1 / 15

Virus

Virus. Foto: Eneas. Virus. Virus er små mikroorganismar som forårsakar infeksjon. Det finst fleire virus enn alle andre organismar til saman. Virus er harmlause når dei er aleine, men dei er i stand til å infisere alle typar celler.

noma
Download Presentation

Virus

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Virus Foto: Eneas

  2. Virus • Virus er små mikroorganismar som forårsakar infeksjon. • Det finst fleire virus enn alle andre organismar til saman. • Virus er harmlause når dei er aleine, men dei er i stand til å infisere alle typar celler. Vitskapen har beskrive om lag fem tusen ulike typar virus. Sannsynlegvis finst det fleire millionar typar virus som vi enno ikkje kjenner til.

  3. Virus • Virus er så små at det ikkje er mogeleg å sjå dei i eit vanleg mikroskop. • Sjølv dei største virusa er ikkje større enn 300 nanometer. • Det er derfor ikkje rart at det tok lang tid før menneska fann ut at det fanst virus. I 1930-åra kom dei fyrste elektronmikroskopa. Dermed kunne ein endeleg studere virus. Foto: J. Brew

  4. Virus • Virus blir ikkje rekna som levande organismar. • Dette skuldast at virus ikkje kan ta opp næring, leve eller formeire seg utan hjelp frå levande celler. • Kjem derimot eit virus i kontakt med den rette cella, framstår det svært levande. Foto: Sarihuella Svineinfluensa i Mexico i 2009. Pandemien skapte frykt over heile verda.

  5. Virus • Samanlikna med celler er virus svært enkle i oppbygginga si. • Virus består av genmateriale som er innpakka i ei kappe av protein. • Genmaterialet gjer at viruset kan kopiere seg sjølv ved hjelp av ei vertscelle.

  6. Virus • Aleine er virusa ufarlege og hjelpeløyse. • Dei må ha ein passande vert for å bli aktive. • Får dei tilgang til levande celler, kan virusa kopiere seg sjølv. • Cellene døyr, og dei nye virusa angrip nye celler. Når viruset sitt arvestoff blir sprøyta inn i ei celle, kallar vi det for ein virusinfeksjon.

  7. Virus • Forkjøling er den vanlegaste infeksjonssjukdomen hos menneske. • Forkjølingsvirus blir spreidd ved dråpesmitte. • Virusa finn vegen til slimhinnene i auge og nase. • Forkjølingsvirus sørgjer for at celler berre produserer nye virus. Nysing skjer ved infeksjon i luftvegane. Nysing kan føre til at virus blir spreidd.

  8. Virus • Alt som lever kan bli angripe av virus. • Det finst virus som passar for menneske, dyr, planter og bakteriar. • Dei fleste virus smittar berre ein bestemt art. Dette betyr at eit virus som er dødeleg for menneske, kan vere ufarleg for dyr. Poliovirus svekte Franklin D. Roosevelt som var USAs president under den andre verdskrigen. For dyr er polioviruset heilt ufarleg.

  9. Virus • Det er ikkje lett å fjerne eit virus frå kroppen. • Lækjemiddel som skader viruset kan skade vertscellene. • Som regel må ein overlate behandlinga av virusinfeksjonar til immunsystemet i kroppen. Immunsystemet drep både virus og celler som er angrepet. Kroppen fjernar viruset fullstendig, samtidig som han utviklar immunitet mot akkurat dette viruset. Foto: El Alvi Ein kan ta vaksinar slik at kroppen på førehand byggjer opp motstand mot ulike virus.

  10. Virus • Det hender at virus forandrar seg. • Under kopieringsprosessen kan det skje ein mutasjon. • Dette betyr at kopien ikkje blir heilt lik originalen. • Slike mutasjonar kan føre til at det oppstår heilt nye typar virus som ein må lage vaksinar mot.

  11. Virus • Spanskesjuken oppstod som ein vanleg influensa, men viruset muterte til noko langt meir alvorleg. • Ein trur at om lag 50 millionar menneske døydde av sjukdomen. • Det var menneske i 20-30-årsalderen som tolte viruset dårlegast. To tredelar av dødsfalla som blei skulda av spanskesjuken skjedde frå oktober til desember 1918.

  12. Virus • Det finst virus som kroppen er forsvarslaus mot. • Hiv er eit virus som set immunsystemet ut av spel. • Kroppen har dermed vanskeleg for å nedkjempe infeksjonar. • Dette resulterer i virussjukdomen aids. I dag finst det effektive behandlingsformer som gjer at dei fleste som er smitta kan leve eit tilnærma symptomfritt liv av normal lengde. Raude sløyfe er ein internasjonal solidaritetsaksjon for å vise støtte til kampen mot hiv og aids. Ill: Garyvdm

  13. Virus • Hiv er eit lite smittsamt virus som sjølv ikkje under optimale føresetnader nødvendigvis fører til smitte. • Hiv smittar i hovudsak ved: • Seksuell kontakt. • Blodoverføring. • Overføring frå mor til barn. Illustrasjonsfoto: KoS Viruset smittar ikkje ved vanleg kroppskontakt, kyssing eller ved bruk av felles gjenstandar.

  14. Virus • I dag finst det mellom 40 og 50 millionar menneske som er smitta av hiv. • Dei fleste smitta lever i Afrikas fattigaste og mest vanskelegstilte område. Hiv-utbreiing på verdsbasis (2008).

  15. Virus

More Related