1 / 20

Kengurumetoden, en del av en omsorgsfilosofi

Kengurumetoden, en del av en omsorgsfilosofi. www.schaps.net/photos/isabella/mediafiles5/l5.jpg. Synnøve Eriksen 30. mai 2006 Sykehuset Innlandet Lillehammer. Bakgrunn for valg av tema. Foreldre har forskjellige måter å nærme seg barnet sitt på

axel-brock
Download Presentation

Kengurumetoden, en del av en omsorgsfilosofi

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kengurumetoden, en del av en omsorgsfilosofi www.schaps.net/photos/isabella/mediafiles5/l5.jpg Synnøve Eriksen 30. mai 2006 Sykehuset Innlandet Lillehammer

  2. Bakgrunn for valg av tema • Foreldre har forskjellige måter å nærme seg barnet sitt på • Tilknytning mellom foreldre og barn er viktig, det å bli kjent med hverandre • Mor-barn-vennlig prosessen, kan vi bygge videre på den? Familievennlig avdeling? • Eventuell utbygging av avdelingen? • Tønsberg prosjektet, NRK Puls 22.5.06 • Puls i høst fra Uppsala, kengurumetoden

  3. Familiesentrert omsorgsteori • Ahmann(1998) beskriver fire ulike modeller som danner basis for dagens sykepeietilnærming, den medisinske, den barnesentrerte, den familieforkuserte og den familiesentrerte. • Den medisinske modellen fokuserer på barnet og dets medisinske tilstand. Barnet er i den kritiske akutte fasen. Foreldrene er fraværende som omsorgspersoner. Sykepleieren og legen har en viktig rolle.

  4. Familiesentrert omsorgsteori • Den barnefokuserte modellen går ut fra utviklingsteorier. Foreldrene aksepterer behandlingen, de anses også som viktige bidragsytere i omsorgen for barnet. NIDCAP-modellen er barnefokusert. • Den familiefokuserte modellen vurderer både barnets behov, og familiens strukturer, problemer, behov og mestringskapasitet, for å kunne hjelpe familien som helhet. Familien er en unik og dynamisk enhet. De profesjonelle avgjør hva som er best for familien, og de profesjonelle er midtpunktet.

  5. Familiesentrert omsorgsteori, forts. • Den familiesentrerte modellen. Familien blir invitert til å være aktivt deltagende. • Foreldrenes syn vedsettes like mye som de profesjonelle. • Det er et likeverdig samarbeidsforhold mellom foreldre og helsearbeiderne. • Foreldrene er barnets advokater, og aktivt deltagende.

  6. Familiesentrert omsorgsteori, forts. • Sykepleieren er en viktig del i modellen, fordi hun er mye tilstede. Hun går i partnerskap med familien ved å støtte, undervise og lytte. • Sykepleieren og legen har i fellesskap det faglige ansvaret for barnet. • Kengurumetoden er en viktig del av den familiesentrerte modellen. Foreldrene blir delaktige i det å få et sykt eller prematurt barn. • Modellen stiller nye krav til en avdeling, som ofte ikke er bygd for hele familien.

  7. Tilknytning, hvorfor viktig og for hvem? • Tilknytning dreier seg om barnets følelsesmessige binding til omsorgspersoner. • Barnet skilles fra sine foreldre, før de er mentalt forberedt på å bli foreldre. • Tidlig kontakt mellom foreldre og barn er verdifull, men ikke avgjørende for tilknytningen. • Tilknytning er mest viktig for foreldrene, at de skal føle at barnet er deres. Barnets tilknytningsevne er robust. • Kengurumetoden kan øke tilknytningen mellom foreldre og barn. • Hormoner spiller også en rolle i tilknytningen. Både oxytocin og prolaktin fremmer omsorgsevnen og øker tilknytningen.

  8. Kengurumetoden • Historikk. Colombia, høy dødelighet blant de minste, manglende utstyr og personale. • Har bredt seg ut i hele verden, mer eller mindre. Brukes på forskjellige måter, i u-land annerledes enn i land med moderne nyfødtmedisin. Teoretisk sett er metoden basert på ideen om at tidlig hudkontakt mellom barnet og foreldrene øker tilknytningen dem i mellom. • Forskning viser at barn med kengurupleie har bedre respirasjon, bedre temperaturkontroll, bedre fordøyelse, bedre vektoppgang, lengre dyp søvn, foreldrene føler økt tilknytning, og tidligere hjemreise.

  9. Sentrale begreper i kengurumetoden. • Kenguruposisjon. Posisjonen på brystet varierer ut fra barnets modenhet og tilstand. Barnet ligger på mors eller fars bryst. • Kenguruernæring. Innebærer bare, eller nesten bare amming, små og tette måltider som barnet slikker eller suger i seg. Ettersondes om det er for lite til å få i seg all maten på egen hånd. • Tidlig hjemreise. Barnet reiser hjem når det tar til seg all maten selv, og legger bra på seg, uansett alder eller vekt.

  10. Nivåer i kengurumetoden. • Kengurupleie direkte etter forløsning og meget tidlig kengurupleie er ikke vanlig i Skandinavia. • Tidlig kengurupleie er den vanligste formen. Begynner så snart som mulig, helst 24 timer etter fødselen. Stabilt barn. Overvåkning av barnet er viktig. Mor eller far. Med CPAP eller respirator. • Intermediær kengurupleie. Etter noen uker. Stabilt barn. Uten CPAP eller respirator. Barnet kan bæres fritt rundt. Fikseres inntil foreldrenes kropp. • Sen kengurupleie. For økt nærhet til barn som har hatt asfyxi eller infeksjon. Når som helst, som avvenning fra kuvøse eller varmemadrass. • Nivåene går over i hverandre etter hvert som barnet vokser.

  11. Hvordan kan kengurumetoden brukes i vår avdeling. • Avdelingen er lite tilrettelagt for hele familien. Foreldre og barn kan være sammen i korte perioder av gangen. • Trangt, mye støy, få gode stoler, spesielt i travle tider. • Ønske om foreldrerom hvor hele familien kan være sammen for å øke tilknytningen. • Før eventuell utbygging, øke samarbeidet med barsel, økt bruk av barselpermisjoner. Kengurumetoden på barsel?

  12. Foreldrenes ønsker og behov. • Lytte til hva foreldrene har å si i forhold til kengurumetoden. Ikke tre noe over hodet som de ikke ønsker. Komme foreldrene i møte. Ta hensyn til at mor kan ha vært langvarig innlagt eller er syk. • Om foreldrene ikke er komfortable, går det utover kosen. • Snakke med foreldrene om tilknytningsprossessen, og avdelingens rutiner i forhold til kengurumetoden.

  13. Praktiske tiltak. • Fulltids kengurupleie er det mest ideelle, men lar seg vanskelig gjøre i vår avdeling. Foreldrene er godt informert om kengurupleie tidlig i forløpet, både muntlig og skriftlig. • Barnet skal være stabilt, for sykepleierens og foreldrenes trygghet. Skal overvåkes med monitor som barnet ellers ligger med. • Mor eller far sitter i en god stol, hud mot hud med barnet. Barnet har kun bleie, lue ved behov. Teppe eller dyne over. • De bør sitte minst en time. • Den størst påkjenningen for barnet er å bli løftet ut og inn av kuvøsen. • Foreldrene forbereder seg på å sitte en stund, toalettbesøk, spist og drukket, noe å lese på, speil, skjermbrett, forknappet skjorte.

  14. Praktiske tiltak, fortsetter • Sykepleieren er aldri langt unna, for å beholde den medisinske sikkerheten. Hun har ansvaret for barnet mens det er ute hos foreldrene. • Tegn å stress hos barnet overvåkes. Foreldrene lærer å lese barnets signaler tidlig i forløpet. • Kengurupleie avsluttes eller utsettes om barnet ikke er i stand til å sitte hos mor eller far, ved ustabilitet. • Akuttsituasjoner i avdelingen kan også hindre kengurupleie. Foreldrene informeres om dette på forhånd. • Foreldrene bytter på å sitte med barnet for å avlaste hverandre.

  15. Praktiske tiltak, fortsetter • Ofte avslutter vi kengurupleie når barnet kommer i seng. Kan vi endre på det? Fortsette hud-til-hudkontakten mellom foreldre og barn, og eventuelt fiksere barnet med sjal? • Primærkontakter er viktig til barn som blir liggende lege i avdelingen, både for familiens del og sykepleierens del. • Pleieplaner kan primærsykepleiergruppen og foreldrene skrive i fellesskap. Både for å dokumentere hva som skjer med barnet, og at det følges opp som planlagt.

  16. Rolleavklaring mellom foreldre og sykepleier. • Foreldrenes ansvar er å bli kjent med barnet sitt, og være foreldre. • Sykepleieren skal i samarbeid med foreldrene avklare hverandres roller. • Det er et klart skille mellom medisinske og sykepleierfaglige oppgaver, og omsorgsoppgaver, som foreldrene kan gi. • Sykepleieren har kunnskap om viktigheten av tidlig kontakt mellom familien og barnet. • Sykepleieren skal hjelpe familien til å føle trygghet og mestring i det å få et prematurt barn.

  17. Personalets holdninger. • Med kengurumetoden vil foreldrene delta i større grad i avdelingen. Familiesentrert omsorgsmodell innebærer at familien mer og mer tar over pleien av barnet med sykepleieren som trygg støtte etter hvert som barnet nærmer seg hjemreise. • Som sykepleiere på en nyfødtavdeling er vi villige til å inkludere foreldrene i pleien. • Personalet bevisstgjøres i kengurumetoden og filosofien rundt, for at foreldre og barn skal bli bedre kjent med hverandre. Dette gjøres i internundervisning eller praksisforum.

  18. Konklusjon • Økt kunnskap om kengurumetoden og filosofiene rundt den, kan fremme tilknytning mellom foreldrene og det premature barnet. • Barnets liv og helse må aldri være i fare ved kengurumetoden. • Nye pleiemetoder stiller større krav til en avdeling, men er også meningsfullt. • Fra mor-barn-vennlig til familievennlig avdeling?

  19. Litteraturliste (et utvalg) • Ahman, Elizabeth (1998). “Examining Assumptions underlying nursing practice with children and families.” I: Pediatric nursing: Sept./Oct. 1998; Vol. 23 No.5 • Fegran, Liv (2004).”Foreldre og sykepleiere i nyfødtomsorgen – deltagere i en felles virkelighet eller tilskuere til hverandres verden?” Essay i vitenskapsteori. [Online] • Feldman, Ruth (2004). ”Mother-infant skin-to-skin contact( kangaroo care): Theoretical, clinical and empirical aspects” s.145-163. I: Infants and Young Children. Vol. 17, Iss 2. • Flacking, Renee m.fl.(2006).”Trustful bonds: A key to”becoming a mother” and to reciprocal breastfeeding. Stories of mothers of very preterm infants at a neonatal unit” s.70-80. I: Social Science & Medicine. Vol. 62, Issue 1, January 2006 • Gloppestad, Kari (2002) Foreldreopplevelser ved ulike nærkontakter med premature barn (samling av artikler fra 1980-1990) Barneklinikken, Rikshospitalet, Oslo • Tessier, Rejean, m.fl. (1998).”Kangaroo mother care and the bonding hypothesis” Abstract. I: Pediatrics. Vol. 102. No 2, Aug. 1998, s.17. • Wallin, Lars (red.) (2001). Omvårdnad av det nyfødde barnet. Lund: Studentlitteratur

  20. Litteraturliste (et utvalg) • Ahman, Elizabeth (1998). “Examining Assumptions underlying nursing practice with children and families.” I: Pediatric nursing: Sept./Oct. 1998; Vol. 23 No.5 • Fegran, Liv (2004).”Foreldre og sykepleiere i nyfødtomsorgen – deltagere i en felles virkelighet eller tilskuere til hverandres verden?” Essay i vitenskapsteori. [Online] • Feldman, Ruth (2004). ”Mother-infant skin-to-skin contact( kangaroo care): Theoretical, clinical and empirical aspects” s.145-163. I: Infants and Young Children. Vol. 17, Iss 2. • Flacking, Renee m.fl.(2006).”Trustful bonds: A key to”becoming a mother” and to reciprocal breastfeeding. Stories of mothers of very preterm infants at a neonatal unit” s.70-80. I: Social Science & Medicine. Vol. 62, Issue 1, January 2006 • Gloppestad, Kari (2002) Foreldreopplevelser ved ulike nærkontakter med premature barn (samling av artikler fra 1980-1990) Barneklinikken, Rikshospitalet, Oslo • Johnson, Amy N. (2005). ”Kangaroo holding beyond the NICU.” I: Pediatric Nursing, January-February 2005/Vol. 31/No.1 • Malusky, Sheila (2005). ”A concept analysis of familiy-centred care in the NICU.” I:Neonatal Network, Vol.24, No.6, Nov./Des. 2005 • Smith, Lars, m.fl. (2004). Spedbarnsalderen, 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk • Tessier, Rejean, m.fl. (1998).”Kangaroo mother care and the bonding hypothesis” Abstract. I: Pediatrics. Vol. 102. No 2, Aug. 1998, s.17. • Wallin, Lars (red.) (2001). Omvårdnad av det nyfødde barnet. Lund: Studentlitteratur • WHO (2003) Kangurumetoden - praktiska riktlinjer: http://www.akademiska.se/upload/32488/KMC%20a%practcal%20guide.pdf

More Related