Mor Go`hjertas barnehage

1. Mor Go`hjertasbarnehage Årsplan 2010

2. BARNEHAGEN Mor Go´hjertas barnehage er en av 4 barnehager i Akerselva barnehageenhet. Vi er en 9 avdelings barnehage fordelt på 2 hus med til sammen 124 barn. Vi er en stor og sammensatt personalgruppe både når det gjelder alder, utdannelse og nasjonalitet. ÅPNINGSTID Kl 7.30-17.00 ÅRSPLANEN En årsplan er pålagt i Rammeplan for barnehager, og har flere funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale til å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen. Årsplanen bygger også på virksomhetsplanen for Akerselva barnehageenhet 2007-2010, som er tilgjengelig i begge barnehager og på nett. Kalenderen inneholder noe av det vi jobber med og er opptatt av, gir dere oversikt over viktige datoer som planleggingsdager, festdager og frister for innlevering av lapper før de store høytidene. GRUNNSYN Barnehagens pedagogiske grunnsyn bygger på en humanistisk tenkning som legger vekt på et positivt menneskesyn: Vi møter det enkelte barn i forhold til deres forutsetninger, og tar oss tid til det de er opptatt av. Vi ser hvert enkelt barn som særegent, at det har ressurser og er skapende. Vi ser på leken som barnas viktigste læringsarena. Vi vil at alle barn skal oppleve medvirkning, mestring og inkludering. KOMPETANSEHEVING BLANT PERSONALET Vi ønsker å ha en engasjert personalgruppe og har derfor disse tiltakene for å utvikle kompetanse: Avdelingsmøter hver uke Personalmøter ca 1 gang pr måned Veiledningsgrupper Fagmøter og kurs Planleggingsdager Brukerundersøkelser Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABf2) som er et samarbeid mellom bydel Sagene og Høgskolen i Oslo Litt av hvert

3. Vi i Mor Go`hjertas barnehage ønskerå ha en god og konstruktiv dialog med foreldrene om barnets trivsel, læring og utvikling. Vi ønsker å få dette til gjennom: Daglig kontakt mellom personalet og foreldre ved bringing og henting. Skriftlig dagsrapport på hver avdeling som synliggjør dagens aktiviteter. Foreldrekaffe/suppe ca to ganger i året. Startsamtale i løpet av de første ukene barnet er i barnehagen. Foreldresamtale om det enkelte barn. Foreldremøte om høsten og eventuelt et på våren. Dugnad hvor foreldre, barn og personalet utfører arbeidsoppgaver i barnehagen. Barnehagen har et arbeidsutvalg og et samarbeidsutvalg. Arbeidsutvalget (AU) består av en forelder/foresatt fra hver avdeling. AU kan arrangere for eksempel juletrefest og sommerfest i barnehagen Samarbeidsutvalget (SU) består av to representanter fra AU og tre representanter fra de ansatte. Det skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU er med på drøftninger om barnehagens årsplan og godkjenner denne. Gjennom deltagelse i AU og SU sikres foreldrene medvirkning på barnehagens samlede virksomhet. ”Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.” Barnehageloven § 1 Foreldresamarbeid

4. Januar 2010

5. Tirsdager og torsdager er klubbdager. Målet for klubbene er å bli kjent med flere barn og voksne, og skape felleskapsfølelse for hele huset. Hver klubb utarbeider en detaljert plan. Barna er med på å bestemme navn på klubbene. Barna går på den samme klubben hele året. 1- årsklubben: født `08 2- årsklubben: født `07 3- årsklubben: født `06 4- årsklubben: født `05 5- årsklubben: skolestarterne 1-årsklubben Her setter vi fokus på grovmotoriske aktiviteter. Fagområde: Kropp, bevegelse og helse. 2- årsklubben Her setter vi fokus på at barna skal oppleve glede ved musikk og bevegelse. Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet. 3- årsklubben Her setter vi fokus på barnas fantasi ved bruk av eventyr, rim og regler. Fagområde: Språk, kommunikasjon og tekst. 4- årsklubben Her setter vi fokus på matematikk ved å tilnærme oss matematikkbegrepet på ulike nivåer. Fagområde: Antall, rom og form. 5- årsklubben Her setter vi fokus på utfordrende motoriske aktiviteter, og vil la barna eksperimentere og samtale om fenomener I den fysiske verden. Vi ønsker å skape nysgjerrighet og vitebegjær før skolestart. Fagområde: Natur, miljø og teknikk. Klubber

6. Februar 2010

7. Alle barn er forskjellige og befinner seg i ulike stadier i utviklingsprosessen. Alle barn skal møtes i denne prosessen og gis utfordringer i forhold til egen utvikling. Dette stiller store krav til personalets kunnskap, kompetanse og holdninger. Personalet skal fungere som støtter og hjelpe barna med å takle gode og vanskelige utfordringer. Planlegging av emner og temaer på avdeling skal være i tråd med barnegruppens utvikling og interesser. Temaene kan og skal derfor evalueres og endres kontinuerlig gjennom året, slik at oppleggene har en progresjon og fremstår som interessante for barna. Barn lærer best gjennom lek. Personalet må være oppmerksomme og deltakende i leken. Vi må kunne se hvor barna er, og hvilke utfordringer de er klare for. Voksne kan starte leker/prosjekter hvor barna har mulighet til å ta til seg lærdom gå inn i lek, eller styre leken mot et bestemt mål. ”Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalet må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål samt finne svar som barn kan være tilfredse med. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring.” Rammeplan Læring og utvikling

8. Mars 2010

9. Å leke er et mål i seg selv, og er barnas viktigste læringsarena. Å legge til rette for å fremme lek på avdelingen, er noe av det viktigste vi voksne kan gjøre for barna. Lek kan bearbeide følelser og erfaringer. Lek fremmer samarbeid og innlevelse. I lek bruker barna språket aktivt. ”Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har en egenverdi. Å få delta i lek og få venner er grunnleggende for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen.” Rammeplan Vi voksne må skape trygghet. Det er helt grunnleggende for at barn skal leke. Vi voksne skal være aktive i leken, men også vite når vi skal trekke oss tilbake. Vi voksne må inspirere og gi nye ideer til leken. Vi voksne må gi barna felles opplevelser, slik at de får en felles ramme for leken. Vi voksne må sette av tid til leken i planleggingen. Vi ønsker ikke at dagen skal bli overfylt av planer, og er fleksible i forhold til planer som er lagt. Det er viktig å gi barna tid til å leke, og la leken utvikle seg. Vi voksne ønsker ikke å avbryte god lek bare for å gjennomføre planlagte aktiviteter. Vi voksne prøver å skjerme leken. Dette gjør vi blant annet ved å dele i grupper og ha ulike lekestasjoner på avdelingen. Lek

10. April 2010Søndag 18. arrangerer AU karneval

11. Mai 2010

12. Vi i Mor Go`hjertas barnehage vil gi barna innsikt i ulike tradisjoner som er relevante for oss. Som en del av dette er det viktig at vi lærer oss å respektere både likheter og forskjeller. Vi vil speile det multikulturelle og multireligiøse samfunn som vi lever i og samtidig vise den norske kulturen som er preget av kristen tro og verdier og et humanistisk livssyn. Vi vil være et sted for mangfold, der vi sammen med barna undrer oss over, og samtaler om tro og livssyn. Vi markerer norske høytider som jul og påske, samt andre høytider og tradisjoner som er representert på avdelingene. I tillegg markerer vi internasjonal dag. I desember får vi tilbud fra Sagene kirke om kirkebesøk for de eldste barna. Dette er et valgfritt tilbud. I oppstart- og foreldresamtaler gis det rom for spørsmål, informasjon og synspunkter om dette temaet. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger verdier og holdninger. Religion legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. ” Norge har i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.” Rammeplan Etikk og livssyn

13. Juni 2010

14. Vennskap er inkluderende fellesskap Barna i Mor Go`hjertas barnehage er en sammensatt gruppe. Vi ønsker å være bevisst på våre holdninger, slik at gutter og jenter kan defineres som likestilte individer. • Vi ønsker å være en barnehage med et miljø hvor individer og kulturer møtes i respekt for det som er forskjellig. • Vi ønsker å stimulere barna til å bli nysgjerrige på andre mennesker og kulturer. • Vi ønsker å tilrettelegge slik at alle barn kan delta ut fra sine forutsetninger. • Vi ønsker at barna skal utvikle sosiale holdninger, som å hjelpe hverandre, ta hensyn til hverandre og lytte til hverandre. • Vi ønsker å legge til rette for at alle barna skal oppleve vennskap og kjenne hva det er å ha og være en venn. • Vi ønsker at barna gjennom vennskap skal utvikle empati.

15. Juli 2010

16. I denne perioden skal barn og voksne avvikle ferie. Sommer i barnehagen er litt annerledes enn resten av året. Vi slår sammen avdelingene og dagsrytme og rutiner endres noe. Dette gir mulighet for at voksne og barn på de ulike avdelingene blir bedre kjent og man kan ha mulighet til at ting skjer litt mer spontant. Vi utnytter sol og varme og leker mye med vann. På dager med få barn og nok voksne kan vi reise på turer i nærmiljøet. Vi sørger for at de som skal være i barnehagen om sommeren får et innholdsrikt og variert tilbud. I følge Rammeplanen skal barnehagen, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til 1. klasse og eventuelt Aktivitetsskolen (SFO). Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Vi i barnehagen har ansvar for at barna er så klare de kan for å møte overgangen til skole og Aktivitetsskole (SFO). Vi har et tett samarbeid med nærmiljøskolene, for å sikre kontinuitet og en smidig overgang. Rutiner for samarbeid mellom barnehager og skoler i bydel Sagene er under utarbeidelse, og er forventet ferdig innen neste barnehageår. Sommer Overgang bhg/skole

17. August 2010

18. De minste barna bruker kroppen aktivt i sin språkutvikling. Gjennom kroppsspråk og enkle lyder viser de hva de ønsker å formidle. Lydene går senere over til enkeltord før det utvikles til lengre setninger. Det er viktig at den voksne er oppmerksom på det barnet ønsker å uttrykke, og støtter opp om utviklingen av språket. Dette gjør vi ved å : Sette ord på hva vi tror barnet forsøker å si. Være språklig bevisste og gode rollemodeller. Være tydelige, bruke korte setninger og gjenta uten å rette. Kommunisere i barnets høyde. Gjennom ulike erfaringer barna gjør i hverdagen utvikler de det verbale språket. I hverdagssituasjoner som ved matbordet, når de kler seg eller skifter bleie. I lek både ute og inne. I samlingstund og ellers når vi bruker sang, rim, regler, forteller eventyr eller leser bøker. I aktiviteter som forming og drama. I vårt arbeid med barnas utvikling av språket bruker vi blant annet: Figurer for å illustrere handlingen i eks. et eventyr. Kroppen for å underbygge betydningen av et budskap. Språkgrupper ca en gang i uken, for de som trenger ekstra språkstimulering. Tegn til tale. ” Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesning og varierte aktiviteter som beskrevet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold.” ” En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale.” Rammeplan Språk

19. September 2010

20. Barn har et annet perspektiv på opplevelsesverdenen enn det voksne har, og det er også ulikt fra barn til barn.Dette forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet, samt mellom personalet og foreldrene. Personalet må være lydhøre for barnas uttrykk. Vi jobber for at: Barna i alle situasjoner skal oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og holdninger. Barna skal møte anerkjennelse for det de uttrykker, samtidig som vi støtter dem i å leve seg inn i andres situasjon og å ta hensyn. Barna skal ha mulighet til å påvirke egen hverdag i barnehagen. Barnets modenhet, alder og funksjonsnivå er utgangspunkt for graden av medvirkning. Barn og voksne skal ha tid og rom for samtale. De voksne er tilstede og ser hva barna er opptatt av. ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.” Barnehageloven §3 ”Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger.” Rammeplan Medvirkning

21. Oktober 2010

22. Vi ønsker at barna i Mor Go`hjertas skal få være mye ute. Det å være mye ute, få leke og bevege seg fritt, utvikler barnas motorikk og fantasi. Ute har leken stor plass. Her må barna bruke fantasien for å utforske og finne ting å leke med. Barnas selvfølelse utvikles i stor grad i det sosiale samspillet i leken. Balansere på en kant, lære å ta fart på husken, løpe, hoppe og klatre, leke med vann, ta på og grave i sanden, sykle, leke butikk og rope så høyt man bare kan – alt dette kan vi gjøre ute. I uteleken utvikler barna motoriske ferdigheter, får sanseinntrykk og sosiale erfaringer. Hver avdeling har minst en turdag i uka, da går turene alt i fra rundt i nærmiljøet til ut i skogen eller til sjøen. Vi er stolte av nærmiljøet vårt. Barnehagen ligger rett ved Akerselva, Voldsløkka er ikke langt unna, og grønne lommer er det mange av i nærheten. Vettene, barnehagens friluftsavdeling har en lavvo som står i Skar i Maridalen. De bruker den opp til 4 ganger i uka, og den blir også brukt av de andre avdelingene. ”Variert fysisk aktivitet både ute og inne er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. ” Rammeplan Uteliv

23. November 2010

24. Desember 2010

25. Gjennom dokumentasjon synliggjør vi barnas prosjekter og hverdag. Du finner dokumentasjonen på veggene og i hvert barns perm og skuff på avdelingene. Gjennom observasjon finner vi ut hvordan barna tenker og handler. Samtaler med barna er viktig. Observasjon legger grunnlaget for planlegging av prosjekter og temaarbeide. Sammen skaper og utformer barna og de voksne innholdet i barnehagen. Vi jobber systematisk med å vurdere arbeidet vårt for å kunne opprettholde god kvalitet på vår pedagogiske virksomhet og utvikle oss som en lærende organisasjon. Vi vurderer fortløpende og ved avslutning av hvert semester. Hele personalgruppen er med på vurderingsarbeidet Hva skal vurderes: Barnegruppa og det enkelte barns trivsel og utvikling Samspill barna imellom Mål for arbeidet i forhold til barn Barns erfaringer og synspunkter De voksnes væremåte og holdninger De syv fagområdene Hvordan skjer vurderingsarbeidet: Diskusjoner på avdelingsmøter Daglig kommunikasjon med foreldre og i foreldresamtaler Medarbeidersamtaler Samarbeidsutvalgsmøter Samtaler med barna Observasjoner . Dokumentasjon og vurdering

26. HUS 1 FAGLEDER: Eva Emilie Skaue eva.emilie.skaue@bsa.oslo.kommune.no BLÅMANN 18 barn 3-6 år Pedagogisk leder Beate Myrvold Stenshorne beate.myrvold.stenshorne@bsa.oslo.kommune.no Assistent Amir Bahonjic Assistent Emilie Pailhou TYRIHANS 18 barn 3-6 år Pedagogisk leder Åsa M. Knudsen asa.moberg.knudsen@bsa.oslo.kommune.no Assistent Sadia Sheik Assistent Marina Eriksson Assistent Frøydis Børsting VETTENE 14 barn 3-6 år Pedagogisk leder Ida M. Nilsen ida.nilsen@bsa.oslo.kommune.no Assistent Ruquyo H. Jimale Førskolelærer Jone Engødegård VESLEFRIKK 9 barn 1-3 år Pedagogisk leder Linn Boland linn.boland@bsa.oslo.kommune.no Assistent Vibeke Viken Assistent Ida Nilsson ASKELADDEN 14 barn 2-5 år Pedagogisk leder Ylva Bloch-Hoell ylva.blochhoell@bsa.oslo.kommune.no Støttepedagog Helene R. Øverli Støttepedagog Emil Stokke Fagarbeider Henriette Werner Fagarbeider Siw Ødegård TOMMELITEN 10 barn 1-3 år Pedagogisk leder Karina Danielsen karina.danielsen@bsa.oslo.kommune.no Assistent Badria Pallani Assistent Marianne Jensen Enhetsleder: Sissel Sønju-MoltzauTlf: 46823254sissel.sonju.moltzau@bsa.oslo.kommune.no