1 / 20

ORDKLASSER

ORDKLASSER. Janne Bondi Johannessen Universitetet i Oslo. Hvorfor lære ordklasseterminologi?. Klare å slå opp i ordbøker og forstå hva som står der. Forholde seg til normerte regler (kontrasten mellom da og når fins bare for konjunksjonene, ikke for adverbene).

arsenio-hood
Download Presentation

ORDKLASSER

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. ORDKLASSER Janne Bondi Johannessen Universitetet i Oslo

  2. Hvorfor lære ordklasseterminologi? • Klare å slå opp i ordbøker og forstå hva som står der. • Forholde seg til normerte regler (kontrasten mellom da og når fins bare for konjunksjonene, ikke for adverbene). • Forstå noe om språkets byggesteiner (like viktig som å kunne noe om biologiens byggesteiner eller geologiens byggesteiner osv.).

  3. Ordbokseksempler fra Norsk-engelsk ordbok (W.A.Kirkeby, Kunnskapsforlaget) • 1. Føresubst road conditions • 2. Førevt carry, transport • 3. Føreadv before

  4. ORDKLASSER Som er brukt i GREI-spillene og analysene

  5. Ordklasser

  6. Konjunksjoner Termen underordnende konjunksjoner vil bli brukt om subjunksjoner. (i) Du må kaste guffe på heksa, så hun blir en frosk. (ii) Selv om han er gal, er han grei. (iii) Straks han er ute, er han snill som et lam. (iv) Jeg liker henne fordi hun er pen. Sideordnende konjunksjoner: Og, eller, men, for, pluss …

  7. som og enn • Vi følger Referansegrammatikkens klassifisering av som og enn: • - som og enn er underordnende konjunksjoner når de innleder setninger: • Kom som du er! • Hun var en annen enn jeg trodde. • - ellers er de preposisjoner • Jeg falt som en stein. • Jeg er høyere enn deg. • I setningen nedenfor er som dermed konjunksjon i det første tilfellet og preposisjon i det andre: • Jeg har lest en bok som er like stor som et kjøleskap.

  8. Artikler og pronomener • Artikler: • Det var et helt år • Det amerikanske tennisidolet bommet skikkelig. • Pronomener: • Hun avsluttet sin karriere. • Så du en mann? • Hun løp seg sliten • Inviterte de bare deg eller alle?

  9. Eksempler: substantiv og verb

  10. Eksempel: artikkel, adjektiv og substantiv.

  11. Eksempel: pronomen, verb, adjektiv og substantiv

  12. Norsk referansegrammatikk • Ordklasser: • Substantiv • Verb • Adjektiv • Pronomen • Determinativ • Preposisjon • Adverb • Konjunksjon • Subjunksjon • Interjeksjon

  13. Lukkede og åpne ordklasser • Åpne ordklasser • Mange ord i hver • Produktive • Leksikalske ord • Lukkede ordklasser • Få ord i hver • Ikke produktive • Grammatiske ord • Når to beskrivelser skiller seg fra hverandre, er det oftest i de lukkede ordklassene; de har færre medlemmer og er vanskeligere å beskrive helhetlig

  14. Kriterier for ordklasse i NRG • Ord med bøying • Substantiv • appellativer (bestemthet, tall) • --> -proprier (sem./synt. likhet) • Verb (tempus) • (men kanskje ikke hjelpeverb) • Adjektiv (tall, bestemthet, genus, grad) • Pronomen (kasus) • Determinativ (genus, tall) • Possessiv (genus, tall) • Demonstrativ (genus, tall) • Kvantorer (genus, tall)

  15. Kriterier for ordklasse i NRG, forts. • Ord uten bøying • Preposisjoner (kan stå som kjerne i en utfylling etter verb, substantiv, adjektiv) • Med utfylling: på gården, fra kemneren • Uten utfylling: skrudde lokket på • Adverb (kan stå i midtfeltet, mellom finitt og infinitt verb, evt. Først i en substantiv- el. adjektivfrase) • Du skal bare gjøre som jeg sier • Han hadde nesten gjort det • Bare en liten bit • Ikke helt pålitelig • Subjunksjoner, konjunksjoner, interjeksjoner

  16. Forskjeller NRG -GREI: Konjunksjoner og subjunksjoner • NRG: • Konjunksjoner • Subjunksjoner • Skolegrammatikk, GREI: • Konjunksjoner (sideordnende) • Konjunksjoner (underordnende) • Selv om, da, straks, at, som, å? • Innleder leddsetninger

  17. Forskjeller NRG - GREI:Adjektiver, adverb og preposisjoner • NRG • Adjektiver (gradbøyes) • Adverb (gradbøyes ikke) • Preposisjoner (alle lokative ord) • Skolegrammatikk og GREI: • Adjektiver (kan brukes attributivt til substantiv) • Adverb (modifiserer verb eller adverb) • Preposisjoner (småord uten bøying) • Noen eksempler: ofte, ikke, på, inn…

  18. Hva med nye, sammensatte ord? • Sammensatte ord dannes produktivt i norsk • For å sette ord på nye begreper • For å lette kommunikasjonen • Bleieskiftarbeider, kikkehullsoperasjon, dataspill • Torsdagsdelen (av GREI-kurset), ordklassegjennomgåelsen (i GREI-kurset), grammatikkursleksa • Hvilken ordklasse og hvilke grammatiske trekk har sammensatte ord?

  19. Sammensatte ord - forskjellige typer • Eksosentriske sammensetninger • Har ikke kjerne • Sursøt, blågul, mor-barn-(forhold) • Endosentriske sammensetninger • Har modifikator og kjerne • Kjernen bestemmer som regel de grammatiske egenskapene: • Bok, databok • Telefon, dørtelefon, billedtelefon • Pistol, vannpistol, lekepistol

  20. Sammensatte ord, forts. • I gamle sammensetninger bestemmer ikke nødvendigvis etterleddet: • Løvetann (løvetanner, løvetenner?) • Jordmor (jordmorer, jordmødre?) • livmor (livmorer, livmødre?) • hestehov (hestehover, hestehøver?) • Men noen ganger er også nye ord selvstendige i forhold til opphavet: • Post, *poster, e-post, e-poster • Nett, nettet - Internett, *Internettet

More Related