En robust vannkilde !

1. En robust vannkilde ! Råvannskvaliteten i inntaket svekkes lite av vær, vind og andre påvirkninger

2. Hva snakker vi om ? • Normal råvannskvalitet er meget bra: • Ingen E-coli / minimalt med koliforme bakterier • Fargetall < 15 mg Pt/l • Alle kvalitetskrav i drikkevannsforskriften oppfylt • Rentvannet alltid mikrobiologisk i orden • Desinfeksjon med klor og/eller UV • Aldri koliforme bakterier i rentvannet • Fullrensing (membranfiltrering / kjemisk felling)”unødvendig” !

3. Hva snakker vi om ? • Ekstreme påvirkninger svekker råvannskvaliteten: • Kraftig nedbør, utvasking av nedbørfeltene • Kraftig vind fjerner sprangsjiktet • Flom • Beitedyr i vannkanten KOMBINASJONER av dette • Alvorsgrader, hyppighet og varighet ? • > 10 – 100 E-coli pr 100 ml • Parasitter – hvor mange / hvor ”sinte” • Hvert år eller hvert 10.år • 1-50 dager (høsten ?)

4. Problemstillinger • Hva skiller de robuste vannkildene fra demindre robuste ? 2. Hvordan skal vi beskrive barrierene i kilder somnormalt er gode, men som svekkes i perioder med ekstreme forhold ? 3. Hvilket handlingsrom har vi for å sikrenødvendige barrierer, uten å bygge ut fullrensing for overflatevann der dette ellers er unødvendig ?

5. Verden var enklere før ! • Nedbørfelt, kilde og dypinntak • En barriere eller ingen barriere • Desinfeksjon • Klorering ga en barriere 1 + 1 = 2 ! Alt er OK !

6. Differensiert risikovurdering.Mer kompliserte sammenhenger ! • Nedbørfelt, kilde og dypinntak • Ikke alltid fullgod barriere, f.eks: 0,7 barriere ? • Kanskje ikke en barriere i det hele tatt ? • Desinfeksjon • Klor + UV gir 1 komplett barriere • Tilleggsbarrierer uten fullrensing ? • Bedre klausulering ? 0,4 barriere ? • Enklere filtrering ? 0,4 barriere ? 0,7 + 1 + 0,4 + 04 = 2,5 !

7. Råvannskvaliteten i Svartediket 2002 og 2004 !

8. Folkehelseinstituttet om Svartediket og epidemien ”Ingen hygienisk barriere er 100% sikker til enhver tid, det er alltid forhold som kan føre til at den svikter. Derfor krever regelverket at det skal være minimum to hygieniske barrierer. På ett eller annet nivå må man si at hver av barrierene er sikre nok. Videre er det også slik at det kan finnes forhold som på et tidspunkt ikke har vært ansett som en hygienisk trussel, men som ny kunnskap og nye erfaringer viser at man må sikre seg mot. Det å sikre at vannverket har tilstrekkelige hygieniske barrierer må derfor være et kontinuerlig arbeid hvor man hele tiden er forberedt på å møte ”nye” trusler. I Bergen fungerte antakelig Svartediket som en god nok hygienisk barriere i nesten 150 år, men da den første barrieren sviktet i august/september i fjor, hadde man ikke den ønskede barriere nummer to mot cyster av Giardia. Derfor ble smitten spredt videre.”

9. Sammenlikning Gullfjellet (Bergen) og Glitre (Drammensreg.) Glitre 1995 - 2004

10. Likheter • Ingen bosetting i nedbørfeltene • Fargetall < 15 mg Pt/l • Normalt lavt innhold av bakterier • Beiting i begge nedbørfelt Glitre 1995 - 2004

11. En robust vannkilde: Glitre i Drammensmarka 360 m.o.h.

12. Forskjeller • Lite robust ! • Lite magasin / grunne inntak • Lite vegetasjon / hurtig utvasking • Meget robust ! • Skog og ”innelukket” område • 111 mill m3 magasin 24 mill m3 årlig avrenning • Inntak – 30 m Glitre 1995 - 2004

13. Liknende problemstillinger ! • Jonsvatnet Trondheim: • Normalt < 2 E-coli • Kraftig nedbør sommer 2002: E-coli > 20 • Trondheim innfører beiterestriksjoner • Stølsvatnet for IVAR: • Normalt null E-coli • Høsten 2004: 12 uker med E-coli, tidvis > 20

14. Aktuelle forbedringstiltak for lite robuste kilder ! • Beitedyr og utvasking om høsten blir ”Røykteppe” • Indikasjoner på andre forurensninger forsvinner ! • Bedre klausulering: • Inngjerding mot beiting, særlig nær vannet • Saltslikkesteiner og utsetting av dyr lenger vekk • Totalt beiteforbud --- ofte vanskelig og kontroversielt • Tilsyn og overvåking av dyr (GPS-sender !) • Enkel vannbehandling • Trådfilter 99% parasittreduksjon, ref. England • Andre filtreringsmetoder En utfordring for SINTEF, modell primærrenseprosjektet foravløp: Mye tilleggssikkerhet for lave kostnader !

15. Mjøsa: Hamar (HIAS) inntak på 160 m dyp.Avvik = råvann med innhold av TKB / E-coli

16. Mjøsa: Hamar (HIAS) inntak på 160 m dyp.

17. Hvorfor skjer det en viss forverring ? • Utvasking og utslipp fra landbruket ? • Kloakkrenseanlegg Lillehammer, Moelv, Brumunddal, Hamar • Klimaendringer ? • Annen flomsituasjon i Mjøsa ?

18. Norsjø: Skiens inntak på 50 m dyp.Temperaturvariasjon over åretSommer:Sterk lagdeling Vinter: Svak lagdelingVår og høst: Ingen lagdeling

19. Svak lagdeling om vinteren.Avkjøling og oppvarming betyr vanntransport fra overflaten til dypet, med det skjer stort sett sakte.

20. Utvikling mot fullsirkulasjon i november.Raske svingninger på 50 m dyp.Vanntransport til dypet kan skje raskt !

21. Til debatten ! • Hvilke ekstremsituasjoner skal vi dimensjonere for ? • Gjentaksintervall / alvorsgrad osv • Hvordan skal vi beskrive barrierer som vanligvis er gode ? • Tallfeste hver barriere i % ? • Når forkaster vi en barriere fullstendig ? • Hvilket handlingsrom har vi uten fullrensing • Skjerpet klausulering / beiterestriksjoner osv • Enkel vannbehandling / filtrering osv