Kenneth Stien Avdeling for arbeid og aktivitet NAV Hordaland

1. Ulvik 20.oktober 2009 Kenneth StienAvdeling for arbeid og aktivitetNAV Hordaland

2. NAV er tre reformer, ikke én Organisering NAV Pensjon Helse- refusjoner Arbeidsprosesser Regler/lovgivning Kompetanse IKT

3. Automatisk frikort • Brukeren betaler egenandel 2. Samhandlere sender krav om oppgjør • NAV samler informasjon • om egenandeler fra • oppgjørskrav ene Forhåndsbetaling fra pasient NAV Helse-tjeneste-forvaltning Apotek / bandasjist Lege Pasient-transport Psykolog • Brukeren slipper å betale egenandel Privat lab / røntgen Poliklinikk 4. Frikort kommer automatisk i posten til brukeren ved oppnådd grense

4. NAV-KONTOR Selvbetjeningsløsning for pensjon • Norges beste selvbetjeningsløsning • Økt automatisering • Sentralisering av saksbehandlingsoppgaver (i et lite antall spesialenheter) • Brukerkontakt og veiledning ved 460 NAV-kontor • Informasjonsutveksling med private ordninger SPESIAL- ENHETER BRUKER SELVBETJENINGS- LØSNING KUNDESENTER

5. NAV er en innholds-, kompetanse og kulturreform.

6. Hvorfor gjennomføre en slik omfattende og komplisert reform i et av verdens rikeste og mest velutviklende land?

7. Klarer vi å holde folk i jobb? Sysselsettingsrater som andel av befolkningen mellom 16 og 64 år 1980-2008 Kilde 1980-2006: OECD Kilde 2007: Eurostat

8. Norske kvinner arbeider – og føder barn!

9. Sysselsatte og arbeidsledige Antall 1000 personer Kilde: SSB Kilde: EcoWin, SSB

10. Redusert sysselsetting?

11. Brutto arbeidsledighet september 2009 pr kommune Hordaland Bruttoledighet Fylket: 2,9% (Helt ledige 2,3%) Helt ledige og tiltaksdeltakere i % av arbeidsstyrken. Bergen Åsane Bergenhus Arna Laksevåg Årstad Fyllingsdalen Fana Ytrebygda 5% - 6% 4% - 5% 3% - 4% 2% - 3% 1% - 2% Under 1% Kilde: NAV

12. Prosentvis helt ledige sep.09 i forhold til arbeidsstyrken Hordaland – etter region

13. Prosentvis endring i antall registrerte ledige etter yrkesbakgrunn. August 2008 – august 2009.

14. Faktisk utvikling og prognoser for den registrerte ledigheten. Faktiske tall for perioden januar 1999-august 2009. Prognoser for perioden september 2009 – desember 2010.

15. Avgang kontra tilgang i arbeidslivet. 62-åringer vs. 22-åringer fra 1990 til 1994. Årskull (Antall fødsler) for disse. Innlagt differanselinje. (Differansen er her oppgangen fra det eldre til det yngre kullet) De blå søylene representerer 62-åringene i det relevante år. (Årskullene 1928-1932) De grønne søylene representerer 22-åringene i det relevante år, og er altså de som skal erstatte 62-åringene. (Årskullene 1968-1972)

16. Avgang og tilgang i arbeidslivet.62-åringer vs. 21-åringer de neste 5 år. Perioden 1946-1955 er valgt da disse går av med pensjon, eller vil gjøre det i de nærmeste årene. Perioden 1984-1993 er valgt da det er den omtrentlige gjennomsnittlige alderen for når ungdommen går ut i arbeid.

17. Yrkesaktive bak hver pensjonist

18. …og noen mener oljepengene løser problemet:

21. …behovene er ikke statiske Tidsdimensjonen • Konjunkturbestemt (kort sikt) • Strukturelle endringer (lang sikt) Arbeidsinnvandring har løst kortsiktige behov, men ikke de strukturelle utfordringer Kompetansedimensjonen • Trenger stadig mer høykompetent arbeidskraft, færre ufaglærte Demografien • Færre til å forsørge flere…

22. Arbeidsklemma Kortere arbeidstid Permisjoner Sykefravær Lengre ferie 100 Tidlig-pensjon Snitt 72,4 Opplevelser Uføre Levealder øker Pensjon Utdanning Yrkesdeltakelse -> 0 80 Unge Yrkesaktive Eldre

25. 72 000 hordalendinger går ikke til jobben på en vanlig dag – hvor mange av dem kan mobiliseres til arbeidslivet? I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: I arbeidsstyrken: 255 000

26. Begrepene funksjonsevne & arbeidsevne • Fokusskifte: Fra diagnose over på arbeidssevne, mestring, muligheter og kompetanse • Nedsatt funksjonsevne innebærer ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne • I dag er det for mye oppmerksomhet om de forhold som hindrer arbeidsdeltaking og for lite om de muligheter som nesten alltid er tilstede.

27. Sykefravær Hordaland diagnoser4. kvartal 2008 – antall tilfeller der diagnosen har vært brukt • Allmenne og uspesifiserte lidelser 3198 • Sykdommer i fordøyelsesorganene 3649 • Hjerte/kar sykdommer 1597 • Muskel/skjelett lidelser 19036 • Rygglidelser 5724 • Nakke, skulder, armlidelser 4289 • Andre muskel/skjelett 9023 • Sykdommer i nervesystemet 2281 • Psykiske lidelser 6795 • Lettere psykiske lidelser 3410 • Angst/depressive lidelser 3057 • Andre psykiske lidelser 328 • Sykdommer i luftveiene 10460 • Svangerskapssykdommer 2569 • Annet 5134

29. IA – avtalen: • Delmål 1: sykefravær • Delmål 2: rekruttere personer med redusert funksjonsevne • Delmål 3: Øke den gjennomsnittlige avgangsalder • Kvalitetsprisen 2009 gikk til Vaksdal kommune: • Systematisk arbeid forankeret blant ledere, tillitsvalgte, ansatte og politikere har gitt et systematisk arbeid med gode resultater. På to år gikk sykefraværet ned med 20 % • Oppnådd gode resultater gjennom å synliggjøre medarbeidere, lytt til innspill og tilrettelegge for den enkelte.

30. Hva handler dette om: • MOTIVASJON • Mennesker med nedsatt funksjonsevne er en viktig arbeidskraftressurs – flest mulig må få bruke arbeidsevnen sin • Arbeidsgiver er mer positiv når arbeidstaker selv ser på seg selv som en ressurs • MÅL • Hva må til for at jeg skal fungere på jobben? Husk, med relativt enkle midler kommer man langt. • VILJE • Individproblemer når folk skjuler at de har nedsatt funksjonsevne • Skal situasjonen bedres må den enkelte ta et ansvar – vær informasjonsbærer for løsninger • Tenk enkelt

31. SINTEF – vurdering av effekt. Hovedpunkter. • IA – virksomhetene har i stor grad fulgt opp avtalen. • Sykefraværet går ned i IA – virksomheter, størst nedgang i privat sektor, dernest i kommunal sektor. Ingen eller liten virkning i statlige eller fylkeskommunal virksomheter • I næringer med høy IA – andel har sykefraværet gått mer ned enn i næringer med lav IA – andel • Delmål 3 er innfridd som en konsekvens av godt arbeidsmarked. Livsfasepolitikk og fokus på seniorer er størst der det er flest seniorer, dvs. fylkeskommunal virksomhet.

32. SINTEF – vurdering av effekt. Hovedpunkter (2). • Samarbeidet mellom partene har økt • Avtalen har fordelingseffekter gjennom virkemidlene, med redusert sykefravær som resultat • IA – avtalen bør ha sterkere fokus på forebygging. • Forebygging av ustøting kan være mer lønnsomt enn å tilbakeføre folk i arbeide • Svekking av fokus på inkludering og forebygging vil bidra til høyere utstøting på lenger sikt • Potensialet i IA – avtalen er fortsatt stort • Behov for mer målrettet differensiert arbeide med sektor- og næringsspesifikke strategier på alle delmål • Også behov for differensiering på virksomhetsstørrelse.

33. Husk: • ”I spennet mellom 100 % stilling og 100 % fravær ligger det mange muligheter…” Fokus er å bruke disse mulighetene til beste både for den enkelte og for arbeidsgiver. Systematisk arbeid med forebygging gir som regel alltid resultat.

34. Altså; Vil vi om 10, 20 eller 50 år ha en samlet verdiskaping som bidrar til å øke velferden for enkeltindividene? Basert på historiske data og de perspektivprognoser som er lagt frem, ser det ut til at svaret er ja. Dette forutsetter imidlertid at folk ikke trekker seg ut av arbeidslivet stadig tidligere, og at vi klarer å øke sysselsettings­raten hos en raskt voksende innvandrerfolkning. Vi må samtidig sikre et arbeidsliv som er inkluderende.

35. Målet kan være klart, men løsningen kan være uventet