130 likes | 415 Views
Goffman, Garfinkel og Giddens. Begreper og tenkemåter. Goffman: Selvet. Teatermetaforen: Dramaturgisk perspektiv ”Presentation of self” – i sosial interaksjon ønsker enhver å fremstå på en bestemt måte
E N D
Goffman, Garfinkel og Giddens Begreper og tenkemåter
Goffman: Selvet • Teatermetaforen: Dramaturgisk perspektiv • ”Presentation of self” – i sosial interaksjon ønsker enhver å fremstå på en bestemt måte • Selvet for Goffman er resultatet av dramaturgisk interaksjon, ikke en iboende egenskap ved aktøren
Inntrykksstyring • I sosial interaksjon vil vi søke å presentere oss på måter som gjør at andre definerer oss slik vi ønsker • Innebærer å skape eller opprettholde bestemte inntrykk av seg selv, og de metoder de bruker for å oppnå dette
Rolledistanse • Graden av separasjon mellom den rolle aktøren er i og deres ”egentlige” jeg • Brukes for å signalisere ”nå spiller jeg en rolle” overfor publikum, ved hjelp av kroppsspråk eller ironi • Måten rolledistanse uttrykkes på varierer i følge Goffman med sosial status
Front stage og Back stage • Front stage er den delen av dramaturgisk handling hvor man presenterer seg på innstuderte måter overfor dem som ser ”forestillingen • Back stage – Hvor man kan spille ut egenskaper som undertrykkes front stage. • Outside – arenaer som hverken er front stage eller back stage.
Garfinkel: Etnometodologi • Etnometodologi er studiet av hverdagslivets praksis • Hvordan folk bruker tatt for gitt kunnskap og bestemte prosedyrer for å skape mening i tilværelsen, for å navigere i verden, og for å handle i bestemte situasjoner
”Accounting” • Redegjørelse for verden • Hvordan aktører beskriver, kritiserer og idealiserer bestemte situasjoner. • Innebærer å gi redegjørelser som gir mening til verden
Eksempler • ”Breaching experiments” – å bryte eller gjøre vold på den sosiale virkeligheten for å identifisere de måter folk konstruerer sin verden på • Eksperimentene viste at folk som fikk sine forventninger brukt, forsøkte å ”rasjonalisere” adferden. • Eksperimentene viser at det å få sine forventninger opfylt er en svært viktig del av tilværelsen – å være opptatt av rutinemessige aktiviteter.
Strukturasjon • Viderefører Garfinkels innsikter på én bestemt måte – vektleggingen av å studere sosiale praksiser • Forholdet mellom handling (”agency”) og struktur er ikke en dualisme, men en dualitet. • Handlinger involverer strukturer og strukturer involverer handling – de kan ikke analyseres uavhengig av hverandre
Strukturasjonsteorien • Rasjonalisering: Utvikling av rutiner som gir aktører en følelse av stabilitet, og som utgjør grunnlaget for å orientere seg i tilværelsen • Praktisk bevissthet – Handlinger som aktører tar for gitt – man kan ikke uten videre gjøre rede for dem • Diskursiv bevissthet – Handlinger som kan gjøres rede for språklig • ”Strukturasjon” refererer til det dialektiske og gjensidige forholdet mellom handlinger og strukturer
Struktur, handling og system • Strukturer for Giddens er regler og ressurser som gir bestemte praksiser systematiserte former og dermed reproduserer et sosialt system • Strukturer er på samme tid utgangspunktet (rammene) for handling, og resultatet av de handlinger de på forhånd har organisert • Sosiale systemer er reproduserte sosiale praksiser, eller relasjoner mellom aktører og reproduserte kollektiver
Archer: Kultur og handling • Archers kritikk av Giddens: • A) Dualitet versus dualisme: Selv om strukturer og handlinger gjensidig forutsetter hverandre, må de behandles separat på det analytiske planet. • B) Struktuasjonsteorien – og en rekke andre teorier – overser betydningen av kultur, og kulturens ”autonomi”