370 likes | 502 Views
ENERGIREGLER. ENERGIBRUK. store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle ressurser (”knapphetsressurser”). ENERGIUTFORDRINGENE:. Nødvendig med : både reduksjon og omlegging tiltak i nye og eksisterende bygg tiltak i alle livsløpstrinn. SEKTOR- ANSVAR.
E N D
ENERGIBRUK • store utslipp • mange miljøpåvirkninger • utarming av essensielle ressurser(”knapphetsressurser”)
ENERGIUTFORDRINGENE: Nødvendig med : • både reduksjon og omlegging • tiltak i nye og eksisterendebygg • tiltak i alle livsløpstrinn
SEKTOR-ANSVAR • Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet- og bør ta et særlig ansvar • Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger
TIDSPLANEN • TEK-07 : obligatorisk fra 1.8.09 • TEK-10 : ikrafttredelse 1.7.10 • TEK-12 : neste ordinære revisjon ? • TEK-20 : passivhus som standard ?
NYE GREP I 2007: • alle energiposter med (også kjøling) • regulerer nettobehov • brukeravhengige data ”låses” • skjerpet kravsnivå • energikrav for frittliggendefritidsboliger
Klart skille mellom: • Krav til energieffektivitet • Krav til energiforsyning
GJELDENDE PRIORITERING • Først redusere energibehovet så langt som mulig • Dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder
TEK-10 Kap. 14 II ENERGIEFFEKTIVITET To alternative dokumentasjonsmetoder: - Energitiltak - Energiramme
ENERGITILTAK • Moderat glass, vindus- ogdørareal: maksimalt 20% avoppvarmet BRA • U-verdiyttervegg: 0,18 W/ m2 K • U-verditak: 0,13 W/ m2 K • U-verdigulvpågrunn: 0,15 W/ m2 K • U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/ m2 K • Normalisertkuldebroverdi: 0,03 W/ m2 K for småhus 0,06 W/ m2 K for andrekategorier • Lufttetthet 2,5 (småhus) og 1,5 (øvrigebygg) oms pr. time ved 50 Pa trykkforskjell • Varmegjenvinningavventilasjonsluft:boligbygning 70% • øvrigebygninger 80% • SFP-faktor 2,5 kW/m3/s for bolig 2,0/1,0 kW/m3/s (dag/natt) for næringsbygg • Solkontrollellerandretiltak for åunngålokalkjøling • Temperaturstyring
I PRAKSIS: • Begrenset glassareal • Tykkere vegger og tak • Trelags vindu, event. isolering av karm eller andre produktforbedringer • Ingen utkragede betongkonstruksjoner • Nøyaktighet ved utførelse for å oppnå tett bygg • Balansert ventilasjonsanlegg • Effektive ventilasjonsvifter
NÆRINGSBYGG: Varmegjenvinningsgraden økt fra 70% til 80%
ENERGITILTAKSMETODEN • Gir kjennetegnene på et energieffektivt bygg • Letter tilsynsarbeidet
ENERGIRAMMERkWh/m2 år oppvarmet BRA • Småhus 120 + 1600/ m2oppvarmet BRA • Boligblokk 115 • Barnehager 140 • Kontorbygg 150 • Skolebygg 120 • Universitet / høyskole 160 • Sykehus 300 (335) • Sykehjem 215 (250) • Hoteller 220 • Idrettsbygg 170 • Forretningsbygg 210 • Kulturbygg 165 • Lett industri / verksteder 175 (190) Beregninger i hht. NS 3031
KONTROLLBEREGNINGER NS 3031: • beregningsmetode • tabell over brukeravhengige data (”låste” inndata) • klimadata
BRUKERAVHENGIGE DATA SOM LÅSES : • Innetemperaturer • Driftstider • Varmt vann • Belysning • Utstyr • Internlaster (varmetilskudd fra personer og utstyr)
OMFORDELING / TEKNISK BYTTE • Mulig i begge modeller • Begrenses av minstekrav til bygningskropp
MINSTEKRAV • U-verdi yttervegg 0,22 W/ m2 K • U-verdi tak 0,18 W/ m2 K • U-verdi gulv 0,18 W/ m2 K • U-verdi vindu/dør 1,6 W/ m2 K • Lufttetthet 3,0 oms ved 50 Pa
TO NYE MINSTEKRAV – for å sikre fornuftigfasadeutforming: • U-verdi vindu x vindusandel < 0,24 • Total solfaktor gt ≤ 0,15 for glass i solbelastet fasade - med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov Unntak for småhus
FRITIDSBOLIGER < 50 m2 Ingen krav < 150 m2 Kun minstekrav > 150 m2 Krav som småhus
LAFT - kun egne minstekrav helårsboligfritidsbolig < 150 m2 • U-verdi yttervegg 8 tommer 6 tommer • U-verdi tak 0,13 W/ m2 K 0,18 W/ m2 K • U-verdi gulv på grunn 0,15 W/ m2 K 0,18 W/ m2 K • U-verdi vindu/dør 1,4 W/ m2 K 1,6 W/ m2 K
HVORFOR KRAV TIL ENERGIFORSYNING? • Redusere klimagassutslippene • Øke forsyningssikkerheten • Frigjøre elektrisitet Langsæ kraftmagasin i Vinje høsten 2006
TEK-10 Kap.14 III ENERGIFORSYNING Hovedregel (forslag !): Minimum X % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler Unntaksregler
HVORFOR FOKUS PÅ VARMELØSNINGER? • El. er for verdifull for bruk til varmeformål • Vi har rikelig tilgang på varmeenergi • Byggherre/prosjekterende har reell valgmulighet
FORETRUKNE VARMELØSNINGER • Solfanger • Fjernvarme og nærvarme • Biokjel • Pelletskamin • Vedovn • Alle typer varmepumper • Biogass Ulike løsninger i kombinasjon
FJERNVARME • TEK: Dersom tilknytningsplikt er fastsatt i planbestemmelsene, skal bygningen utstyres med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarmen • Ny PBL: Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre
SÆRSKILTE BYGNINGER: • Uoppvarmet areal => ingen energikrav • Lokaler med varmeoverskudd pga. prosesser => ingen energikrav • Lav innetemperatur => reduserte energikrav • Bygninger under 30 m2 – kun minstekrav
ENERGIKRAVENE GJELDER OGSÅ FOR: • Alle tilbygg/påbygg/underbygg- uansett størrelse • Alle tiltak i eksisterende bygninger Ny PBL § 31.2 fjerde ledd : Kommunen kan tillate rehabilitering/ombygging også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader
VIDEREUTVIKLING AV TEK • Mål: passivhusstandard fra 2020 eller tidligere • økt fokus på installasjonstekniske tiltak • nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav m.m. • energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter • krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov
PASSIVHUSSTANDARD FOR BOLIGBYGNINGERNS 3700 Oppvarmingsbehov: ca. 15 kWh/m²år • Noe høyere for boligbygning < 250 m² • Noe høyere for bygninger med årsmiddel utetemperatur < 6,3 grader C Passivhus-standard for næringsbygg under utarbeidelse (NS 3701)
TYPISK PASSIVHUS-LØSNING Varmeisolering: • Ca. 40 cm i vegg • Ca. 45 - 50 cm i skråtak • Ca. 50 cm i flatt tak • Ca. 35 cm i gulv på grunn Vinduer/dører: • U = 0,80 W/(m²K) Ventilasjon: • 82 % varmgjenvinning Enkelt varmeanlegg
VIRKEMIDLER SOM SUPPLERER ENERGIKRAVENE: • NVEs energimerkeordning • ENOVAS støtteprogram og Husbankens låneordning
HVORDAN SIKRE ETTERLEVELSE AV ENERGIKRAVENE ? • Enklere regelverk / klarere tolkninger • Økt bruk av tredjepartskontroll • Økt kommunal tilsynsaktivitet (fra 01.01.2013)
TILSYN MED ENERGIKRAV • Stedlig tilsyn (U-verdier, glassareal, kuldebroer, styringssystem, solskjerming ) • Dokumenttilsyn (beregning/ inndata/ låste data)
TETTHET = ingen uønskede luftlekkasjer • Uavhengig kontroll av lufttetthet i nye boliger (fra 01.07.2011) • Egnet parameter for kontroll. Forteller mye om kvalitetsnivået generelt- særlig håndverksmesssig kvalitet
UTFORDRINGER • Stort opplæringsbehov i hele næringen • Behov for oppgradering av eksisterende bygningsmasse • Samordne regelverk (TEK-krav, merkeordninger, støtteordninger)