Digital kompetanse hos elever og lærere

1. Digital kompetanse hos elever og lærere Ola Erstad ITU www.itu.no

2. Forsknings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanning (ITU) • Del av KUFs ’Handlingsplan for IT i norsk • utdanning’. • Første fase 1997-2000. Andre fase 2000-2003. • Skape nettverk. • Initiere forskning. • Koordinere nasjonale, nordiske og • internasjonale prosjekter om innovasjon, IKT og læring

3. ITU-prosjekter • PILOT: ’Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon • og Teknologi’ • PLUTO: ’ Program for LærerUtdanning, Teknologi • og Omstilling’ • SITES M2: ’Second Information Technology in • Education Study’ • Oslo Indre Øst • Hovedprosjekter

4. Digital kompetanse? • Trenger å diskutere pedagogisk bruk av IKT. Et skritt videre • fra diskusjoner om tilgang. • Hva vet vi om lærere og elevers forhold til IKT • En rekke forestillinger om læreres håpløshet og de • unges dyktighet i bruk av IKT • Hva ligger egentlig i betegnelsen digital kompetanse?

5. Noe empiri

6. MMI undersøkelse • 13% av elever i videregående mener lærerne og skolen er den viktigste • kilden til å lære IT. Viktigst er venner (70%). Jfr. Europeisk studie • (Drotner 2001) • 82% er helt eller delvis enige i at de kan mer om IT enn lærerne • Et flertall av elevene mener lærernes mangel på IT- kunnskaper gjør at de • mister autoritet • Elevene mener IT-kunnskaper er svært viktig for dem. • 7 av 10 mener bruk av IT gjør dem i stand til å forbedre karakterene • Gutter har mer tiltro til egne IT-kunnskaper og betydningen av IKT på • skolen • Mange elever mener situasjonen skaper et digitalt klasseskille i forhold til • hjem som har utstyr og foreldre som følger opp.

7. Utledninger • Kan skape økt skille mellom lærere og elevers • perspektiv på læring • Skolen forsterker sin rolle som bare en av flere • læringsarenaer for de unge • Lærere mister autoritet knyttet til tradisjonell • lærerrolle • Hvilke nye kunnskapsskiller er det som skapes blant • elever? • Dette dreier seg om langt mer enn tekniske ferdigheter

8. PILOTKartlegging (vår 2001)(9.klasse + Vk1): Elever (n=1993)

10. Tror du at flere datamaskiner på skolen ville gjort opplæringen i fagene bedre? (i %)

12. Presenterer % - sammenlignet ønsket lærerrolle og oppfattet lærerrolle

13. Kartlegging: Lærere (n=516)

15. Presenterer %-fordeling av oppfattet viktighetsgrad av ulike aspekter

17. Andre resultat PILOT • Læreren skal ikke konkurrere med elevene på det ferdighetsmessige plan. Får lett en ’trygghetsterskel’, men de er usikre på den pedagogiske bruken. Krever mer enn enkle kurs. • Lærere vet ikke hva de skal bruke IKT til og det blir da lett en avansert regne- og skrivemaskin • De skolene som lykkes godt med å håndtere kompetanseutfordringer er de skolene som har en trygg pedagogisk plattform å definere IKT bruken ut fra • Flere studier viser stor avstand mellom elever og læreres virkelighetsforståelse av det som skjer i klasserommet. • Viktigere er konsekvensene for vår forståelse av skole, kunnskap og læring.

18. Ulike inndelinger • Bent Andresen: Kvalifikasjoner • Personlige kvalifikasjoner • Allmenne kvalifikasjoner • Faglige kvalifikasjoner • K. Tyner: Digital literacy • Redskapskompetanse • Forståelse (informasjon, medie, visuelt) • + Kommunikativ kompetanse

19. Prosjektarbeid i ‘Historie’ Vk1 • Fire blandede grupper som lagde hvert sitt multimediaprodukt • Læreren som ressurs • Læreboka • CD-ROM (film, kart, bilder, skrift) • Kvalitetssikrede web-adresser fra læreren • Fritt søk på web • Tilgang til database ved UiO om fornminner • Telefon og faks • Videokonferanse med professor ved UiO • Skolebibliotek

20. Prosjektarbeid i ‘Historie’ Vk1 • Erfaringer: • Kjedelig å bruke CD-ROM I lengden • Fant mye relevant på de sidene læreren selv hadde funnet frem til • Databasen ved UiO var spennende fordi kunnskapen ble relatert til deres eget nærområde. • Bruken av skolebiblioteket økte og bibliotekaren ble en samarbeidspartner for læreren • Videokonferansen var mest spennende for både elever og lærer • Kunnskapsproduksjonen knyttet til multimediaproduktet og presentasjon for de andre var viktig. • Ingen markante forskjeller mellom jenter og gutter • Helheten i læringsmiljøet var det viktigste

21. Lærerrollen og den digitale utfordring

22. Historisk - holdninger til IKT • Instrumentalistisk perspektiv • Ideologikritisk perspektiv • Snevert teknologioptimistisk perspektiv • Mulighetenes marked

23. Faktorer som hemmer endring - At forandringer kommer inn i skolen: (’skolen som motkultur’, teknologiskepsis…) - At forandringer oppstår i skolen: (motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærerens kontrollfunksjon …) - At forandringer sprer seg i skolen: (dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp, ulik tilgang til utstyr …) (Telhaug 1987)

24. Elevenes kulturelle kompetansegrunnlag

25. Nye medier med nye muligheter Tendenser: - Sammensmelting av medier. Konvergens. - Medieinstitusjoner reorganiseres for å møte den nye tid. - Nye tekstformer. - Internett. WWW. - Billigere, mindre (håndholdte) og stadig bedre kvalitet. De unge lever i en konvergerende mediekultur, de er ikke en IT-generasjon. (Drotner 2001) Den konvergerende mediebruk skaper en avstand til det skolen representerer for elevene. Unge får en masse erfaringer i sin fritid som aldri brukes i skolesammenheng

26. Bruksmåter blant unge - Jobbe med tekster på nye måter. Multimediemaskiner. Lyd/musikk, bilde og skrift. - Informasjonstilgang. Uendelige muligheter? - Spill og simuleringer. - Kommunikasjon. Nye relasjonsformer. Identitetsdanningens nye rom. (Eks. KidLink) Hvordan håndterer barn, unge og voksne å leve i ’informasjonssamfunnet’? Brukere og mottakere. Kjønnsforskjeller og sosiale skiller.

27. Nye arenaer for deltakelse • - Skolen som system er ikke tilpasset teknologiens muligheter. • - Alternative læringsmiljø, der rammene skapes mer på de unges • premisser. • Skape handlingsrom for å bruke kompetanse og utvikle ny • erkjennelse og kunnskap • Eksempler: • - KidLink.(www.kidlink.org) • - EduAction (//amt.fou.telenor.no/EduAction/video.html) • - Antarktis-prosjekt (www.yourexpedition.com) • - Dataspill. (Kharon4A: www.futurama.no/Kharon4A)

28. Konklusjoner • Mye fokus nå er på IKT-ferdigheter, utstyr og læremidler. Men • lærere er mest usikre på den pedagogiske bruken av IKT! • Men teknologiutviklingen åpner for mer grunnleggende • problemstillinger, om vår forståelse av skole, utdanning, læring, • innhold, ol. Nye handlingsrom for læring • Vi har et for snevert kompetansebegrep i dag. Kulturell • kompetanse der IKT er en vesentlig komponent. • Aktualiserer maktbegrepet og forståelse av roller. • Hvilke kvalitetskriterier skal vi da operere med, utdannings- • minister Clemet?