1 / 29

Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel. Implementering av START i forvaringsavdelingen Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel. Magnar Kristiansen. Implementering av START i Forvaringsmodellen.

henrik
Download Presentation

Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Trondheim fengsel • Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

  2. Trondheim fengsel • Implementering av START i forvaringsavdelingen • Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

  3. Trondheim fengsel Magnar Kristiansen Implementering av START iForvaringsmodellen

  4. Trondheim fengsel • Trondheim fengsel fikk i oktober 2007 i oppdrag å etablere en midlertidig forvaringsavdeling.

  5. Trondheim fengsel Bakgrunn for endringsarbeid • Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre sin atferd og tilpasse seg et liv i frihet. • Aktuelle tiltak skal utformes med sikte på å påvirke og endre den forvaringsdømtes atferd og gi vedkommende mulighet til å utvikle sin sosiale tilpasningsevne og motvirke ny kriminalitet

  6. Trondheim fengsel Bakgrunn for endringsarbeidet • Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. • Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin atferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig

  7. Trondheim fengsel Behov for kompetanse • Fokus for virksomheten i Forvaringsavdelingen er endringsarbeid og miljøterapi • Ønsket strukturert miljøterapi der det legges til rette for vekst og utvikling gjennom trivsel, mening, positive aktiviteter, framtidshåp gjennom arbeid, positiv fritid, sosiale relasjoner.

  8. Trondheim fengsel Samarbeid med Brøset • Brøset har lang erfaring med ressurskrevende pasienter • Trondheim Fengsel tok kontakt med Brøset • Tok utgangspunkt i sentrale elementer i Brøset`s behandlingsfilosofi • Det ble laget en modell for endringsarbeid bestående av START, miljøterapi og nivåsystemet.

  9. Trondheim fengsel Implementering • 28. februar 2008 ble det vedtatt at modellen skal innføres i forvaringsenheten for å bidra til å ivareta forvaringsenhetens miljøterapeutiske virksomhet • Prosjektplan utarbeidet • Fordeler med å definere implementeringsarbeidet som et prosjekt: - Lettere  å forankre i ledelsen - Lettere å få en oversikt over gangen i implementeringsprosessen - Kvalitetssikre arbeidet - Lettere å evaluere arbeidet - Klarere ansvarsoppgaver - Bedre sikre  framdriften - Det finnes et formelt spor av prosessen i ettertid

  10. Trondheim fengsel Mål • Større grad av felles enhetlig fagspråk mellom de ansatte i en forvaringsenhet og Brøset • Mer systematisk risikovurdering/ risikohåndtering • Bedre i stand til å fokusere på endringsarbeid • Økt kvalitet på dokumentasjon • Bedre daglig kommunikasjon rundt de innsatte i rapporter og møter • Kunne dokumentere utvikling/endring

  11. Trondheim fengsel Opplæring/Forvaringskurs • START(2 dager)‏ • Miljøterapi (2 dager)‏ • Psykiske lidelser/ • Personlighetsforstyrrelser (1 dag)‏ • Sikkerhetstenking (2 dager)‏ • Konflikthåndtering (1 dag)‏

  12. Trondheim fengsel Utdanne superbrukere • Kunne presentere generell kunnskap om risikovurdering/risikohåndtering • Kunne presentere START i en klinisk og en juridisk sammenheng. • Kunne gjennomføre opplæring. • Kunne organisere START vurdering på bakgrunn av case. • Kunne gjennomgå skår på bakgrunn av case i plenum. • Kunne bruke START klassifikasjonssystem i forbindelse med planarbeid. • Kunne START så godt at en kan veilede. • Kunne overføre START informasjon til tverrfaglig behandlingsplan. • Kunne gjennomføre superbrukerkurs for andre

  13. Trondheim fengsel ERFARINGER MED BRUK AV START OG MILJØTERAPI VED FORVARINGS- AVDELINGEN, TRONDHEIM FENGSEL

  14. Trondheim fengsel • Personalet • 10 ansatte • 3 miljøterapeuter • 7 fengselsbetjenter • Alle i uniform; utfører likt arbeid, unngå splitting.

  15. Trondheim fengsel • Kontaktbetjentgrupper; 2-3 avdelingsbetjenter • i gruppa, en miljøterapeut per gruppe. Satt sammen • ut i fra den innsattes behov. • Ansvarsgruppe: Kontaktbetjenter, helseavdeling, NAV, • sosialkontor, skole/ arbeidskontakt, • programavdeling, andre v/.behov. • Møtes ca 4 ganger i året.

  16. Trondheim fengsel • Innsatte • Dømt til forvaring • Dømt for ulike straffbare handlinger, med ulik • domslengde, og på ulikt sted i soningsforløpet • Kommer fra Ila fengsel og forvaringsanstalt

  17. Trondheim fengsel • Praktisk arbeid • Bruker de første månedene innsatte er på avdeling • til å observere, kartlegge og bygge relasjoner. • Nivåstigen: Et redskap for å bli kjent med innsatte, • forsterke god oppførsel og sikre sikker og lik • behandling av innsatte. • Fjerner også mye press fra de ansatte, siden kun avdelingens øverste leder kan heve nivå.

  18. Trondheim fengsel • START • Består av scoringsskjema hvor man scorer • ressurser, svakheter, finner nøkkelledd ( positive) • og kritiske ledd (negative) og spesifikke risiko • situasjoner. • Oversikt med forklaring av alle ledd. • Endringsplan. • ( Se utdelt materiale).

  19. Trondheim fengsel • START i praksis • Innsatte får utlevert scoringsarkene på • forhånd, og kan om de ønsker score seg selv • (veldig nyttig for eieforhold og for å vise grad • av egen innsikt, motivasjon)‏ • Domspapirer, rapporter og vurderinger fra hele • soningen blir brukt som underlag for • den første scoringen

  20. Trondheim fengsel • Erfarent personale fra forskjellige poster ved Brøset • har deltatt på scoringene det første året for å veilede • oss, gi oss nødvendig opplæring, og kommet med • nyttige synspunkter siden de kan se de innsatte fra en • annen synsvinkel enn vi som går sammen med de hver • dag. • Dette har vært veldig nyttig for oss i en oppstartsfase.

  21. Trondheim fengsel • Vi fyller ut skjemaene, skriver ned begrunnelsene • og går igjennom punkt for punkt med de innsatte • i etterkant. De får komme med synspunkter, men • scoringene blir ikke endret selv om de er uenige. • Selve scoringen tar fra 1 til 2 timer.

  22. Trondheim fengsel • De ferdig utfylte scoringene blir grunnlag for • utarbeidelse av endringsplaner med mål og tiltak for hver innsatt. • Endringsplanene består av få, utvalgte mål og tiltak. • De ferdige endringsplanene blir gått igjennom med de innsatte. Etter hvert får de også tilbud om å være med å utarbeide egne mål og tiltak. • Evalueres i forbindelse med neste START-scoring.

  23. Trondheim fengsel • Miljørapporter • Består av en historisk del, en metodedel, • en del hvor alle START-leddene blir beskrevet, • en del med endringsplaner, vurdering og • konklusjon. • Brukes som en oppsummering av innsattes soning • og progresjon.

  24. Trondheim fengsel • Miljørapporter, forts. • Skrives ca hver 8.måned. • Blir gjennomgått av jurist og sosialkonsulent før • før ferdigstillelse. • Innsatte får den til gjennomgang sammen med • kontaktbetjentene når den er godkjent.

  25. Trondheim fengsel • Dokumentasjon • De daglige observasjonene skrives ned etter • dagvakt og kveldsvakt. • Før den første START-scoringen, blir den • daglige dokumentasjonen ofte svært omfattende. • Dette for å gi et godt grunnlag for videre arbeid.

  26. Trondheim fengsel • Dokumentasjon, forts. • Når den første START-scoringen og • endringsplanen er ferdig, går • kontaktbetjentene gjennom med hele gruppen, • hva man skal ha fokus på frem mot neste • START-scoring. Dette fører til at man ikke bare • får en rød tråd igjennom hele det faglige arbeidet, • men også at alle ledd i det arbeidet vi gjør blir • forbundet med hverandre.

  27. Trondheim fengsel • ”Konklusjon” • For å lykkes med endringsarbeidet vårt, har vi blitt • enige om at vi må ha som utgangspunkt at vi • skaper gode relasjoner til de innsatte. • Dette gjør vi b.l.a ved å ha fokus også på de • innsattes styrker og ressurser, ikke bare de negative • sidene.

  28. Trondheim fengsel • START er for oss et godt verktøy å bruke, fordi • det ”tvinger” oss til å lete etter de innsattes • styrker på alle felt, ikke bare det negative. I • tillegg hjelper det oss å få det faglige arbeidet til • henge sammen.

  29. Trondheim fengsel Avdelingsleder Leif-Peder Roald leif-peder-rovik.roald@kriminalomsorg.no Programkoordinator Magnar Kristiansen mk@kriminalomsorgen.no Miljøterapeut Trude Gulbrandsen

More Related