1 / 17

Integrering av funksjonshemmede

Integrering av funksjonshemmede. Spesielle faktorer er. KLASSIFISERING ULIKE FUNKSJONSHEMMINGER – KLASSER TILRETTELEGGING AV LØYPER TIDTAKING – %-SYSTEMET TILGJENGELIGHET. Klassifisering. Har alltid vært og vil alltid være ett viktig område i handicapidretten

meryle
Download Presentation

Integrering av funksjonshemmede

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Integrering av funksjonshemmede A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  2. Spesielle faktorer er • KLASSIFISERING • ULIKE FUNKSJONSHEMMINGER – KLASSER • TILRETTELEGGING AV LØYPER • TIDTAKING – %-SYSTEMET • TILGJENGELIGHET A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  3. Klassifisering • Har alltid vært og vil alltid være ett viktig område i handicapidretten • Ønsket om en rettferdig konkurranse gir klassifisering en sentral plass • I de senere år er klassifiseringen blitt mer funksjonell A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  4. Ulike klasser • B 1- 3  Blinde og svaksynte • LW 2- 9  Bevegelseshemmede (stående utøvere) • LW 10-12  Bevegelseshemmede (sittende utøvere – langrennspigging) A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  5. Løyper - stående A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  6. Løyper - stående Generelt så kan stående utøvere bruke samme løyper som funksjonsfriske – noen faktorer å ta hensyn til; • Utforkjøringer med skarpe svinger midt i eller i bunnen av bakken bør unngås • Bruk av kortere sløyfer som gås flere ganger gjør det lettere for de synshemmede/blinde og lære løypa • Færre A-bakker (bør erstattes av B-bakker) • Området for TC bør være i den lavere delen av området (eks 150-180m for 5 km) A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  7. Løyper - stående SPESIELLE TING UNDER KONKURRANSEN: • Ledsager for synshemmede er en del av utøveren og må følge regelverket • Utøvere i klasse B3 er ledsager valgfritt • Holdesoner for B1-utøvere – vanskelige utforbakker • Holdesoner settes av TD og rennleder – skal merkes ved start/slutt • Utøvere i klasse B1 – skal gå med teipede briller A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  8. Løyper - sittende A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  9. Løyper - sittende Løypene for langrennspiggerne – kan ikke følge homologiseringen til FIS regelverket, på grunn av at de benytter kun overkropp/armer; • Kategoriene for A, B og C bakker er derfor foreslått til å bli endret til følgende: • A bakker  10 - 20m PHD og stigning mellom 4 –12 % • B bakker  4 - 9m PHD og stigning mellom 4-12% • C bakker  distanse < 30m og stigning > 12% A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  10. Løyper - sittende Følgende punkter bør komme i betraktning når man lager/tilrettelegger for løyper for langrennspiggere; • Motbakker bør ikke ha mer enn 10-12% stigning • Motbakker bør ikke være for lange – ikke over 250m i lengde • Utforbakker bør ha mest mulig rett slutt, å foretrekke er en svak motbakke som senker hastigheten. • Utforbakker bør ikke være brattere enn 12-14% • Svinger og vendinger bør plasseres der hastigheten er lav A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  11. Løyper - sittende • Utøverne skal kunne følge sporet hele veien også gjennom svingene • Prøv selv å stå med samla bein å stak deg gjennom løypa, for å få en følelse av hvordan dette er….. • Det er bedre med for lette enn for tunge løyper for langrennspiggerne – ta hensyn til nye utøvere!!! A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  12. Tidtaking - %systemet • Et integrert system ulike HC-klasser konkurrerer i en og samme klasse • Gir en kompensasjon for ulike grader av handicap • Forskjellig % i klassisk og friteknikk • I enkelte klasser er det ”flytende %”  utøverne har i dette tilfellet individuelle prosenter • Systemet ble tatt i bruk første gang i 1993 A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  13. Tidtaking - %systemet A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  14. Tidtaking - %systemet A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  15. Tidtaking - %systemet • Individuell start • Jaktstart dette gjøres på en annerledes måte enn funksjonsfriske:  Det blir stipulert en sluttid for ”beste” klasse (les: klassen med 100%) og starttider for de ulike klassene blir beregnet. -     De med størst handicap vil starte først og har etter utregningen ett stipulert forsprang til de med mindre handicap. Første mann i mål er vinner. -      Stipulert tid gjøres på morgenen før konkurransestart A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  16. Tilgjengelighet Dette er spesielt viktig for rullestolbrukere; • Parkeringsplass i nærheten av stadion • Lett tilgang fra parkering til oppvarmingsspor/stadion • Enkel tilgang fra smøreboder/telt til oppvarmingsløype/glidtestområde – her bør det enten være mulig å kunne benytte ski eller at hjelp til å bære utstyr etc er tilgjengelig • Muligheter for å komme seg inn på rennkontor, rom for premieutdeling/kaféutsalg etc A.R Kroken - Arr.seminar 2004

  17. Tilgjengelighet • Tilgang fra oppvarmingsspor til konkurranseløyper • Planer for inn og utslusing ved større arrangementer som NM – er det mulig for langrennspiggerne å benytte ski – eller må rullestolene fraktes fra innslusing til utslusing? • Tilrettelagte WC/garderober – handicap WC på stadion A.R Kroken - Arr.seminar 2004

More Related