1 / 43

Klimakur 2020 Bellona 23. mars 2010

Klimakur 2020 Bellona 23. mars 2010. Oppdatert referansebane. Referansebane industri. Utslipp fordelt på sektor. Kvotepliktig. Industri. Utredet til sammen 4,35 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3000 kr/tonn. Også utredet 3,3 millioner tonn fra karbonhåndtering.

joben
Download Presentation

Klimakur 2020 Bellona 23. mars 2010

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Klimakur 2020Bellona 23. mars 2010

  2. Oppdatertreferansebane

  3. Referansebane industri

  4. Utslipp fordelt på sektor Kvotepliktig

  5. Industri Utredet til sammen 4,35 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3000 kr/tonn. Også utredet 3,3 millioner tonn fra karbonhåndtering. Kostnader fra 1000–1700 kr/tonn. Foto: Klima- og forurensningsdirektoratet

  6. Datagrunnlag • Rapport utarbeidet av SINTEF • Konsulenttjenester fra AsplanViak v/Per Daniel Pedersen • Kvalitetssikring av hovedresultater - McKinsey

  7. Teknologistatus i industrien • Norsk industri er energiintensiv sammenlignet med andre land • Kraft til industrien kommer i hovedsak fra vannkraft • Flere norske industribedrifter driver per i dag med høy energieffektivitet

  8. Prosessutslipp i 2020 etter tiltak

  9. Forbrenningsutslipp i industrien i 2020

  10. Eksempel på tiltak: trekull i ferrosilisiumindustrien • Overgang til 80 % trekull som andel av reduksjonsmidler i ferrosilisiumproduksjon • Forutsetning for kostnadsberegning: prisdifferanse mellom fossile reduksjonsmidler og fornybare på 2000 kr per tonn fix C. • Potensial ca. 950 000 tonn CO2

  11. Næringsmiddel olje til bioenergi • Utfasing av olje og erstatte olje med bioenergi • Potensial: 116 000 tonn CO2-ekv • Forutsetninger: • Investeringskostnad på 1 milliard kroner per år • Driftskostnadene blir redusert med 128 mill. kroner i året • Tiltakskostnad: samfunnsøkonomisk lønnsomt

  12. Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader

  13. Barrierer • Økonomiske barrierer: ekstern risiko, intern risiko, begrenset kapitaltilgang, lave energipriser • Teknologiske barrierer: avbrudd og kvalitetsrisiko, umoden teknologi, manglende ekstern infrastruktur • Informasjon og kompetanse: interne ressurser, teknologiusikkerhet, manglende ledelsesfokus, manglende kompetanseutveksling

  14. Dette gir seg utslag i • Krav om kort tilbakebetalingstid på investeringer • Økonomiske barrierer bidrar til forskjeller mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader • Vi har beregnet bedriftsøkonomiske kostnader for å ta høyde for økonomiske barrierer

  15. Forutsetninger for bedriftsøkonomiske kostnader • Bedriftsøkonomiske kostnader reflekterer de kostnadene tiltakshaver, det vil si industribedriftene, står overfor når de skal gjøre en investeringsbeslutning. • Bedriften vil prise en del barrierer for gjennomføring inn i tiltakskostnaden når de står overfor en investeringsbeslutning • I beregningene er dette reflektert ved å: • Fjerne eksterne kostnader (slike er inkludert i samfunnsøkonomiske beregninger for NOx) • Øke internrenten fra 5 % til 20 %

  16. Bedriftsøkonomiske tiltakskostnader

  17. Tiltakskostnader CCS

  18. Samlet biomassebehov i industrien (GWh) totalt 11,6 TWh

  19. Ufordringer i tiltak som krever overgang til bioenergi • Tiltakene er beregnet med overgang til en spesifisert energibærer. I praksis finnes det flere alternativer i mange tilfeller. I stedet for biogass kan bioolje, flis, briketter eller elektrisitet være alternativer i mange tiltak, og det kan gi andre tiltakskostnader enn beregnet • Trekull som reduksjonsmiddel krever gjennomføring av demonstrasjonsprosjekter for å verifisere at produksjonsprosessene fungerer i full skala • Det kunne skaffes til veie tilstrekkelige mengder trekull av ønsket kvalitet • Det kan være begrensninger i prosessutstyr som kan hindre gjennomføring • Begrenset tilgang på totale bioenergiressurser innenlands

  20. Eksisterende virkemidler • Kvoteplikt (60 % av utslipp fra landbasert industri i dag, 90 % fra 2013) • CO2-avgift på fyringsolje • Støtteordninger - ENOVA (energieffektivisering, teknologiutvikling), forskningsrådet etc. • Forurensningsloven (krav om BAT og effektiv energiutnyttelse, teknologikrav til gasskraftverk) • Frivillige avtaler (industri som ikke omfattes av kvotesystemet før 2013)

  21. Ca 120 bedrifter 60% av utslipp fra landbasert industri Ca 40% av norske klimagassutslipp Kvotehandelssystem for virksomheter (2008-2012)

  22. Avtale mellom MD og den ikke-kvotepliktige delen av prosessindustrien (2009-2012) Avtale for ikke-kvotepliktig industri 2008-2012

  23. Innkomne forslag til virkemidler 1. Avtale i kombinasjon med klimafond 2. Vilkår i utslippstillatelser 3. Forskriftskrav hjemlet i Forurensningsloven 4. Bruk av plan- og bygningsloven 5. Klimalov 6. Utvidelse av kvotesystemet 7. Klimaavgift på toppen av kvoteplikten 8. Endring av avskrivingsregler 9. Nye subsidier og tilskuddsordninger 10. Fjerne subsidier og tilskuddsordninger som bidrar til økte utslipp 11. ”Sløseavgift” på utslipp av overskuddsvarme 12. Informasjon og kunnskapsoppbygging - energieffektivisering 13. Utvikle produktstandarder som reduserer klimagassutslipp

  24. Nye virkemidler Alternativ 1: Utvidet kvotesystem Alternativ 2: Klimagassavgift Foto: Marianne Gjørv Foto: Erik Lorentzen Alternativ 3: Teknologikrav hjemlet i f-loven Alternativ 4: Avtale og fond Foto: Erik Lorentzen Foto: Marianne Gjørv

  25. Kvoteprisutvikling – 3 scenarioer Kvotepris lagt til grunn i 2020: 40 euro (ca. 350 NOK)

  26. Kvotesystemet ikke tilstrekkelig til å utløse alle tiltakene i industrien (alternativ 1)

  27. CO2-avgift i tillegg til kvotepris kan utløse mer (alternativ 2)

  28. Makroøkonomisk analyse Benyttet SSB sin makromodell • utnyttet kunnskap fra sektoranalysene • fanger opp ringvirkninger i økonomien • både tekniske tiltak og tilpasninger • 3 ulike kjøringer

  29. Lik pris på alle kilder Marginalkostnaden ved 12 millioner tonn blir 1528 kr/tonn (gjennomsnitt 409 kr/tonn). Årlig samfunnsøkonomisk kostnad 5 milliarder (for alle sektorer) Nedskalering av aktivitetsnivået i industrien. 3,8 mill tonn CO2-ekvivalenter som følge av nedleggelser i industrien

  30. Teknologikrav i tillatelser kan utløse mer enn kvotesystemet (alternativ 3) e

  31. Alternativ 4: Klimafond og avtale – ”NOx-modellen” • Avtale mellom industrien (inkl. petroleums-sektoren?) og myndighetene om reduksjonsforpliktelser • Etablering av klimafond • Fondet gir støtte til utslippsreduserende tiltak og utvikling/utprøving av ny teknologi/ nye prosesser

  32. Fondets oppgaver • Handlingsplan • Kriterier for støtte • Fastsette innbetalingssats • Rapportering til myndighetene • Behandle søknader • Verifisere prosjekter

  33. Avtale og fond kan utløse hele potensialet til lavere kostnad for industrien (alternativ 4)

  34. Eks. 1; Redusere utslipp med 4,35 millioner tonn vha klimafond finansiert av landbasert industri Forutsetning: • Alle tiltak under kvotepris på NOK 350/tonn utløses av kvotesystemet (1,5 mill. tonn CO2-ekv.) Tiltakskostnader: • Årlige investeringskostnader (2013-2020) for tiltak over NOK 350/tonn (2,85 mill. tonn CO2-ekv.): NOK 1,4 milliarder/år • Økte driftskostnader: NOK 1,9 milliarder/år. • Årlig finansieringsbehov: NOK 1,4 + 1,9 milliarder = NOK 3,3 milliarder Årlig CO2-utslipp fra landbasert industri: • 13,5 millioner tonn CO2-ekv. (2010): Innbetalingssats til fondet: • 3300 millioner/13,5 millioner = NOK 244,- pr tonn CO2-ekv.

  35. Fond og forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler • Avgiftsfritak og eventuell statlig finansiering av klimafondet innebærer statsstøtte i strid med EØS-avtalen art. 61(1) • Støtten og klimafondets utforming må notifiseres til og godkjennes av ESA før det kan iverksettes • Benytte erfaringer fra Prosessindustriens miljøfond og Næringslivets NOx-fond i utformingen av klimafondet

  36. Klimafond og avtale Fordeler Ulemper Dobbeltregulering (på toppen av kvotesystemet) Utfordrende å sette langsiktige utslippsforpliktelser Lite egnet for å støtte tiltak med høye og vedvarende driftskostnader? Mulige konflikter med EUs statsstøtte- og konkurranseregelverk? • Ønsket av industrien selv • Gode erfaringer med tidligere avtaler • God kostnadseffektivitet - billigste tiltak utløses først • Kan også få utløst dyre tiltak • Industrien gjør jobben med å prioritere tiltak og sikre gjennomføring • Reduserer faren for karbonlekkasje

  37. Reduksjonspotensial i industrien ved bruk av ulike virkemidler

  38. Provenyeffekter av virkemidlene • Alternativ 1: Avhengig av mengden gratiskvoter • Alternativ 2: En CO2-avgift på 1 500 kr/tonn CO2–ekvivalent vil gi staten inntekter i størrelsesorden 18,5 milliarder kroner per år, forutsatt et klimagassutslipp fra industrien på dagens nivå, det vil si på ca. 13,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter og dagens kvotepris på ca. 100 kroner per tonn • Alternativ 3: Ingen direkte provenyeffekter for staten. Noe økte adm. kostnader i forvaltningen • Alternativ 4: industrifinansiert klimafond vil i utgangspunktet være provenynøytralt for staten. Dersom staten bidrar med finansiering av fondet vil dette medføre kostnader for staten. Evt. skattefradrag for innbetaling til fondet vil redusere statens inntekter.

  39. Muligheter for å redusere risiko for karbonlekkasje • Kompensasjonsordninger kan etableres for å motvirke økte kostnader forbundet med klimagassutslipp, ved å: • Justere skatter og avgifter • Redusere pris på elektrisitet for konkurranseutsatt industri • Bruke statlige midler til å finansiere hele eller deler av fondet • Gunstigere støtteordninger gjennom for eksempel Enova og Innovasjon Norge.

  40. Tidsperspektiv • Raske beslutninger for å oppnå beregnet utslipps-kutt i 2020 • Økende potensial på lengre sikt

  41. Oppsummering • Utslippene fra sektoren kan reduseres med 4,35 mill. tonn CO2-ekv. til 2020, tilsvarende 30 % i forhold til referansebanen • Kvotesystemet må suppleres med andre virkemidler for å utløse alle utslippsreduserende tiltak. • Utslippsreduksjoner utover 4,35 millioner tonn/år forutsetter CCS og/eller omlegging til alternative produksjonsprosesser (teknologiutvikling nødvendig)

  42. Klimakur – veien videre • Rapporten sendes på høring • Stortingsmelding 2011

More Related