Denne presentasjonen vil ta for seg:

1. Denne presentasjonen vil ta for seg: • Starten på livsveier • Prosessen underveis i planarbeidet • Bred involvering • Resultatet • Oppfølging - Rullering • En presentasjon laget av elever ved klasse 9B Kautokeino ungdomsskole

2. ”Livsveier” er Kautokeino kommune sin oppvekstplan. Dette er starten på livsveien. Livsveien for mennesker er individuell, noen ganger rett og grei, andre ganger kronglete og tung. Likevel er det viktig å vite at noen er der for deg. • Tiltakene er foreslått på bakgrunn av innspill fra barn og ungdom, eldre, foreldre/foresatte, enhetsledere, ansatte, representanter for frivillige organisasjoner, andre etater og innbyggere i Kautokeino kommune som bidro med ideer og tanker under informasjonsinnhentingen og høringsrunden.

3. Starten • Rådmann har hatt en strategigruppe som har jobbet med tiltak på flere nivå de siste par år. • Siste barne- og ungdomsplan var fra 1986 • Vi måtte få med folk! • Involvere!

4. Vedtak i kommunestyret høsten 2006 – mandat til arbeidsgruppa. • Formannskapet var styringsgruppe • Rådmann utpekte en prosjektgruppe • Ekstern bistand fra RO – Ressurssenter for omstilling i kommunene • Finansiering fra Fylkesmannen i Finnmark

5. Utgangspunkt:Barn og unge - en ressurs! • Barn og ungdom må bli sett og hørt for å utvikle sin personlighet og sine sterke sider • Barn og ungdom ønsker å se seg selv som en del av et større hele • Framtidig arbeidskraft, politikere, foreldre, etc.

6. Prosessen • Henvendelse til enheter i kommunen: • Skoler, barnehager, SFO, kulturskole, nuoraidsiida, helsestasjon, legetjeneste, barnevern, sosial, • Konkret henvendelse til ungdomsskolen: • Hvem vil være med? • Klasse 9B sa: JA!

7. Metode: • Først: • Møte med eldrerådet • Møte med ungdomsutvalget

8. Deretter • Utviklingsverksted der følgende ble invitert hver sine tidspunkt i en periode november 2006: • Elevråd ved skolene • Ungdomsutvalg og eldreråd • Lag og foreninger • Foreldre • Lærere • Næringsliv/utdanningsinstitusjoner • Kirke og trossamfunn • Åpent møte for alle, Kautokeino og Masi • Ledere i kommunen • Kommunestyret

9. Hva spurte vi etter • Hva er et godt oppvekstmiljø i Kautokeino kommune? • Hva kan DU bidra med? • Hva er et godt innhold i fritidstilbudene? • Hva vil dere gjøre på fritida? • Hva er en god skole for dere? • Hvordan vil du at det skal være her når du er voksen, ferdig utdannet - for at du skal ha det bra?

10. Ta tak i dem som møter opp • Ikke tenke på de som ikke møter – ta tak i dem som kommer på møtene og gjør dem til de viktigste i verden!

11. Utviklingsverkstedene • Gruppearbeid og plenum • Kort introduksjon fra prosjektgruppa – deretter ordet til dem • Diskusjon om ideer, forslag, hva som skal prioriteres, hvem kan kontaktes osv…

12. En annen metode • De som ikke kom - oppsøkte vi; de lag og foreninger vi var med i, venner, andre foreldre, ungdom fra ulike miljø • Snakkingen på gangen ble systematisert • Prosjektgruppa brukte kolleger og nettverket • Snakket om oppvekstvilkår med andre ord

13. ”Jeg kjeder meg” • Okei, hva kan være fint med å kjede seg? • Hva ville du heller gjort? • Hvordan skal du få det til? • Er det noe vi kan gjøre? • Snu det negative til det positive! • Få tak i konkrete svar.

14. ”Det skjer ingenting her!” • Okei, hva kan du gjøre med det? • Hvem trenger du med deg for å gjøre noe? • Vet du hva som finnes av tilbud i kommunen?

15. Bred involvering • Barn og unge viktige bidragsytere. • Men også voksne som har ansvar og bl.a. tilrettelegger fritiden. • Ansvarliggjøre offentlige enheter enn ”bare de” som jobber med barn til daglig.

16. Foreldreansvaret • Barn og unge trenger tydelige voksne som viser, og tar ansvar som oppdragere, er viktige rollemodeller og rådgivere. • Kautokeino-samfunnet er et samfunn der både det tradisjonelle og moderne vises gjennom aktiviteter hos barn og unge. • Dette stiller krav og forventninger til voksne. Der usikkerheten råder, kan en spørre de unge selv hva de ser på som viktig og riktig. • Flere øyne og ører gir bedre forståelse i en ofte tvetydig tid. • Samhandling og kommunikasjon er viktig for å forstå hverandre – ”å finne målet sammen”. • Å snakke i lag, å være tilstede for hverandre er forebyggende på mange områder.

17. Resultatet • Resultatene fra møtene ble diskutert med ansvarlige – mest med ledere i kommunen • Hjelp fra forsker ved Samisk Høgskole til ”å se” det vi ikke så • Forslag lagt fram i formannskapet: • ”Dette er vår plan – det er ingen kopi”

18. Visjon:Et oppvekstmiljø som skaper identitet til samisk kultur og verdenssamfunnet • evne og vilje til å anerkjenne på tvers av kulturskiller • trygge i egen kultur • tar opp i kulturen det som gagner • gir slipp på det som stenger for utvikling

19. Klasse 9B la frem planen i kommunestyret, med en egenprodusert power - point – presentasjon. • Den ble og presentert og gitt i gave til HM Kong Harald som besøkte Kautokeino i forbindelse med grunnstein-nedleggelse på det nye Vitenskapsbygget 11. juni

20. Resultatet • Forplikte alle som jobber med barn og unge – de lager virksomhetsplaner med utgangspunkt i oppvekstplanen • Opprette en egen enhet for barn og unge i kommunen – samle ressurser – se helheten – fange opp ting tidlig • Plassere ansvar • Samarbeid mellom private og offentlige

21. Likestilling mellom kjønn • Jenter og gutter skal ha de samme muligheter til aktivitet, læring og valg av utdanning og yrke. Denne grunnholdningen bygger på respekt og likeverd mellom kjønnene, som i neste omgang hindrer trakassering og krenkende handlinger. • Manglende respekt og likeverdighet mellom mennesker, kan i ytterste konsekvens føre til voldshandlinger. Derfor blir det viktig å forebygge vold og overgrep gjennom å ta opp temaet, og gjennom informasjonsarbeid. Det er også viktig å lære barn og unge hvordan de kanaliserer og styrer sine følelser, slik at de ikke utsetter andre for overlast. For barn og ungdom er det også viktig at det finnes tiltak for voksne som utøver vold.

22. Unge lesbiske og homofile • Kautokeino kommune søker kontakt med andre samiske kommuner og utdanningsinstitusjoner for å lage en handlingsplan med sikte på å bedre levekårene for unge samiske lesbiske og homofile. Handlingsplanen må synliggjøre både det politiske og administrative ansvaret. Å gjøre tematikken synlig skal ansvarliggjøre og motarbeide diskriminering.

23. Samisk kultur og språk • Enhver familie har sin kultur og er en del av en større kultur – også det særegne som preger dagens Kautokeinosamfunn. Kultur er ikke statisk, men i stadig bevegelse, endring og utvikling. Dette er viktig å tenke på i barne- og ungdomsarbeid. Det er viktig å tenke over hva innholdet i vår kultur er, hvilke verdier kommer til syne? Hvilken kunnskap har vi om barn og unge – og hva vet vi for lite om?

24. Kulturen kommer til syne gjennom handling og den er ikke konstant, men i stadig utvikling. Den kulturelle forankringen gir et ståsted i livet for barn og unge, men tradisjonene må også kunne utsettes for kritikk og forhandlinger om hva som skal gjelde og i hvilken grad de er med på å fremme et godt oppvekstmiljø for barn.

25. Kulturbærere og kulturbyggere er viktige. Gjennom samhandling bygger vi kultur. Det tradisjonelle og moderne hånd i hånd gir en livskraftig kultur. • Kautokeino kommune har et særskilt ansvar for å utvikle samisk språk innenfor alle felt som omfattes av kommunens virksomhet. Språk er nøkkelen til emnekunnskaper, til samfunnets koder, til arbeidsmarkedet og til tankeutveksling med andre mennesker. Joik og duoddji er en levende uttrykksform i samfunnet, og har sin plass blant annet i kulturskolen.

26. Hvordan beskrive det kulturelle i en plan? • Spørsmål til alle i utviklingsverkstedene • Vanskelig å sette ord på – det bare er der • Hva er det samiske/kulturelle innholdet? i skolen kulturskolen barnevernet Det er det som binder sammen, og viser det særegne.

27. Helsestasjonen Mål: En helsestasjon for barn og unges utvikling – og en ressurs for foreldre. Innhold: En møteplass og en pådriver for å styrke foreldres/foresattes oppdragerrolle gjennom: • ordinære barnekontroller • samtalegrupper • foreldretreff • pappakvelder På helsestasjonen kan du møte helsesøster, lege og jordmor. Sentrale oppgaver: • Helsestasjonen samarbeider med andre tjenester, der det er nødvendig. • Dette kan f.eks være fysioterapi. • Det er klare rutiner for samarbeid mellom helsestasjon og skole/barnehage, PPT, barnevern og andre eksterne som f.eks barne- og ungdomspsykiatrien og psykiatrisk ungdomsteam (2.linjetjeneste). Du kan kontakte helsestasjonen i alle situasjoner, eksempelvis: • ved graviditet og barnekontroller • når du er bekymret for noe ved barnet ditt • når barnet har en funksjonshemming • når barnet har mange hjelpere, har du rett til å få en individuell plan • når barnet ofte kommer på kant med andre barn og voksne • når barnet ikke vil sove eller ikke vil spise • når ungdommen ruser seg, eller ved mistanke om rusbruk • for seksualopplysning Klistre inn ny hvert år…: • Tiltak 2007: • Helsestasjon for ungdom på Nuoraidsiida • Samarbeidsteam om individuell plan • Temakvelder for foreldre • Felles tverrfaglig plan for seksualopplysning/grensesetting der skole og helsestasjon samarbeider