Kengurumetoden, en del av en omsorgsfilosofi

1. Kengurumetoden, en del av en omsorgsfilosofi Bakgrunn for valg av tema • Foreldre har forskjellige måter å nærme seg barnet sitt på • Tilknytning mellom foreldre og barn er viktig, det å bli kjent med hverandre • Mor –barn vennlig prosessen, kan vi bygge videre på den? Familievennlig avdeling? • Eventuell utbygging av avdelingen? • Tønsberg prosjektet, NRK Puls 22.5.06 • Puls i høst fra Uppsala, kengurumetoden

2. Familiesentrert omsorgsteori • Ahmann (1998) beskriver fire ulike modeller som danner basis for dagens sykepeietilnærming, den medisinske, den barnesentrerte, den familieforkuserte og den familiesentrerte. • Den medisinske modellen fokuserer på barnet og dets medisinske tilstand. Barnet er i den kritiske akutte fasen. Foreldrene er fraværende som omsorgspersoner. Sykepleieren og legen har en viktig rolle. • Den barnefokuserte modellen går ut fra utviklingsteorier. Foreldrene aksepterer behandlingen, de anses også som viktige bidragsytere i omsorgen for barnet. NIDCAP-modellen er barnefokusert. • Den familiefokuserte modellen vurderer både barnets behov, og familiens strukturer, problemer, behov og mestringskapasitet, for å kunne hjelpe familien som helhet. Familien er en unik og dynamisk enhet. De profesjonelle avgjør hva som er best for familien, og de profesjonelle er midtpunktet.

3. Familiesentrert omsorgsteori, forts. • Den familiesentrerte modellen. Familien blir invitert til å være aktivt deltagende. • Foreldrenes syn vedsettes like mye som de profesjonelle. • Det er et likeverdig samarbeidsforhold mellom foreldre og helsearbeiderne. • Foreldrene er barnets advokater, og aktivt deltagende. • Sykepleieren er en viktig del i modellen, fordi hun er mye tilstede. Hun går i partnerskap med familien ved å støtte, undervise og lytte til familien. • Sykepleieren og legen har i fellesskap det faglige ansvaret for barnet. • Kengurumetoden er en viktig del av den familiesentrerte modellen. Foreldrene blir delaktige i det å få et sykt eller prematurt barn. • Modellen stiller nye krav til en avdeling, som ofte ikke er bygd for hele familien.

4. Tilknytning, hvorfor viktig og for hvem? • Tilknytning dreier seg om barnets følelsesmessige binding til omsorgspersoner. • Barnet skilles fra sine foreldre, før de er mentalt forberedt på å bli foreldre. • Tidlig kontakt mellom foreldre og barn er verdifull, men ikke avgjørende for tilknytningen. • Tilknytning er mest viktig for foreldrene, at de skal føle at barnet er deres. Barnets tilknytningsevne er robust. • Kengurumetoden kan øke tilknytningen mellom foreldre og barn. • Hormoner spiller også en rolle i tilknytningen. Både oxytocin og prolaktin fremmer omsorgsevnen og øker tilknytningen.

5. Kengurumetoden • Historikk. Colombia, høy dødelighet blant de minste, manglende utstyr og personale. • Har bredt seg ut i hele verden, mer eller mindre. Brukes på forskjellige måter, i u-land annerledes enn i land med moderne nyfødtmedisin. Teoretisk sett er metoden basert på ideen om at tidlig hudkontakt mellom barnet og foreldrene øker tilknytningen dem i mellom. • Forskning viser at barn med kengurupleie har bedre respirasjon, bedre temperaturkontroll, bedre fordøyelse, bedre vektoppgang, lengre dyp søvn, foreldrene føler økt tilknytning, og tidligere hjemreise.

6. Sentrale begreper i kengurumetoden. • Kenguruposisjon. Posisjonen på brystet varierer ut fra barnets modenhet og tilstand. Barnet ligger på mors eller fars bryst. • Kenguruernæring. Innebærer bare, eller nesten bare amming, små og tette måltider som barnet slikker eller suger i seg. Ettersondes om det er for lite til å få i seg all maten på egen hånd. • Tidlig hjemreise. Barnet reiser hjem når det tar til seg all maten selv, og legger bra på seg, uansett alder eller vekt.

7. Nivåer i kengurumetoden. • Kengurupleie direkte etter forløsning og meget tidlig kengurupleie er ikke vanlig i Skandinavia. • Tidlig kengurupleie er den vanligste formen. Begynner så snart som mulig, helst 24 timer etter fødselen. Stabilt barn. Overvåkning av barnet er viktig. Mor eller far. Med CPAP eller respirator. • Intermediær kengurupleie. Etter noen uker. Stabilt barn. Uten CPAP eller respirator. Barnet kan bæres fritt rundt. Fikseres inntil foreldrenes kropp. • Sen kengurupleie. For økt nærhet til barn som har hatt asfyxi eller infeksjon. Når som helst, som avvenning fra kuvøse eller varmemadrass. • Nivåene går over i hverandre etter hvert som barnet vokser.

8. Hvordan kan kengurumetoden brukes i vår avdeling. • Avdelingen er lite tilrettelagt for hele familien. Foreldre og barn kan være sammen i korte perioder av gangen. • Trangt, mye støy, få gode stoler, spesielt i travle tider. • Ønske om foreldrerom hvor hele familien kan være sammen for å øke tilknytningen. • Før eventuell utbygging, øke samarbeidet med barsel, økt bruk av barselpermisjoner. Kengurumetoden på barsel?

9. Foreldrenes ønsker og behov. • Lytte til hva foreldrene har å si i forhold til kengurumetoden. Ikke tre noe over hodet som de ikke ønsker. Komme foreldrene i møte. Ta hensyn til at mor kan ha vært langvarig innlagt eller er syk. • Om foreldrene ikke er komfortable, går det utover kosen. • Snakke med foreldrene om tilknytningsprossessen.

10. Praktiske tiltak. • Fulltids kengurupleie er det mest ideelle, men lar seg vanskelig gjøre i vår avdeling. Foreldrene er godt informert om kengurupleie tidlig i forløpet, både muntlig og skriftlig. • Barnet skal være stabilt, for sykepleierens og foreldrenes trygghet. Skal overvåkes med monitor som barnet ellers ligger med. • Mor eller far sitter i en god stol, hud mot hud med barnet. Barnet har kun bleie, lue ved behov. Teppe eller dyne over. • De bør sitte minst en time. • Den størst påkjenningen for barnet er å bli løftet ut og inn av kuvøsen. • Foreldrene forbereder seg på å sitte en stund, toalettbesøk, spist og drukket, noe å lese på, speil, skjermbrett, forknappet skjorte.

11. Praktiske tiltak, fortsetter. • Sykepleieren er aldri langt unna, for å beholde den medisinske sikkerheten. Hun har ansvaret for barnet mens det er ute hos foreldrene. • Tegn å stress hos barnet overvåkes. Foreldrene lærer å lese barnets signaler tidlig i forløpet. • Kengurupleie avsluttes eller utsettes om barnet ikke er i stand til å sitte hos mor eller far, ved ustabilitet. • Akuttsituasjoner i avdelingen kan også hindre kengurupleie. Foreldrene informeres om dette på forhånd. • Foreldrene bytter på å sitte med barnet for å avlaste hverandre.

12. Rolleavklaring mellom foreldre og sykepleier. • Foreldrene ansvar er å bli kjent med barnet sitt, og være foreldre. • Sykepleieren skal i samarbeid med foreldrene avklare hverandres roller. • Det er et klart skille mellom medisinske og sykepleierfaglige oppgaver, og omsorgsoppgaver, som foreldrene kan gi. • Sykepleieren har kunnskap om viktigheten av tidlig kontakt mellom familien og barnet. • Sykepleieren skal hjelpe familien til å føle trygghet og mestring i det å få et prematurt barn.

13. Praktiske tiltak, fortsetter igjen. • Primærkontakter er viktig til barn som blir liggende lege i avdelingen, både for familiens del og sykepleierens del. • Pleieplaner kan primærsykepleiergruppen og foreldrene skrive i fellesskap. Både for å dokumentere hva som skjer med barnet, og at det følges opp som planlagt. • Ofte avslutter vi kengurupleie når barnet kommer i seng. Kan vi endre på det? Fortsette hud-til-hudkontakten mellom foreldre og barn, og eventuelt fiksere barnet med sjal?

14. Personalets holdninger. • Med kengurumetoden vil foreldrene delta i større grad i avdelingen. Familiesentrert omsorgsmodell innebærer at familien mer og mer tar over pleien av barnet med sykepleieren som trygg støtte etter hvert som barnet nærmer seg hjemreise. • Som sykepleiere på en nyfødtavdeling er vi villige til å inkludere foreldrene i pleien. • Personalet bevisstgjøres i kengurumetoden og filosofien rundt, for at foreldre og barn skal bli bedre kjent med hverandre. Dette gjøres i internundervisning eller praksisforum.

15. Konklusjon. • Økt kunnskap om kengurumetoden, kan fremme tilknytning mellom foreldrene og det premature barnet. • Barnets liv og helse må aldri være i fare ved kengurumetoden. • Nye pleiemetoder stiller større krav til en avdeling, men er også meningsfullt. • Fra mor-barn-vennlig til familievennlig avdeling?

16. Litteraturliste.