Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen

1. Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen Informasjonsforedrag utarbeidet av Rettighetssenteret til bruk i funksjonshemmedes organisasjoner April 2003 Rettighetssenteret

2. Foredragets innhold • Bakgrunn for reglene om individuelle planer • Gjennomgang av regelverket • ”Statusrapport” om hvor langt arbeidet med individuelle planer er kommet nå • Hvordan kan brukermiljøene arbeide videre på dette området?

3. Hva er en individuell plan (IP)? • En overordnet plan som skal gripe over alle tjenesteområder, alle forvaltningsnivå og andre individuelle planer • En plan som bør omfatte alle tjenester (helse, sosial, skole, trygd, arbeid m.m.) • En plan der den personen planen gjelder skal ha en sentral plass i planarbeidet

4. Den overordnede IP er ikke det samme som: • Individuelle: • Behandlingsplaner • Opplæringsplaner (IOP) • Habiliteringsplaner • Attføringsplaner • Rehabiliteringsplaner • Pasientplaner • Omsorgsplaner • Omsorgsavtaler m.m.

5. Målsetting med lovgiving om IP • IP skal være et virkemiddel for at tjenestetilbudet skal fungere og oppleves som en helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset for den enkelte bruker • IP skal sikre brukeren reell innflytelse i planprosessen

6. Vanlige problemer på tiltakssiden • Lite målrettede tiltak • Lite individuelt tilpasset • Ensidige • Oppstykket, fragmentert, lite samordnet • Kommer for seint i gang • Avsluttes for tidlig • Brukernes/pårørendes mening har lite å si • Alle beslutninger tas av tjenesteapparatet • Fagfolk kommer og går (spesielt går) • Tilbudet blir uforutsigbart • Pasienter blir kasteballer mellom nivå/sektorer

7. Målgruppe for individuelle planer • Mennesker som har langvarige og sammensatte behov for tjenester • Retten er ikke knyttet til noens diagnose eller spesielle funksjonsnedsettelser, men til behovet for koordinerte tjenester • Begrensningen om langvarighet og sammensatt behov gjelder ikke mennesker som er omfattet av psykisk helsevern (i spesialisthelsetjenesten)

8. Mer om målgruppen • Gjelder mennesker i alle aldre med psykiske, somatiske, sosiale, miljømessige og/eller sammensatte vansker over lang tid • Antydet: mer enn 90 000 personer på landsplan

9. Lovgrunnlaget for IP • Pasientrettighetsloven § 2-5 • Kommunehelsetjenesteloven § 6-2a • Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 • Psykisk helsevernloven § 4-1 • Lovforslag: Sosialtjenesteloven § 4-3 a (ny) • Forskrift om individuelle planer

10. Hvem har rett til å få utarbeidet individuell plan? • Pasientrettighetsloven § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjeneste-loven, spesialisthelsetjenestelovenog lov om etablering og gjennom-føring av psykisk helsevern

11. Rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven (forslag) • Et lovforslag som ble fremmet for Stortinget i april 2003 vil gi tilsvarende rett til individuell plan etter sosialtjenestelovennår bestemmelsen er vedtatt og trådt i kraft

12. Hvem har plikt til å utarbeide individuelle planer? • Kommunene v/helsetjenesten og helseforetakene (psykisk helsevern: institusjonene) • Sosialtjenesten (lovforslag) • Tjenestene har plikt til å samarbeide om planen

13. Kommunehelsetjenesteloven § 6-2 a: • Kommunehelsetjenesten skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. • Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. •  Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold.

14. Spesialisthelsetjenesteloven§ 2-5: • Helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. • Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold.

15. Psykisk helsevernloven § 4-1: • Når en pasient er under psykisk helsevern, skal institusjonen utarbeide en individuell plan for vernet. Ved frivillig psykisk helsevern skal ikke planen utarbeides uten vedkommendes samtykke. Dersom en person er under tvungent psykisk helsevern, skal det søkes å oppnå et samarbeid med vedkommende om planleggingen. • Den individuelle planen skal kartlegge behovet for psykisk helsevern, angi hva som er målet med vernet samt hva slags psykiatriske tjenester som er aktuelle og omfanget av disse. • Den individuelle planen skal beskrive gjennomføringen av vernet og det nødvendige samarbeidet med andre helse- og sosialtjenester. Det skal foretas nødvendige revisjoner av planen. • De tjenester som er nevnt ovenfor plikter å medvirke til planleggingen. Dersom det ikke er utarbeidet en individuell plan innen rimeligtid, kan fylkeslegen pålegge institusjonen å utarbeide en slik plan. • Kongen kan gi nærmere forskrifter om utarbeidelse og revisjonav individuelle planer som nevnt i paragrafen her.

16. Sosialtjenesteloven § 4-3 a (lovforslag) • Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf § 8-4. Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenester om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.

17. Forskrift om individuelle planer – Veileder for individuell plan 2001 • Forskriften har hjemmel i kommune- helsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven • Departementet har kommentert de enkelte bestemmelsene, og har utarbeidet et veiledningshefte (revidert 2002 v/Sosial- og helsedirektoratet: IS- 1013) • Forskriften vil bli noe endret når sosialtjenesten også får plikt til å utarbeide IP

18. Om pasientens samtykke • Hovedregelen er pasientens samtykke skal foreligge før det utarbeides individuell plan • Det skal i alle tilfeller utarbeides individuell plan for pasienter under tvungent psykisk helsevern, men samarbeid om planleggingen skal søkes oppnådd

19. Innholdet i individuell plan (forskriftens krav) • a) Oversikt over pasientens mål, ressurser og behov for tjenester • b) Oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen • c) Angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordning av - og framdriften i – planarbeidet (koordinator) • d) Oversikt over hva pasienten, tjeneste- og bidragsyterne og eventuelle pårørende vil bidra med i planarbeidet

20. Innhold i planen, forts. • e) Oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for tiltakene • f) Beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres • g) Angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjon av planen

21. Innhold i planen, forts. • h) Pasientens samtykke til at planene utarbeides, evt. samtykke til at deltakerne i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger • i) Oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater

22. Om brukerens deltakelse i arbeidet med planen • Pasienten har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. • Brukeren kan ha støtte av pårørende, (hjelpe)verge eller annen nærperson under planarbeidet

23. Tverrfaglig samarbeid og taushetsplikt • Individuelle planer krever tverrfaglig og/eller tverrsektorielt samarbeid: • Samarbeidet må tilpasses til taushetpliktreglene • Brukeren må gi samtykke til formidling av taushetsbelagte opplysninger

24. Klageregler • Får du ikke individuell plan? • Fyller ikke planen de kravene som følger av lov og forskrift? • Blir du (og/eller nærmeste pårørende) ikke trukket med i planarbeidet? • Slike forhold kan (og bør) påklages

25. Hvor står klagereglene? • Klage etter pasientrettighetslovens kap. 7: • Klage på manglende oppfyllelse av retten til individuell plan • Klage på mangelfull plan etter forskriften, eller mangler ved planprosessen, f.eks. mangelfull brukermedvirkning • Påpekning av mulig pliktbrudd i helsetjenesten (f. eks. manglende samarbeid)

26. Tilstandsrapport høsten 2002 • Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) utarbeidet en rapport (SKUR-rapport 2/2002)

27. SKUR-rapporten viser bl a: • De fleste kommunene hadde begynt å arbeide med temaet individuelle planer • Arbeidet hadde til da konsentrert seg mer om å lage maler og rutiner, og å sette seg inn i hva individuell plan er, enn om å kommunisere direkte med aktuelle brukere • Få konkrete planer var utarbeidet ! • I mange tilfeller visste verken fagfolkene eller brukerne hvor de skulle henvende seg med spørsmål om individuell plan • Avventende holdning utenfor helse- tjenesten pga lovhjemmelsproblemet

28. Hva må brukerne gjøre nå? • Mye avhenger av hva vi vil at de nye reglene skal bli for oss! • Vi må sette oss inn i regelverket • Vi må alltid ha individuell plan (IP) i bakhodet når vi diskuterer brukerspørsmål • Vi må stille krav til tjenesteapparatet • Vi må ta i bruk de formelle klagereglene når det er nødvendig • Vi må informere, hjelpe og støtte hverandre gjennom arbeidet i organisasjonene