utilitarisme

1. utilitarisme Einar Duenger Bøhn UiO, våren 2012

2. Hva er Utilitarisme? • Grovt sagt, utilitarisme er en generell idé om at en handlings moralske verdi avhenger først og fremst av dens konsekvenser.

3. Dagens plan Del I: Kontekstualisere utilitarisme Del II: Spesifisere utilitarisme Del III: Kritisere utilitarisme

4. Del I: kontekstualisering • Hva er forholdet mellom utilitarisme og resten av etikken? • Med andre ord: hvor i det etiske landskapet ligger utilitarisme?

5. etikk • Etikk som et eget studie kan grovt sett deles inn i tre deler: • Praktisk etikk • Normativ etikk • Meta-etikk

6. Praktisk etikk • Praktisk etikk er etisk studie av konkrete praktiske problemstillinger, stort sett i isolasjon fra hverandre. • Praktisk etikk kalles ofte også anvendt etikk, da det forstås som etisk refleksjon anvendt på konkrete enkeltproblemstillinger.

7. Noen Eksempler • Er dødsstraff moralsk tillatt? • Er aktiv dødshjelp moralsk tillatt? • Er abort moralsk tillatt? • Er det moralsk tillatt å spise kjøtt? • Er det moralsk tillatt å utnytte naturen?

8. Andre eksempler • Er institusjon X en moralsk tillatt institusjon? • Er alkoholsjenking etter midnatt moralsk tillatt? • Bør menn ha stemmerett? • Bør det være en kunnskapstest for å få lov til å stemme? • Bør det være en kunnskapstest for å få lov til å lage barn? • Bør det være pappapermisjon?

9. Normativ etikk • Normativ etikk er studiet av hva en moralsk riktig/gal handling er. • Normativ etikk er et forsøk på å gi nødvendige og tilstrekkelige betingelser (eller i hvert fall et kriterium) for hva en moralsk riktig/gal handling er.

10. Normativ etikk • Normativ etikk er derfor et forsøk på å korrekt og informativt fylle inn for ”…” i det følgende skjema: • (NE): x er en moralsk riktig handling =df ……

11. Normativ etikk • Merk: hvis vi klarer å korrekt og informativt fylle inn skjemaet (NE), så vet vi også, i hvert fall i prinsippet, hva vi alltid til enhver tid bør gjøre.

12. Meta-etikk • Meta-etikk er meta-studiet av etikk og etisk praksis, i motsetning til et etisk studie. • Meta-etikk er ikke etikk, men i stedet studiet av metafysikken, logikken, og epistemologien til etikken.

13. eksempler • Hva er etiske egenskaper? • Finnes det etiske egenskaper? • Hva er en etisk påstand? • Finnes det sanne etiske påstander? • Hvordan oppnår vi etisk kunnskap?

14. Andre eksempler • Hva er det som gjør en etisk påstand sann/gal? • Er etiske sannheter absolutte eller relative sannheter? • Er etiske sannheter nødvendige sannheter? • Finnes det kjønnsforskjeller i etisk tenkning?

15. Utilitarisme faller inn under normativ etikk!

16. Normativ etikk • Det finnes tre hovedtyper av svar på hvordan vi skal fylle ut skjemaet (NE): • Dydsetikk • Deontologi • Utilitarisme

17. dydsetikk Vi lar x være en av flere tilgjengelige handlinger. (Dydsetikk): x er moralsk riktig =df av alle tilgjengelige handlinger, så ville en dydig person valgt x. • Hovedproblem: å forstå hva en dydig person er uten å bruke begrepet om en moralsk riktig handling, og samtidig få de riktige resultater.

18. deontologi Vi lar x være en av flere tilgjengelige handlinger. (Deontologi): x er moralsk riktig =df x er i samsvar med et kategorisk/hypotetisk imperativ • Hovedproblem: å forstå hva et slikt imperativ er, samt hva det vil si at en handling er i samsvar med et slikt imperativ, og samtidig få de riktige resultater.

19. utilitarisme Vi lar x være en av flere tilgjengelig handlinger. (Utilitarisme): x er moralsk riktig =df x er den av alle tilgjengelige handlinger som leder til de beste konsekvenser. • Hovedproblem: det skal vi se på snart, men først må vi spesifisere enda mer for å vite hva vi snakker om.

20. Men Merk forskjellen • Dydsetikkforstår en moralsk riktig handling ut i fra personlig egenskaper. • Deontologiforstår en moralsk riktig handling ut i fra regler. • Utilitarisme forstår en moralsk riktig handling ut i fra dens konsekvenser.

21. Del II: spesifisering • Hva er utilitarisme mer spesifikt?

22. utilitarisme • Det finnes to hovedformer for utilitarisme: • Regelutilitarisme • Handlingsutilitarisme

23. regelutilitarisme (Regelutilitarisme): x er moralsk riktig =df x er i samsvar med det imperativet/regel som leder til de beste konsekvenser. • Hovedproblem: leder enten til regelfetisjisme, eller så kollapser den inn i handlingsutilitarisme...

24. handlingsutilitarisme (Handlingsutilitarisme): x er moralsk riktig =df av alle konkret tilgjengelige handlinger som kan utføres i den gitte situasjonen, så er x den handlingen som leder til de beste konsekvenser. • Hovedproblem: det skal vi se på snart, men først må vi spesifisere enda mer for å vite hva vi snakker om.

25. ”beste konsekvenser” • Hva betyr det at én handling leder til de beste konsekvensene?

26. eksempel • Anta at jeg våkner i morges og står ovenfor et valg mellom tre og kun tre alternativer: • (A1) stå opp og dra på jobb for å holde denne forelesningen • (A2) stå opp, men bli hjemme for å spille CallofDuty • (A3) ikke stå opp • Den utilitaristiske idéen er at én av A1-A3 faktisk kausalt leder til bedre konsekvenser enn de to andre. • Jeg tipper A1 • Merk: hvis A2 har akkurat like bra konsekvenser som A1, så kan jeg moralsk sett fritt velge hvilke jeg foretar meg.

27. ”Bedre” • Hva betyr det at én handling har bedre konsekvenser enn de andre?

29. Verditeori • Utilitarismen forklarer en moralsk riktig handling ut i fra det som er bra, eller verdifullt. • Utilitarismen hviler derfor på en verditeori om hva som er bra, eller verdifullt. • Utilitarismen skiller derfor mellom • Bra/Dårlig (angår ting) • Riktig/Galt (angår handlinger) • Utilitarismen forklarer Riktig/Galt ut i fra Bra/Dårlig

30. Hedonistisk handlingsutilitarisme • Hedonisme er teorien om at det eneste som er iboende verdifullt, dvs. verdifullt i seg selv uavhengig av alt annet, er en form for nytelse. • Hvis vi antar hedonisme, så kan vi si at en handling x har bedre konsekvenser enn de andre hvis, og bare hvis, x er den av handlingene som leder til mest nytelse.

31. Hedonistisk handlingsutilitarisme (Hedonistisk Handlingsutilitarisme): x er moralsk riktig =df av alle konkret tilgjengelige handlinger som kan utføres i den gitte situasjonen, så er x den handlingen som leder til mest nytelse. • Hovedproblem: å forstå hva slags nytelse det gjelder

32. ”Nytelse” • Hva slags nytelse er iboende bra, dvs. bra i seg selv? • En ren kroppslig nytelse? • En ren intellektuell nytelse? • En ideell form for nytelse? • Er én form for nytelse bedre enn en annen? • Hvis så, hvilken form er best?

33. Kroppslig nytelse (Kroppslig Hedonistisk Handlingsutilitarisme): x er moralsk riktig =df av alle konkret tilgjengelige handlinger som kan utføres i den gitte situasjonen, så er x den handlingen som leder til mest kroppslig nytelse. Problem:anta at Sadisten står mellom to og kun to valg: å plage noen eller ikke å plage noen. Sadisten får mest kroppslig nytelse ut av å plage noen. Så i følge KHH, så bør Sadisten plage noen, moralsk sett. Men det er åpenbart galt. Så KHH er ikke en riktig teori.

34. Kollektiv Kroppslig nytelse (Kollektiv Kroppslig Hedonistisk Handlingsutilitarisme): x er moralsk riktig =df av alle konkret tilgjengelige handlinger som kan utføres i den gitte situasjonen, så er x den handlingen som leder til mest kollektiv kroppslig nytelse. Problem:anta at vi står foran valget mellom x og y, hvorav x leder til kollektiv nytelse bestående av en kollektiv heroinrus, og y leder til kollektiv nytelse bestående av en kollektiv vitenskapelig og intellektuell nytelse. Åpenbart bør vi velge y, men i følge KKHH bør vi velge x. KKHH er derfor ikke en riktig teori.

35. Ideell Nytelse La oss for enkelthets skyld anta at det finnes en objektivt best, eller ideell form for nytelse. Vi kaller den simpelthen lykke. (Hedonistisk Kollektiv Lykke Handlingsutilitarisme): x er moralsk riktig =df av alle konkret tilgjengelige handlinger som kan utføres i den gitte situasjonen, så er x den handlingen som leder til mest kollektiv lykke. • La oss kalle HKLH simpelthen utilitarisme fra nå av.

36. Viktige antakelser • Vi må da anta at det i prinsippet går an å kvantitativt måle kollektiv lykke, og at det finnes et objektivt svar på hvilke av to vilkårlige scenario som involverer mest (eller like mye) kollektiv lykke. • Vi må videre anta at det finnes et objektivt svar på hvilke av mine konkret tilgjengelige handlinger som faktisk leder til den største kvantitative sum av kollektiv lykke. • Og vi antar for enkelthets skyld at det gjelder kollektiv lykke for alle levende skapninger, fra nå til all fremtid. • Merk at denne siste antakelsen bør muligens begrenses.

37. utilitarisme (Utilitarisme): x er moralsk riktig =df av alle konkret tilgjengelige handlinger som kan utføres i den gitte situasjonen, så er x den handlingen som leder til mest kollektiv lykke, for alle levende skapninger, fra nå til all fremtid.

38. Utilitaristisk normativ etikk Hva bør jeg gjøre?

39. Utilitaristisk normativ etikk Maksimere kollektiv lykke!

40. Hva bør jeg gjøre?

41. Dra i bryter’n, dytt personen!

42. Et argument for utilitarisme • Hvis vi moralsk sett bør gjøre verden til et lykkeligere sted, så er utilitarisme en sann teori • Vi bør moralsk sett gjøre verden til et lykkeligere sted • Derfor er utilitarisme en sann teori

43. Del III: kritisering • Er utilitarisme egentlig en sann teori om hva en moralsk riktig handling er?

44. sannhetskriterium • Et sannhetskriterium for etiske teorier er at de korrekt forklarer vår faktiske moralsk praksis og ikke gir gal dom angående hva som er moralsk riktig og galt, i hvert fall i de mest åpenbare tilfellene. • Noen ”uskyldige” moralske oppdagelser må og bør vi antakeligvis tillate. • Men hvis din teori medfører at det er moralsk riktig av meg å fysisk plage uskyldige barn uten mål og mening, så har vi oppdaget en gal teori, ikke en moralsk sannhet.

45. Første innvending • Hvis utilitarisme er sann, så er det umulig for oss å vite hva som er moralsk riktig å gjøre • Men det er ikke umulig for oss å vite hva som er moralsk riktig å gjøre • Derfor er utilitarisme ikke sann

46. Svar på første innvending • Første svar: hvis utilitarisme er sann, så er det ikke umulig for oss å vite hva som er moralsk riktig å gjøre, men bare veldig, veldig vanskelig. • Andre svar: det er faktisk umulig for oss å vite nøyaktig hva vi bør gjøre, men vi forsøker allikevel så godt vi kan, basert på en sannsynlighetskalkyle, og ofte ser det ut til at vi har rett. Men for alt vi vet, så kan vi ta feil. • Tredje svar: en korrekt normativ etisk teori forteller oss hva det betyr at en handling er moralsk riktig, men den forteller oss ikke hvordan vi praktisk talt i et konkret tilfelle faktisk kan finne ut hva vi bør gjøre.

47. Andre innvending • Hvis utilitarisme er sann, så er stort sett alt vi gjør moralsk galt • Stort sett alt vi gjør er ikke moralsk galt • Derfor er utilitarisme ikke sann

48. Svar på andre innvending • Første svar: selv om utilitarisme er sann, så er ikke stort sett alt vi gjør moralsk galt fordi utilitarismen forteller oss bare hva som er moralsk riktig ågjøre, men å ikke gjøre det som er moralsk riktig er ikke nødvendigvis en moralsk gal handling. Kanskje kreves det at man også er moralsk ansvarlig før det man gjør er moralsk galt. • Andre svar: det å hele tiden anstrenge oss til det ytterste for å maksimere kollektiv lykke vil ikke lede til mer kollektiv lykke. Så det er ikke slik at stort sett alt vi gjør er galt. • Tredje svar: alt vi gjør er stort sett moralsk galt, og vi burde forandre oss til det bedre.

49. Tredje innvending Vi ser for oss følgende scenario. En lege jobber alene en sen kveld på sykehuset. Fem personer kommer inn med livstruende skader i hvert sitt indre organ. Person 1 trenger et hjerte, person 2 trenger en lunge, person 3 trenger en lunge, person 4 trenger en nyre, og person 5 trenger en nyre. Hvis de ikke får en slik organtransplantasjon umiddelbart, så dør de alle fem. Legen har ingen organer umiddelbart tilgjengelig. Men så kommer den unge og friske vaktmesteren på sykehuset ruslende forbi. Hvis legen dreper vaktmesteren og bruker organene hans til transplantasjonene, så redder han alle de fem skadde pasientene. Ulempen er at vaktmesteren dør.

50. Tredje innvending Hva bør legen gjøre?