Urbanisering

1. Urbanisering SGO1001 – våren 2005 Per Gunnar Røe

2. Byer er viktigere enn noensinne • Nesten halvparten av verdens befolkning bor i byer • De store byene er sosiale, økonomiske og kulturelle sentre • De største byene har bruttonasjonalprodukt på størrelse med nasjonalstater • De utviklede landene er svært urbaniserte, mens mange perifere og semi-perifere land har en svært høy urbaniseringstakt • Man (FN i 1996) regner med at 5 milliarder mennesker vil bo i byer i 2025 (80% i perifere og semi-perifere land)

3. Byenes rolle i organiseringen av det økonomiske og sosiale liv • Byers mobiliserende funksjon (effektive steder for organiseringen av arbeidskraft, kapital og råmateriale, og for distribusjonen av ferdige produkter) • Byers kapasitet for beslutningstaking (konsentrasjon av politisk og økonomisk makt) • Byers generative funksjon (steder for interaksjon og konkurranse, som fremmer innovasjon, kunnskap og informasjon) • Byers transformerende kapasitet (befolkningens størrelse, tetthet og variasjon gir et mangfold av livsstiler og atferdsmønstre)

4. Bygeografi • Bygeografi er studiet av byer og byregioners utvikling verden over, særlig med hensyn til likheter og forskjeller mellom og innenfor byer • Bygeografer er dessuten interessert i årsakene til de mønstrene og regularitetene de finner • Derfor er bygeografer også opptatt av de samfunnene som opprettholder byene (byenes økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske kontekst)

5. Sentrale begreper • Urbanisering: Byers demografiske vekst, samt andre kvalitative og kvantitative endringer • Bysystem: Et gjensidig avhengig sett av byområder i en gitt region • Byform: Byers fysiske struktur og organisering (arealbruk, byplan og bebygd miljø) • Byøkologi: Den sosiale og demografiske sammensetningen av bydeler og nabolag • Urbanitet: Den levemåten byene fostrer, som gir seg utslag i distinkte holdninger, verdier og atferdsmønstre • Urbanisme:

6. Urbanitet • Bestemte dannelsesformer og væremåter som er karakteristiske for bybeboere • Håndteringen av tilfeldige møter, interaksjoner og relasjoner med mange mennesker • Aksepten av forskjellige verdier, preferanser og levemåter • Sennett/Pløger: Man må lære å omgås som fremmede for hverandre, og samtidig utveksle forskjellige former for meningsfull kontakt og omgang

7. De første byene

8. Forklaringer • Et jordbruksoverskudd stort nok til å brødfø arbeidere utenfor jordbruket • En overbefolkning som presset folk til marginale områder og over i andre næringer (handel, religion eller forsvar) • Endringer i sosial organisering (grupper som kunne kreve inn penger, innføre skatter og kontrollere arbeidskraften på religiøst eller militært grunnlag) • Framveksten av elitegrupper som bygde palasser, arenaer og monumenter for å framvise makt og status • Spesialisering av ikke-jordbruksrettede aktiviteter (byggearbeid, håndverk, administrasjon, presteskap, militærvesen, osv)

9. Middelalderens europeiske byer • Kirkelige sentre eller universitetssentre(St. Andrews, Cambridge og Trondheim) • Festningsverk (Italienske festningsverk på åsrygger og franske festningsbyer) • Administrative sentre – for den øvre delen av det føydale hierarkiet (Köln og Winchester)

10. Byvekst før industrialismen • Framveksten av handelskapitalisme ga byvekst (på 13-1400-tallet) • Utvidet handelskapitalisme, og økonomisk og sosial reorganisering som følge av protestantisk reformasjon og vitenskapens framvekst (14-1600-tallet), endret byene • Renessansens reorganisering, sentralisering av makt, nasjonalstatsdannelse og begynnende industrialisering ga ny vekst • Kolonisering utvidet det Europeiske bysystemet og etablerte kolonibyer • Framvekst av perifere byer som på grunn av sin lokalisering ble bindeledd mellom land og regioner

11. Byenes betydning for industrialiseringen • Store mengder arbeidskraft • Transportnettverk • Den fysiske infrastrukturen av fabrikker, lagerbygninger, butikker og kontorer • Forbrukermarkeder

12. Framveksten av den industrielle by • Urbanisering, ikke av militære, politiske, kirkelige eller merkantile årsaker, men for å samle råvarer og for å produsere, samle og distribuere fabrikkproduserte varer • Eksempler på industribyer som ble verdensbyer (der en stor del av verdens viktigste politiske, økonomiske og kulturelle aktiviteter ble styrt): • Manchester:15 000 i 1750, 70 000 i 1801, 500 000 i 1861 og 2,3 mill i 1911 • Chicago: Under 30 000 i 1850, 500 000 i 1880, 1,7 mill i 1900 og 3,3 mill i 1930

13. Imperialisme og perifer urbanisering • Europeisk imperialisme førte til etableringen av nye innfallsporter (gateway cities) • Kolonibyer ble etablert som sentre for administrasjon, politisk kontroll og handel: • Kolonibyer (Mumbai) anlagt for å tilfredstille kolonimaktens behov (seremonielle plasser, kontorer, depoter, plantasje representanter, regjeringsansatte, soldatleire og boliger for kolonimakten) • Eksisterende byer (Delhi) som fikk betydning for kolonimakten • Koloniarven kan også leses i bygninger og byplaner (kopier av vestens byer, ikke tilpasset lokale klimatiske, sosiale og kulturelle forhold)

14. Studier av bysystemer • Studier av regionale bysystemer (sentralstedsteorien) • Studier av nasjonale systemer (hierarki er vanlig) • Studier av globale systemer (globalt hierarki og arbeidsdeling) • Karakterisering av de største byene etter • befolkningsmengde (primatbyer) • funksjonell/økonomisk dominans (sentralbyer) • befolkningsmengde (over 10 mill) og nasjonaløkonomisk dominans (megabyer) • global betydning (verdensbyer)

15. Verdensbyer er steder for • ledende globale markeder for varer, produktutvikling, investeringskapital, valuta, verdipapirer og aksjer • ”clustere” av spesialiserte, avanserte og internasjonalt orienterte forretningstjenester (finans, regnskap, markedsføring, eiendomsutvikling og jus) • konsentrasjon av selskapers hovedkvarterer (transnasjonale og nasjonale) • konsentrasjon av nasjonale og internasjonale hovedkvarterer for handels- og yrkesorganisasjoner • ledende og internasjonalt orienterte NGO’er og IGO’er • de internasjonalt sett mektigste media-organisasjonene, nyhets- og informasjonstjenestene og kulturtjenestene • terroristhandlinger, på grunn av deres betydning og synlighet

16. Urbanisering og urbaniseringsgrad • Halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder (men tallene er usikre) • Nord Amerika, der 77% bor i urbane områder, er det mest urbaniserte kontinentet (men forskjeller i bydefinisjoner gjør sammenligning vanskelig) • Urbaniseringstakten (byveksten) er imidlertid langt større i u-landene (befolkningsvekst og jordbrukssvikt på landsbygda er viktige årsaker) • Mange av utviklingslandenes storbyer vokser mellom 4 og 7% årlig

17. ”Norges tettbygde steder” (Myklebost 1960) • Folketetthet (vanskelig å skaffe informasjon) • Husavstand (maks. 50 m mellom husene) • Næringsstruktur (maks. 25% med hovedyrke innen jord og skogbruk) • Minste folketall (200 innb.) • Forstadsbegrepet (tettsteder som går i ett med eller ligger et lite stykke fra byen, men hvor minst 1/3 av befolkningen har arbeid i byen)

18. Overurbanisering i utviklingsland • Skjer i tilfeller der byer vokser raskere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger • Skyldes ”push”-effekter heller enn ”pull”-effekter • Fører til utviklingen av slumområder med dårlige bo-forhold og utilstrekkelig infrastruktur • Et typisk trekk er framveksten av illegal bebyggelse eller ”squatter settlements”

19. Deindustrialisering og reurbanisering i vesten • Deindustrialisering og negative agglomerasjonseffekter førte til desentralisering av arbeidsplasser og mennesker • De store byene hadde i en periode et netto befolkningstap til mindre byer og rurale områder • Globaliseringen av økonomien og veksten i postindustrielle aktiviteter har ført til ny vekst for storbyene (i tillegg til innvandring og ”baby-boom”-generasjonens betydning)

20. IKT’s rolle i den nye globale urbaniseringen • Spesialiserte urbane sentra kan utvide sin makt, sine markeder og kontroll til stadig mer avsidesliggende områder • Den økte hastigheten, kompleksiteten og usikkerheten knyttet til den globale økonomien krever en konsentrasjon av teknologisk infrastruktur og en kunnskapsbasert teknologikultur • Etterspørselen etter IKT er i stor grad drevet fram av veksten i de urbane markedene

21. ”Splintering Urbanism” – de nye bysystemene • Enklaver for utvikling av Internett og digital multimediateknologi • Teknopoler og ”clustere” for høyteknologisk innovasjon • Steder rettet mot utenlandske investeringer i produksjonsvirksomheter • Enklaver for internasjonale banker, finansnæringer og forretningsservice • Moderniserte enklaver i megabyer og større regionbyer i utviklingsland • Enklaver med ”sekundær-kontorer”, databehandling, e-handel og telefonsentraler • ”Spesialsydde” logistiske soner som flyplasser, eksport-rettede soner