Under dusken

1. Under dusken Studenter og alkohol Akan Kompetansesenters studentprosjekt

2. Bør vi egentlig bekymre oss for ”studentfylla”?

3. Studentlivet – og alkoholens rolle i den • Alkohol viktig ingrediens i studentsosialiseringen • Liberal festkultur v/studiestedene • Normalisert å drikke mye (Tefre 2007, Røger 2005) • Liberal skjenke- og prispolitikk • Lite regulert hverdag • Lang overgangsfase • Mange studenter etablerer et høyt alkoholkonsum i studietiden

4. Hva vet vi om studenter og narkotika? • 42% av studentene ved UiO hadde prøvd hasj i 2006, mot 37% i 1997. • 8% hadde prøvd kokain i 2006, mot 3% i 1997. • Men: Få hadde bruk narkoiske stoffer de siste 12 månedene, og få har brukt narkoiske stoffer mer enn 5 ganger (Tefre 2007)

5. Hvor mye drikker studenter? • 37% av studentene ved UiO og 44% ved NTNU har et alkoholforbruk som går på helsa løs • Den typiske stordrikkeren er den unge, single mannen som bor med venner og for det meste drikker øl • Studentene har økt forbruket betydelig de siste 10 årene, men de drikker ikke oftere – bare mer ved hver drikkesituasjon. Mao blir de fullere (Tefre 2007)

6. KJØNN • Fra 1997 – 2006 økte alkoholkonsumet med 23 % for menn, og 28 % for kvinner ved Universitetet i Oslo • Den største økningen var blant kvinnelige studenter i aldersgruppen 24-29 år: 42% • Konklusjon: Størst økning blant kvinnelige studenter, men mannlige studenter drikker fortsatt mest totalt sett ved UiO • Mannlige studenter drikker 4 halvlitere øl 3.3 ganger i uka eller mer, mens kvinnelige studenter drikker samme mengde i underkant av to ganger i uka (Tefre 2007)

7. Aldersuavhengig • Studenter drikker mer enn jevnaldrende i befolkningen ellers (minus jevnaldrende i Oslo) • Studentenes drikkevaner mer uavhengig av alder enn for andre grupper • Mannlige studenter over 25 drikker like mye som de yngste • Alkoholforbruket holder seg stabilt også etter fylte 30 år – i motsetning til resten av befolkningen (Tefre 2007)

8. Økt toleranse for drikking? • Til tross for økt alkoholkonsum, rapporterer ikke studentene flere negative konsekvenser av drikkingen • Samtidig er studentene positivt innstilt til sosialt ansvar og forsvarlighet i møte med alkohol • Tørste studenter har mer positive holdninger til alkohol enn de som drikker mindre

9. Bitter rus – bitre studenter? • Sammenheng mellom høyt alkoholkonsum og forekomst av angst • Omtrent halvparten av studentene ved både UiO og NTNU har vært borte fra undervisning på grunn av alkohol i løpet av studietiden (Tefre 2007, Nedregård 2007)

10. 1) 6 av 10 studenter synes det drikkes for mye i studentmiljøet både i Oslo og Trondheim 2) En økende andel studenter ønsker alkoholfrie tilbud velkomne i Oslo 3) Studenter rapporterer om en subjektiv opplevelse av at det er lettere å flørte når du drikker 1) 8 av 10 Trondheimsstudenter mener en fest blir morsommere med alkohol enn uten 2) Arrangementer med alkohol har likevel størst oppslutning 3) Mange studenter har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet grunnet andres drikking Paradokser

11. Studenter flest drikker på grønt • Den tørste førtiprosenten (40%) • Den moderate og tause (?) majoritet (60%) • Å drikke er normalen - avholdsstudenten en bitteliten og avvikende minoritet?

12. 14+ 21+ 14 - 21 9 - 14 9 14

13. Hvem har definisjonsmakta? • Tørst = hipp? • Moderat/avholds = hengehue? Majoritetsmisforståelse

14. Stordrikking normalisert Det har vært sånn at hvis jeg har vært ute rett etter eksamensslutt klokka tolv på dagen, har jeg jo vært med på den at vi har sittet og tatt en seks, sju halvlitere, og så har jeg lagt meg på skolen her - sovet tre, fire timer - og så vært med på kvelden igjen fordi jeg ikke har giddet å dra hjem, faktisk. Og så har jeg vært med og tatt en seks sju halvlitere etterpå. Det er helt greit. For de andre sier bare -”Å ja, han har bare tatt noen øl”, og ”morsomt at han sov på skolen”, …eller ”noen andre har gjort det samme”, og sånne ting. (mannlig sykepleiestudent i slutten av 20-årene)

15. Fra moralisme til omsorg og skadereduksjon? - Så der går grensen for jentene, hvis de ligger i rennesteinen? - Ja mange av dem gir seg før dem havner der… det er ikke så ofte vi har sett dem veldig slitne. Men det var vel et par ganger i fadderuka vi måtte sende hjem to stykker som ikke var… Ståbare, holdt jeg på å si. Så det er veldig godt miljø på den måten at man tar vare på hverandre. Man sender dem hjem… Og da går ofte en venninne sammen med den som har blitt sendt hjem. Det har vært veldig bra, det… Man tenker litt sånn ”en ung jente, student, nesten ikke gangbar”... Også vil man jo ikke at de skal havne i feil hender. (Medlem i fadderstyret ved en av høyskoleutdanningene)

16. Studiestart – en invitasjon til å fortsette russetida?

17. Studentenes første møte med studenttilværelsen • Fadderuka - et gigantisk innvielsesritual der alkoholen spiller en viktig nøkkelrolle for å bli kjent og få venner • Sterke positive forventninger til situasjonen • Men en del studenter reagerer – de forventer fag, men møter fyll

18. Fadderuka - Du hadde ikke en egen faddergruppe, men du stod og trakk i trådene bak? - Ja. Riktig. Vi var ti stykker i lilla, og så var det hundre stykker i røde t-skjorter. De som er i rød t-skjorte har egentlig bare som jobb å få fadderbarna til å ha det mest mulig gøy. Og da blir det ofte til at de drikker og står på, og heier, og ”kom igjen” . (…) Fadderne er kanskje verre enn barna, for mange av barna tør ikke helt å slippe seg løs til å begynne med og sånne ting. - Ja, for de kjenner ikke folk så godt? - Nei… Fadderne slår gjerne sammen en del grupper, og så ser du at fadderne drikker relativt mye, og de klarer jo da som regel å dra med fadderbarna. Så følger jo vi etter, da, når vi er ferdige med å organisere (…) (Medlem av fadderstyret ved en av høyskoleutdanningene)

19. Forventninger til fadderuka (…) Jeg har prøvd å være med en kveld når jeg skulle på jobb dagen etter, fadderuka første året. Men da gikk jeg fort, for det ble sånn… nei, det… Det blir på et nivå som ikke er så veldig morsomt for andre. - Så din egen erfaring med å være med når du ikke drikker selv er litt dårlig? - Nei sånn generelt så har jeg ikke noe problem med det. Men akkurat sånn i fadderuka så synes jeg fokuset ble veldig sånn… Å bli helt søppelfull, rett og slett - Skiller fadderuka seg fra andre typer studentfester, sånt sett? Drikker man annerledes i fadderuka? - Det er nok litt forskjell, synes jeg. Det er nok flere som stikker innom på en sykepleiebar som ikke nødvendigvis har tenkt å bli der hele natta. I fadderuka er det mye mer … det er kun fokus på drikke på de festene der. Mens på sykepleierbarene er det liksom litt mer sosialt i det hele. Det blir litt roligere. (Kvinnelig sykepleiestudent 26)

20. Alkohol et smøremiddel i studentsosialiseringen Å bli kjent Hvilken rolle spiller alkoholen i det å bli kjent med andre mennesker? Er det viktig? Viktig og viktig. Det gjør jo ting litt lettere vil jeg si (…) Jeg var veldig glad for det den første gangen vi skulle på vorspiel sammen med en gruppe i klassen hjemme hos en fadder. Vi satt der vettu, og ingen kjente noen… Det var skikkelig anspent. Men det løsna opp utover kvelden når vi fikk drukket litt.(…) Det ble kjempekoselig etter hvert. Jeg var glad vi skulle drikke,. (kvinnelig ingeniørstudent 20 år)

21. Hva gjør alkoholfokuset med det sosiale miljøet? • Inkludering • Ekskludering

22. Studenter er også arbeidstakere Konsekvenser av alkoholbruk for ekstrajobber - Dagen derpå

23. Konsekvenser: På jobb dagen derpå - Nei. Det gikk aldri utover jobben. Og jeg hadde heller aldri noe inntrykk av at barna kunne se at vi hadde vært ute dagen før. Barn plukker jo opp veldig mye, men man ble vel også kanskje flink til å… Hvis man gikk ut en onsdag, så var det kanskje utedag, sånn naturdag som man kaller det. Man er i skogen og griller pølser eller er på Teknisk Museum eller Folkemuseet på torsdag. For å kunne ha det litt roligere… da er det litt planlagt. Ja, eller ikke planlagt, men man går ut, og så vet man at dagen etter kommer vi til å være ute i frisk luft - så det er bare det å stå opp og organisere barna med seg, så kan de leke i skauen eller får en runde på museet og sånne ting. Det skjer ofte. - Legger dere opp slike aktiviteter så dere kan gå ut dagen før, eller går dere ut fordi dere vet at det er slike aktiviteter dagen etterpå? - Eh… Det blir litt dumt å si at de setter opp ”og i morgen, da drar vi til skauen så jeg kan gå ut i kveld”, slik er det ikke. For de har faste utedager og sånne ting, men det er gjerne sånn ”åja, i morgen da skal vi i skauen - skal vi ta en liten runde i dag, gutter?”. Det blir fort sånn. Og torsdag er gjerne en sånn utedag for de fleste klasser. Og da ble det bare til at man gikk ut. (mannlig student med tidligere arbeidserfaring fra barneskole)

24. Ekstrajobb - Du sier at i en annen type jobb ville det kanskje vært annerledes. Du har jo litt erfaring med annen type jobb også? - Jeg har jo også jobbet på bensinstasjon ved siden av studiet i mange år, og der var jeg ikke så nøye på om jeg gikk ut dagen før. Det ble vel begrenset, for så vidt, men da kunne jeg fint gå ut dagen før. Men du kan på en måte stå rett opp og ned uten å måtte nødvendigvis gjøre så mye. Så det er litt med den. Jeg har hørt folk som jobber i butikk og sånn utenom studiene, som går ut fordi de skal bare sitte i en kasse. Så jeg tror det er litt forskjell på det, altså. I hvert fall så er det detfor min del (kvinnelig sykepleier 27)

25. Ekstrajobb - Har du opplevd det selv, å være fyllesyk på jobb? - Ja når jeg var litt yngre, så jobbet jeg masse og gikk ut. Og du merket jo på kroppen at du var sliten. Ja, trøtt. (…) - Har du hatt andre typer jobber enn i helsevesenet? - Ja, jeg har jobbet i butikk. Da var det kanskje enda verre. Da var jeg enda yngre, og kunne stå opp ganske tidlig etter å ha vært ute – det var jo ikke alltid like bra, kanskje. (Kvinnelig sykepleier i midten av 20-årene)

26. Hvordan drive forebygging blant studenter? Utfordringer Muligheter

27. Viktige lokale aktører i forebyggende arbeid • Studentene • Studentsamskipnaden • Høyskoler/universitetet (faglige- og administrativ organisasjon) Samarbeid mellom de tre aktørene er viktig!

28. Studentdrevne aktiviteter • Brosjyre – populærvitenskapelige fakta om alkohol fra student til student (eks fra UiO) • Alkoholfokusfrie arrangementer • Kursing i hvordan beholde lykkepromillen: ”Gratis foredrag for studenter om positiv bruk av alkohol. Psykologen Kari Lossius forteller deg hvordan du skal få den gode festopplevelsen” • Flørtekurs/minglekurs/etc • Kurs i ansvarlig vertskap for frivillige bak baren

29. Strukturelle tiltak • Bevisst skjenkepolitikk – (Universitet i Oslo har vedtatt forbud mot alkoholservering på campus før kl 16 ved semesterstart – definert som arbeidstid) • Pris/skjenke-regulering (dilemma: mange studentdrevne aktiviteter drives på inntekt fra ølsalg) • Tilgang til vann og mat på campus under festivalen

30. Høyskole/universitetsledelse • Klare og tydelige holdninger • Jobbe parallelt med bevisstgjøring av ansatte og studenter • Utfordringer: • Byråkratisk system • Sterk tradisjon for fuktig kultur • Alkohol viktig ingrediens i sosialiseringsprosessen i enkelte fagmiljøer ved høyere utdanningsinstitusjoner

31. Studentsamskipnadene(studentenes BHT) • Bør ha god kompetanse på å se og fange opp studenter med rusproblemer • Thomaskort (tiltak for å senke terskelen for å ta kontakt med rådgivningstjenesten pga alkoholproblemer) • Tilby samtale og veiledning • Samarbeide med studentene • Tilby Balance

32. AKAN tilbyr • Rådgivning og veiledning i det forebyggende arbeid • Nettverkslink • ”Diagnosesetting” (Kartlegging av alkoholkultur og studenters drikkevaner via questback) • Dialogverksted/Av og til – prat • Balance