Stabilitet og endring i utviklingsforløp Forskning på risiko og resiliens

1. Stabilitet og endringi utviklingsforløpForskning på risiko og resiliens Trine Waaktaar R.BUP/NWI

2. 100 Ektefelles død 73 Skilsmisse 65 Separasjon 63 Fengselsopphold 63 Nærtstående slektnings død 53 Større ulykke eller alvorlig sykdom 50 Giftermål 47 Oppsagt fra jobben 45 Ekteskapelig gjenforening 45 Pensjonering 44 Viktig forandring i familiens helsetilstand 40 Graviditet 39 Seksuelle problemer 39 Tilvekst i familien 39 Vesentlig forandr. i egen forretningsvirksomhet 38 Vesentlige forandr. i økonomien 37 Nær venns dødsfall 36 Overgang til andre arbeidsoppgaver 35 Vesentlige forandr. i forholdet til ektefellen 31 Stor økonomisk gjeld 30 Avslag på lån 29 Vesentlige forandr. i ansvarsområde 29 Sønn/datter forlater hjemmet 29 Problemer med svigerforeldre /barn 28 Stor personlig innsats 26 Ektefelle begynner/slutter arbeid 25 Vesentlige forandr. i leveforholdene 24 Vesentlige forandr. i pers. vaner 23 Problemer med sjefen 20 Vesentlige forandr. i arbeidsforholdene 20 Skiftet bopel 20 Skiftet skole 19 Vesentlige fritidsforandr. 19 Vesentlige forandr. i kirkelige aktiviteter 18 Vesentlige forandr. i sosiale aktiviteter 17 Mindre økonomisk gjeld 15 Vesentlige forandr. i forbindelse med familiesammenkomster 15 Vesentlige forandr. i spisevaner 13 Ferie 12 Jul 11 Mindre lovovertredelser Life Events

3. Transaksjonsmodellen Medfødt Før belastning Under belastning Etter Senreaksjoner belastning Høy- symptomgruppe Traume stress livsbelastning Befolkningsgruppe Lav- symptomgruppe Risikofaktorer/ Beskyttelsesfaktorer

4. Moderne risiko-begrep • 1) hvilken risiko (type, mengde, varighet, relevans) fører til • 2) hvilke type problemer via • 3) hvilke prosesser eller mekanismer. A.I.H. Borge

5. Barn med kriminalitet/mentale lidelser ved 18 år Hvem er de, og hvordan går det videre?

6. Werner’s Kauai-studie • Alle født på Kauai i 1955: 837 personer • Flere sjekkpunkter : • i svangerskapet og rett etter fødsel • 1 år • 2 år • 10 år • 18 år • 31/32 år • Hva er risikofaktorer for kriminalitet/mentale lidelser ved 18 år, og hvordan går det med dem videre?

7. 1 år 10 år 2 år 18 år 31 år Svangerskap/ fødsel Design, Werners studie Kriminalitet Gutter Jenter Psyk.lidelser Gutter Jenter

8. Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser–risikofaktorer hos barnet • organisk defekt knyttet til svangerskap og fødsel • uro og problemer omkring søvn og mating som spedbarn • høyt aktivitetsnivå og dårlig regulering som 1-åring • gjentatte raseri-episoder før 2-årsalder (krim.) • mindre enn gjennomsnittlig fysisk utvikling og ferdighetsmessig selvstendighet som 2-åring • IQ-under 80 ved 2 år (krim.) • Under gjennomsnittlig utførings-IQ som 10-åring • Vurdert i behov av spesialundervisning ved 10-årsalder • Registrert behov for psykiatrisk hjelp ved 10-årsalder (jenter) • Fortsatt fysisk handikap ved 10 år • Konflikt med foreldre/venner i tenårene

9. Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser –risikofaktorer i omgivelsene • Foreldre med alkoholproblemer, kriminalitet, psykiske lidelser eller mental retardasjon • lav utdannelse hos mor • lav sosioøkonomisk status, kronisk fattigdom • mor eller far borte pga samlivsbrudd • langvarig separasjon fra mor første leveår • nytt søsken født før fylte 2 år • Alvorlig og varig uenighet mellom foreldrene under oppveksten • Far med kriminelt rulleblad • Søskens død • Forelder gifter seg på nytt • Flere skift av skole • Fosterhjemsplasseringer i tenårene

10. Hvordan går det videre med de kriminelle 18-årigene? • 72% av guttene ingen arrestasjoner eller dommer etter fylte 18 år. • 90% av jentene som hadde et kriminelt rulleblad som tenåringer har ikke gjort noe kriminelt på nytt fram til 30 år. • Mange av guttene hadde teknisk eller militær utdannelse, eller arbeidet som funksjonærer. Mange av jentene er gifte, men har ikke jobb. • Sammenlignet med ikke-ungdomskriminelle var de mer bekymret for arbeidet, ektefellen og barna sine.

11. Hvem er det som fortsetter med kriminalitet etter 18 år? • 15% av guttene og 38% av jentene hadde organisk problematikk knyttet til svangerskap og fødsel • Jentene: • 75% hadde foreldre med alkoholproblemer, psykiatriske problemer eller mental retardasjon 3/4 oppvekst med kronisk fattigdom • Guttene: • 1/2 av guttene oppvokst i ustabile familier • 1/3 far med kriminelt rulleblad • beskrevet av lærere som ekstremt irritable, med raseriutbrudd og ukontrollerbare følelser • beskrevet av lærere og foreldre: mobbing og lyving i skolealder • 2/3 utførings- IQ under 90 målt ved 10 år • 4/5 vurdert i behov av støtteundervisning innen 10-årsalder • gjennomsnittlig 4 arrester før fylte 18 år • fosterhjemsplassering i tenårene hjalp ikke for å forhindre vedvarende kriminalitet • 45% hadde selv brutte ekteskap, kone/barnemishandling ved 31 år. • 1/3 av guttene var vurdert for mentale lidelser (men få hadde fått psykologisk hjelp)

12. Hvordan går det videre med de med psykiske vansker? • Guttene: • 1/2-parten har ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen. • Mange av de som fortsetter har også hatt atferdsvansker som barn og kriminalitet som tenåringer • Bare en av fem tar utdannelse etter videregående skole. • De har større problemer med å finne en jobb de trives med enn jevnaldrende uten psykiatriske problemer, og de bytter også ofte jobb. • Færre enn halvparten er gift ved 30-årsalder, og betydelig andel av disse er bekymret for ekteskapet. • 30% rapporterer at de mottar økonomisk støtte fra venner og slekt, og de har lav selvtillit på å håndtere store livsvansker. • Jentene: • 2/3 ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen. Bare 8 % trengte psykiatrisk hjelp mellom 19-32 år • Halvparten har utdanning etter videregående skole. • De skifter oftere jobb enn lav-risiko jevnaldrende, og er mer misfornøyde med den jobben de har. • 3/4 er gift, hvilket er mer enn både lav-risk jevnaldrende kvinner og høy-risk jevnaldrende menn. 1/3 er likevel misfornøyde med forholdet til ektefelle og barn. • De har også flere barn enn lav-risk jevnaldrende kvinner. • 1/3 er misfornøyde med livet slik det er i dag.

13. Konklusjon, Werners studie • De fleste ungdommer med psykiske vansker/kriminalitet har hatt flere risikofaktorer i oppveksten • De har vist symptomer gjennom store deler av oppveksten • Tiltross for dette vil de fleste ikke ha sterke symptomer i voksen alder • De som fortsetter å ha vansker i voksen alder har hatt mange risikofaktorer gjennom hele oppveksten • Svært få jenter fortsetter med kriminalitet. De som gjør det, har STORE oppvekstbelastninger organisk og psykososialt • De som klarer seg dårligst er de med både psykiske vansker og kriminell atferd som tenåringer

14. Moffitt, T. (1993): Adult antisocial behaviour virtually requires childhood antisocial behaviour, yet most antisocial youths do not become antisocial adults

15. Beskyttelses-faktorer Salutogenese og resilience

16. Resiliens, definisjon Resilience er en gruppe fenomen som er karakterisert ved positivt utfall på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling’ Masten 2001

17. Kjennetegn ved resiliensforskning • Metoder: • Longitudinelle studier • Epidemiologiske studier • Typer fenomener involvert: • Overraskende god fungering hos omsorgssviktede barn • Opprettholdelse av god fungering på tross av stressende livshendelser • Gjenhentet fungering etter alvorlige traumer som krig og politisk vold

18. Resiliens som utviklingsforløp Fungering God Belastning Svak Tid

19. Barnet selv Familien Nettverk/venner/slekt Viktige nivåer i resilience

20. Individuelle beskyttelsesfaktorer

21. Indiv. beskyttelsesfaktorer, forts.

22. Beskyttelsesfaktorer i familien

23. Beskyttelsesfaktorer i familien forts.

24. Beskyttelsesfaktorer i nettverk/slekt/venner (Werner 2000)

25. Individuelle resilienS-faktorer: • medfødt robusthet • sosiale ferdigheter, lett temperament • selvstendighet • mestring, følelse av egenverd • kognitiv kapasitet • opplevelse av mening og sammenheng • kreativitet • hobbies, interesser

26. Familiemessige resilienS-faktorer • bedre foreldre/barn-samspill i spedbarnsalder • fastere strukturer, regler, ritualer, grenser • minst en resilient forelder • foreldre som tillater hjelp fra andre • felles verdioppfatninger i hjemmet • sterke slektsbånd • høyere sosio-økonomisk status

27. ResilienS-faktorer i nettverket • Minst EN betydningsfull person som har brydd seg reelt • Prososiale venner/gruppetilhørighet • Felles delte verdier individ/ samfunn • samfunns-strukturer som støtter personens mestringsstrategier