Parkering som en integrert del av kommuneplanen Mette Svanes plansjef

1. Parkering som en integrert del av kommuneplanen Mette Svanesplansjef Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø

2. Wikipedia:Parkering er å stoppe et fremkomstmiddel man selv fører og forlate det. … På grunn av bilens sentrale rolle i samfunnet er bilparkering en forutsetning for god tilgjengelighet.

3. Parkering er å stoppe et fremkomstmiddel man selv fører og forlate det. … På grunn av bilens sentrale rolle i samfunnet er bilparkering en forutsetning for god tilgjengelighet.

4. Parkering er å stoppe et fremkomstmiddel man selv fører og forlate det. … På grunn av bilens sentrale rolle i samfunnet er bilparkering en forutsetning for god tilgjengelighet.

5. Parkering er å stoppe et fremkomstmiddel man selv fører og forlate det. … På grunn av bilens sentrale rolle i samfunnet er bilparkering en forutsetning for god tilgjengelighet.

6. Forutsetning for tilgjengelighet?

7. Forutsetning for tilgjengelighet? Nødvendighet for å få satt fra seg kjøretøyet.

8. Forutsetning for tilgjengelighet? Nødvendighet for å få satt fra seg kjøretøyet. Tilbud, - muliggjør bilkjøring fra A til B.

9. Forutsetning for tilgjengelighet? Nødvendighet for å få satt fra seg kjøretøyet. Tilbud, - muliggjør bilkjøring fra A til B. Knapphetsgode

10. Forutsetning for tilgjengelighet? Nødvendighet for å få satt fra seg kjøretøyet. Tilbud, - muliggjør bilkjøring fra A til B. Knapphetsgode Virkemiddel - styringsverktøy, arealpolitikken og transportpolitikken

12. 265 000 innbyggere 465,3 km2 2 250 mm nedbør pr år(regn ca 270 dager…)

14. Etat for plan og geodata

15. Etat for plan og geodata

16. Etat for plan og geodata

17. Etat for plan og geodata

20. Regionens befolkningsøkning siste tiår: 53 500

21. SSB middels prognose for vekst til 2040totalt 138 000 i regionen

22. SSB høy prognose for vekst til 2040totalt 226 000 i regionen

23. Etat for plan og geodata

24. Parkering og KPA

25. Senterstruktur og fortettingsområder i KPA

26. Kvaliteter • Historien, identitet og tilhørighet • - den menneskelige skalaen • - nærhet til handel og service • allmenningene – rom for fellesskapet • Fra fjord til fjell • tilgjengelighet til sjøfronten • tverrforbindelsene • - hovedakser som avsluttes mot fjellene • Byrom og attraktive ”byvegger” • - rammer for byliv og kultur • Transportårene • - ”Gåbyen”, attraktiv og bærekraftig • Sykkelsatsing • Tilgjengelighet til Bybanen

27. Bystruktur på bergensk? Fastlagt senterstruktur Samordnet areal- og transportplanlegging Kollektivtilbud I alle nye senterområder skal det tilrettelegges for et byrom eller en romdannelse, - stedets ”hjerte”. Handel, service og arbeidsplasser bør lokaliseres inntil denne plassen Utformingen må vektlegge kvalitet over tid, brukbarhet for mange grupper og ulike aktiviteter etc. Det skal være gang- og sykkelforbindelse fra plassen til omkringliggende parker, grøntanlegg skoler mm.

28. Bystruktur på bergensk? Fastlagt senterstruktur Samordnet areal- og transportplanlegging Kollektivtilbud I alle nye senterområder skal det tilrettelegges for et byrom eller en romdannelse, - stedets ”hjerte”. Handel, service og arbeidsplasser bør lokaliseres inntil denne plassen Utformingen må vektlegge kvalitet over tid, brukbarhet for mange grupper og ulike aktiviteter etc. Det skal være gang- og sykkelforbindelse fra plassen til omkringliggende parker, grøntanlegg skoler mm. Begrenset parkeringstilbud

29. Samferdselsstrategi / transportpolitikk

30. Historisk tilbakeblikk • Tjenlig veinett 1986-2000 • Gatebruksplanen 1989 • TP 10 – transportanalyse for de 10 største byene 1991 • Kommunedelplan transport 1994 • Bybane i Bergen, melding til bystyret 1996 • Bergensprogrammet 2002-2011(21)

31. Bergensprogrammets mål • trafikkveksten skal dempes • byutviklingen skal gi mindre transportbehov • en større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken • de investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre • miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres • sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress • det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett • det skal skje færre trafikkulykker • det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak

32. Redusert fremkommelighet • Regularitetsproblem for bussene • Arealknapphet i sentrum • Luftforurensing, helseplager

33. Senterstruktur Nærområdet/Gåbyen

34. Knarvik Åsane sentrum Indre Arna Kleppestø Straume Loddefjord Oasen Nesttun Rådal Sandsli Kokstad Osøyro Kollektivbyen Ringvegsystem

36. Bybanen gir ny tilgjengelighet!

37. Bybanen gir: • Kapasitet for fremtiden • Høyere kollektivandel • Færre biler på veiene • Reduserte CO2 - utslipp • Grunnlag for en effektiv arealplanlegging, forutsigbarhet • Tilgjengelighet for alle • Reisekomfort, status til kollektivtransport • Et konkurransekraftig supplement til buss

38. 29 000 passasjerer daglig over 7 mill passasjerer årlig….. Investeringer!

39. Vi ser at det planlegges, prosjekteres og bygges MYE rundt holdeplassene langs banen! Fra sentrum til Nesttun viser foreløpige tallca. 425 000 m2 bolig (bruksareal) og ca. 990 000 m2 næring + noe offentlig virksomhet Gitt byggekostnad på kr 25 000 per m2, blir detinvestert for nærmere 30 mrd nå,med fremtidig potensiale blir tallet ca. 45 mrd - Altså nærmere 20 ganger bybaneinvesteringen

40. Parkeringspolitikken Sentrum:- offentlige P-anlegg- gateparkering inndratt- prispolitikken fremmer korttidsparkering- stramme P-normer for nyetableringer- boligsoneparkering, bildelering Generelt:- regulere bruk av bilen og ikke eierskap - «nok» boligparkering- begrenset nærings- og handelsparkering- innfartsparkering- 4 parkeringssoner

41. Offentlig tilgjengelige plasser på gategrunn • De inndratte plassene er i stor grad endret til • hc-parkering • varelevering • elbilparkering • returpunkt

42. Flatøy P Åsane P Arna stasjon Kleppestø P P Arefjord Storavatnet P P Liavatnet Straume P P Skarphugen P Nesttun P Skjoldskiftet P P Birkelandsskiftet Lagunen P Tøsdalskiftet P Innfartsparkering

43. Boligsoneordningen, utvidelse? Registrerer parkerte biler på dagtid Sjekker mot «bosted» Gir tall på fremmedparkering

44. Parkering i KPA • Tydeliggjøre parkering som et virkemiddel i areal- og transportpolitikken • Samordnet virkemiddelbruk • Tilgjengelighet er noe annet enn fremkommelighet med personbil! • P-bestemmelsene koblet til byggeområdene på plankartet • Krav til dokumentasjon i alle søknader, gjelder P-tilbud for biler og sykler • Krav til hente-/bringeløsninger, varelevering og serviceparkering • Egne bestemmelser for sykkelparkering

45. Takk for oppmerksomheten!