Prosjektleiar: Lars Nyre

1. Demokratisk offentleg samtale på Internett Prosjektleiar: Lars Nyre Redaksjon: Sverre Liestøl, Paul Bjerke, Egil G. Skogseth, Reidulf Botn, Heidi Fagna, Hilde Marie Braaten, Jørgen Furuholt, Reidar Kjæstad, Jane Elin Brattland, Åge André Breivik Medverkande institusjonar: Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet I Bergen. Program for kommunikasjon, IKT og medier (KIM), Norges forskingsråd. Avdeling for mediefag, Høgskulen I Volda. Institusjonen Fritt Ord

2. Minimumsjournalistikk Telefonradio på internett Stasjonen fanst berre på Internett. Her var det streaming av direktesendingar, informasjon om sendingane og prosjektet, og arkiv. www.demostasjon.net

3. Minimumsjournalistikk Produksjonsoversikt Demostation 1: Seks sendingar gjennom tre veker i april 2005. Berre ‘interne’ deltakarar. Folk ved HVO, UiB, Oslo, venner, familie. Demostation 2: Fem sendingar før og etter Stortingsvalget i september 2005. Metodisk rekruttering av deltakarar for å sikra god representasjon av folkesetnaden. Over 9 timar med offentleg debatt publisert på www.demostasjon.net. 89 deltakarar til saman. Ein redaksjonell stab på 11 personar.

4. Minimumsjournalistikk Eit sosiologisk eksperiment Dette var eit sosiologisk eksperiment, med vekt på å studera korleis tekniske konfigurasjonar og journalistiske prosedyrane fungerte. Kontrollerbare variablar: teknisk oppsett, webdesign, programplanar, redaksjonell førebuing. Uavhengige variablar: folks villigheit til å delta, diskusjonane direkte på lufta, oppfattingane av kva verdi deltakinga hadde. Demostation kunne berre læra oss noko om medieåtferda i eksperimentet sjølv!

5. Democratic Public Speaking on the Internet Kommunikasjon “Radio affects most people intimately, person-to-person, offering a world of unspoken communication between the writer-speaker and the listener. This is the immediate aspect of radio. A private experience. The subliminal depths of radio are changed with the resonating echoes of tribal horns and antique drums. This is inherent in the very nature of this medium” Marshall McLuhan (1964) Understanding Media, p. 299.

6. Democratic Public Speaking on the Internet Demokratisering “Radio is one sided when it should be two. It is purely an apparatus for distribution, for mere sharing out. So here is a positive suggestion: change this apparatus over from distribution to communication. The radio would be the finest possible communication apparatus in public life, a vast network of pipes. That is to say, it would be if it knew how to receive as well as transmit, how to let the listener speak as well as hear, how to bring him into a relationship instead of isolating him. On this principle the radio should step out of the supply business and organise its listeners as suppliers.” Berthold Brecht (1932) "The Radio as a Communications Apparatus"

7. Democratic Public Speaking on the Internet Prosedyrar foroffentleg åtferd In a public, as we may understand the term, (1) virtually as many people express opinions as receive them. (2) Public communications are so organized that there is a chance immediately and effectively to answer back any opinion expressed in public. Opinion formed by such discussion (3) readily finds an outlet in effective action, even against – if necessary – the prevailing system of authority. And (4) authoritative institutions do not penetrate the public, which is thus more or less autonomous in its operation C. Wright Mills, quoted in Habermas (1962) Bürgerliche Öffentlichkeit, p. 358.

8. Democratic Public Speaking on the Internet Reform av mediene “The essential need is the improvement of the methods and conditions of debate, discussion and persuasion. That is the problem of the public’ (1927: 208). “The final actuality of communication is accomplished in face-to-face realationships by means of direct give and take. Logic in its fulfilment recurs to the primitive sense of the word: dialogue. Ideas which are not communicated, shared, and reborn in expression are but soliloquy, and soliloquy is but broken and imperfect thought” (1927: 218). John Dewey (1927) The Public and its Problems

9. Minimumsjournalistikk Det typiske: ein serie av isolerte individ BBC London har eit timelangt program der borgarar stiller spørsmål til Mayor Ken Livingstone. Dominerande vert. John Lourdes. Mayor of London. Korte spørsmål, som dei får lange svar på. Lite samtale. Ingen kontakt mellom innringarane på lufta. Individuell atomisering.

10. Minimumsjournalistikk Demostation 1:grupper i Skype Seks program: Ytringsfridom Menn og kvinner Demokratisk radio på Internett – er det mogeleg? Studentkultur Medieforsking og sosial endring Utanlandsstudier/musikk Me hadde to samtaleformat: “Saksorientert debatt” og “kvardagsleg samtale”.

11. Minimumsjournalistikk Demostation 2:Ei kjede på telefonen Fem program: Fornøyd? Der du bur Sofavelgaren Mediekjøret Tomme løfter? Me hadde ingen reglar for samtalestilen.

12. Minimumsjournalistikk Redaksjonen Ansvarleg redaktør Redaksjonssekretær Produsent Programvertar Moderator Teknikar Webmaster Åge André Breivik, Lars Nyre, Jørgen Furuholt

13. Minimumsjournalistikk Programvertane Skaffa seg oversyn over dagens tema. Finn ut ein del om deltakarane. Ha gode spørsmål klar på førehand Introdusera deltakarane. Ro deg ned! Få deltakarane til å slappa av. Gi deltakarane stort rom til å få uttrykt sitt syn. Vera ein ‘guide’ for samtalen/debatten. Seia fint farvel til alle deltakarane. Heidi Fagna

14. Minimumsjournalistikk Deltakarane Demostasjon hadde eit gjennomsnitt påover 4 minutts taletid pr. deltakar. Avslappa samtalestil. Stort rom for personleg initiativ, som blei brukt. Lange debattar. Gode argument frå borgarane.

15. Minimumsjournalistikk Lite nervøsitet “Eg var ikkje så nervøs som eg ville vore hvis eg skulle være med på ein riksdekkande stasjon, det er heilt sikkert. Sidan eg visste det ville vera færre lyttarar så var det mykje meir avslappande, og derfor blei dette opplegget for konversasjon ganske kjekt. Det var ikkje så mange folk som kunne halda deg ansvarleg.” - Kvinne (37)

16. Minimumsjournalistikk Positiv til eksperimentet “Eg synest det er strålande at vanlege menneske får ein sjanse til å seia det dei meiner offentleg og muntleg”. - Mann (68) “Det er ekstremt verdifullt for demokratiet at det finst folk som er genuint interesserte i å utveksla synspunkt og meiningar i den offentlege sfæren. Fordi då har du eit ynskje om dialog, og ikkje om å vinna eit slag”. - Kvinne (37)

17. Minimumsjournalistikk Rettferdig representasjon i Demostasjon 2 To hovudtypar av deltakarar: Den vanlege borgaren Den profesjonelle talaren Rekrutteringsinnsatsen: Staben rekrutterer deltakarar på epost og telefon. Dette er ein stor jobb. Søkjer størst mogleg likebyrdigheit i representasjonen av borgarane. Det kan vera ‘generelt’, ‘innvandrarar’, ‘kvinner’, etc.  

18. Minimumsjournalistikk Fordelingsplan

19. Minimumsjournalistikk Resultatet

20. Minimumsjournalistikk Minimumsjournalistikk • Produsera alle programma direkte på lufta. Dette gir produsentane mindre innflytelse og deltakarane større innflytelse. • Anerkjenna talestilane i dagleglivet. Det gjeld å vera ein breidt tilgjengeleg treningsplass for offentleg åtferd. • Gjera redaksjonen så anonym som råd. Då vert det meir tid og merksemd til samtalen. • Rekruttera deltakarane aktivt. Alt anna ville vore urealistisk I den noverande mediesituasjonen.