Solcelleprodusenter i prosessindustrien • 2009:CO2-deponeringsaktører i oljeindustrien • Forklaringsfaktorer • Europeiske omgivelser: Samspill EUs klimapolitik-statsstøtteregler-Europeiske trender-markedsutvikling • Nasjonal politikk • Nasjonale næringers tradisjoner og kultur

4. Dominerende forestillinger I • Politiske organisasjoner i fokus • Påvirkning skjer mellom det politisk nivå i EU og de nasjonale parlamenter og regjeringer • Forvaltningens kultur/institusjonelle logikk • Myndighetene i fokus, ikke nasjonale næringer • Forklaring av offentlig politikk og organisering • Man tar for gitt og/eller problematiserer i liten grad om eventuelle politiske endringer vil gi samfunnsendringer

5. Dominerende forestillinger II • Goodness of fit • EU-politikk vil kun medføre nasjonal endring dersom det er forskjell mellom EU-politikk og nasjonal politikk og/eller tradisjon. • EU-påtrykk for endring vil fremme nasjonal endring • Mangel på spesifisering av hvordan det Europeisk nivået påvirker • Hvilke aktører som aktiviseres nasjonalt problematiseres sjelden • Europeisk og nasjonalt nivå fremstilles statisk

6. Nye innsikter I • Relasjon EU-nasjonale næringer er viktig • Om næringene forholder seg aktivt til EU-politikken eller ikke kan avgjøre nasjonale effekter • Om næringene forholder seg til enkelte deler, eller helheten av EU-politikk, har betydning • Både nasjonale myndigheters og næringenes institusjonelle logikk avgjør • Energi: Samfunnsøkonomi vs bedriftsøkonomi • Bygg: Ingeniørlogikk vs bedriftsøkonomi vs samfunnsøkonomi vs håndverklogikk

7. Nye innsikter II • Det politiske nivået er ikke viktigste mottaker av Europapåvirkning • Næringene kan endres selv om ikke nasjonal politikk endres • Nasjonal politikk kan endres uten at dette fører til at næringene endres • Om politikerne engasjeres seint kan de snu effektene av påvirkningen fra Europa

8. Nye innsikter III • Likhet mellom det Europeiske nivået og det nasjonale fremmer endringer, ikke omvendt • At både EU og norske regjeringer har satte mer ambisiøse mål fremmet endring(fornybar, energisparing) • Likhet i energiprodusentenes bedriftsøkonomiske logikk i Norge og Europa fremmet vindkraftendringer • Kontrast mellom OED og regjeringens samfunnsøkonomiske logikk hemmet ideen om grønne sertifikater å gi større effekter • Kontrast mellom OEDs samfunnsøkonomiske logikk og statsstøttereglene hemmet større endring • At EU har engasjert seg mer i fornybar elektrisitet enn i varme har gjort det lettere å skape nasjonale endringer innen varme enn elektrisitet

9. Nye innsikter IV • Oversetterne har stor betydning for om organisatoriske endringer oppstår eller ikke • Energi: OED oversatte statsstøtte, selskapene oversatte grønne sertifikater • Bygg: KRD oversatte i forhold til byggeforskrift, OED oversatte merkeordningen for bygg og statsstøtt • Koordingering mellom oversettere kan avgjøre • OED og næringen var ikke koordinert verken når det gjaldt statsstøtteregler eller RES-direktiv og dette hemmet større endringer i forhold til vindkraft • Det er vanskelig å spesifisere mekanismene bak normativ påvirkning mellom EU og nasjonale næringer, men den skjer

10. Demokratiske paradokser • Regjering og Storting har stor makt • Klarte å få energiprodusentene opptatt av varme • Stoppet grønne sertifikater • Liberalisering kan åpne for politisk styring, men politikerne har problemer med å styre liberaliserte næringer • Ingeniør- og samfunnsøkonomilogikker er enklest å ty til politisk • Energi: klarer ikke å lage støttesystem for el. • Bygg: klarer ikke å lage virkemidler for får ned energiforbruket i næringsbygg

11. Implikasjoner for CANES-partnere I • Aktivt forhold til EU-politikk • Kan brukes strategisk, men er sjeldent nok • Man må være bevisst hele omfanget av EU-politikk (husk statsstøttereglene!) • Ta hensyn til alle sentrale forhold når dere kartlegger det politiske mulighetsrommet • Europeisk politikk og utvikling • Nasjonal politikk • Nasjonal forvaltning

12. Implikasjoner for CANES-partnere II • Ikke bli for oppslukt i favorittløsningen deres • Vær oppmerksom på kognitive rammer • Egne tendenser til ønsketenkning • Forsøk å forstå forvaltningens logikk • Forsøk å forstå forholdet forvaltning-politikere • Ikke mist fokuset på hva dere vil oppnå • Vær åpen for å forhandle frem kompromissløsninger